Kapittel 5
- 5.1 Ernæring

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

5.1 Ernæring

5.2 Fysisk aktivitet

5.3 Seksuell helse

5.4 Rusmiddelproblemer

5.5 Vold og overgrep

5.6 Utfordrende atferd

5.7 Velferdsteknologi

5.8 Økonomi

Denne siden er knyttet til føringen Kommunen skal legge til rette for god ernæring for personer med utviklingshemming i Helsedirektoratets veileder. 

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om ernæring
God helse er knyttet til en rekke faktorer som kan påvirkes av det enkelte individ, familien og andre nærpersoner og skole, arbeid og samfunnsliv. Helse er også knyttet til kostholdet på mange forskjellige måter. Mat er en av de viktigste miljøfaktorene som påvirker helse og mange av disse effektene kommer etter lengre tid. Maten vår kan fremme god helse om den er sammensatt på en fornuftig og balansert måte og i henhold til de offisielle kostholdsrådene. Helse kan påvirkes negativt med et kosthold som for eksempel inneholder lite grønnsaker og grove kornprodukter og mye sukker og fett.

Du kan lese mer i artikkelen, Ernæring og helse for personer med utviklingshemming, og i artikkelen Utviklingshemming og ernæring: forskning. 

Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser ved klinisk ernæringsfysiolog Marianne Nordstrøm har laget en nettforelesning om helse- og ernæringsutfordringer hos personer med utviklingshemming. Filmen varer i overkant av 9 minutter.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om ernæring:

• Kommunen må sørge for kompetanse hos tjenesteytere og rutiner for opplæring.
• For å sikre god og forsvarlig ernæringsbehandling må virksomhetsleder sørge for gode rutiner for gjennomføring av ernæringsbehandlingen og tilstrekkelig opplæring av personalet.
• Virksomhetsleder må sørge for at tjenesten i det generelle forebyggende ernæringsarbeidet baserer seg på aktuelle retningslinjer, de generelle kostholdsrådene, samtykke og medvirkning.
• Bistand og tiltak for å endre vekt må gjennomføres i samarbeid med personen selv og under veiledning av fastlege, ernæringsfysiolog eller andre med kompetanse.
• For å identifisere personer med risiko for helseutfordringer knyttet til ernæring skal virksomhetsleder sørge for tilbud om vurdering av ernæringsstatus ved behov, som ved observert vektendring, et risikofylt kosthold eller når personen ber om det selv.
• Ernæringsutfordringer som krever spesielle tiltak skal tas inn i årlige kontroller hos fastlege, og legges inn i individuell plan.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer for ernæring listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om ernæring ? 
Helsedirektoratets veileder viser til egne kulepunkter hva som bør vurderes å kartlegge i arbeidet med ernæringstiltak. Disse punktene er fine å benytte som sjekkliste i arbeidet.

Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser ved klinisk ernæringsfysiolog Marianne Nordstrøm har laget nettforelesning om systematisk ernæringsarbeid i kommunale helse- og omsorgtjenester til personer med utviklingshemming. I nettundervisninger presenterer Nordstrøm hva et slikt arbeid er, og hva det innebærer. I undervisningen blir det forklart hva som er forskjellen mellom et helsefremmende ernæringsarbeid og ernæringsbehandling, og Nordstrøm går gjennom dette arbeidet i praksis. Nettundervisningen varer i 16 minutter,

Personer som også har cerebral parese eller andre muskellidelser, spisevansker og de med alvorlig eller dyp grad av utviklingshemming har økt risiko for å bli undervektige. Dette vil kreve spesielt ernæringstiltak med vekt på energirik mat, mat med rett konsistens for personer med tygge og svelgevansker og også mer krevende tiltak som sondeernæring. Helsedirektoratet har laget en nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. Denne ble oppdatert i mars 2022 og inneholder verktøy for å vurdere risiko for underernæring. Retningslinjen anbefaler verktøyet MST (Malnutrition Screening Tool). MST består av to spørsmål, ett om endring i vekt og ett om endring i matinntak.

Hovedproblemet er likevel at de fleste med utviklingshemming har høy risiko for å utvikle overvekt eller fedme. Arbeidet må inneholde forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme. Her finnes det nasjonale retningslinjer. Denne kan brukes i arbeid med personer med utviklingshemming med det forbehold at spesielle forhold knyttet til ernæringsutfordringer til gruppen som helhet ikke er spesielt behandlet i slike retningslinjer. Dette vil allikevel være nyttig verktøy og supplement til Helsedirektoratets veileder, Gode helse og omsorgstjenester.

En annen utfordring er også ensidig kosthold som blir næringsfattig og som kan gi helseutfordringer. Kartlegging av kosthold og risiko for feilernæring bør blant annet inn i saksbehandlingsrutiner i behandling av vedtak, og ved evaluering av vedtakene. 

Bergen kommune har arbeidet systematisk med ernæringsarbeid, og de har forankret arbeidet sitt i egen ernæringsstrategi. Ernæringsstrategien til Bergen kommune er en overordnet plan for hvordan ansatte i kommunen skal forholde seg til ernæring overfor personer med utviklingshemming. Den skal fremme en felles arbeidsprosess mot riktig og tilpasset kosthold for tjenestemottakerne. Hvert enkelt tjenestested har utnevnt en ernæringskontakt, noe som er i tråd med anbefalinger i Helsedirektoratets veileder. Kommunen har utviklet kurs og materiell både for personer med utviklingshemming og for ansatte. Du kan lese mer og finne videre lenker til arbeidet i artikkelen om ernæringsarbeidet i Bergen kommune.

Helsedirektoratet har utgitt Kosthåndboken, veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Der finner du informasjon om næringsstoffer og matvaregrupper, kosthold i ulike livsfaser, godt ernæringsarbeid etc. I boken ligger det også vedlagt ulike verktøy.  

I over 10 år har det vært klinisk ernæringsfysiolog i Sagene bydel, som blant annet er tilknyttet Tilrettelagte tjenester. Klinisk ernæringsfysiolog Kristine Nordkvelle utviklet et eget ernæringskartleggingsskjema i 2014 fordi det ikke var et tilpasset skjema for personer med utviklingshemming. Nytt av året er at skjemaet er forbedret, et arbeid utført sammen med kliniske ernæringsfysiologer i Sandnes kommune og USHT Agder. Du finner skjemaet i artikkel, Ernæringskartlegging av personer med utviklingshemming. 

I Tromsø kommune har de utviklet et opplæringsprogram for ansatte om ernæring og kosthold. De utviklet 14 leksjoner, der hver leksjon tar 5-7 minutter å gjennomføre. Les om arbeidet i artikkelen om ernæring på timeplanen, og i artikkelen vil du finne videre lenker til opplæringsprogrammet. 

Sagene frisklivssentral har laget korte videosnutter med matlaging. Videoene går igjennom noen grunnleggende tema om matlaging. Videoene er tenkt å kunne sees enkeltvis, eller i en serie. En kan bruke dem på personalmøter, møter med flere beboere eller i individuell veiledning og opplæring. Man kan ta en video som utgangspunkt for diskusjon og samtale- og man kan f.eks. se videoen om det å lage egg på ulike måter og så koke egg sammen. Les mer om arbeidet og videre lenker til videoene i artikkelen Veien til matglede. 

Karde AS har i prosjektet "Kom å se - så godt!" laget flere filmer som viser hvordan man lager mat. Oppskriftene i filmene er fra den lettleste kokeboka «Så godt». Matrettene er varierte og det vises hvordan man lager supper, ulike grønnsaksretter og salater, fisk og kjøttretter, desserter og bakst. Eksempler på hvordan lage sandwich, smoothie og dip er også med. I tillegg vises det hvordan man kan dekke og pynte bord. Filmene viser matlaging på et grunnleggende nivå og tempoet i filmene er langsommere enn i vanlige kokevideoer og hvert trinn i matlagingen vises tydelig.

For at personer med utviklingshemming skal kunne foreta egne informerte valg når det gjelder aktivitet og kosthold, er det ofte nødvendig å tilpasse informasjon og opplæring. Dette har Signo Vivo tatt på alvor ved å tilby kurs om ernæring og aktivitet til personer de gir tjenester til. Les om dette arbeidet i artikkelen om pilotprosjektet. Les om selvbestemmelse og beslutningsstøtte i nettressursen.

Det er viktig å være klar over de spesielle ernæringsutfordringer som er knyttet til spesifikke diagnoser som kan kreve spesialkunnskap. Kunnskap kan finnes ved de nasjonale sjelden sentrene Frambu og Sjelden. Det finnes også et eget nasjonalt kompetansesenter spesielt for barn med spisevansker.

Andre nettressurser
Helsedirektoratet har nasjonal faglig råd om ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten.

I NAKU sin kunnskapsbank er det et eget område om ernæring. Der finner du blant annet artikler, eksempler og filmer om temaet.

Vi har samlet et utvalg av ressurser i temaet ernæring i artikkelen Ernæring: litteratur, materiell og nettressurser.

Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser har informasjonsside om ernæring og utviklingshemming. På siden kan du lese om ernæringsarbeid på dagsenter, erfaringsutveksling om ernæringsarbeid fra et webinar, retten til helsefremmende kosthold og informasjon om læringsnettverk om ernæring og utviklingshemming.

E-læringer:

• Mat og trivsel, kurs for personer med utviklingshemming - Karde AS.
• Mat og trivsel - Karde AS.
•  Mat og trivsel, kurs for ansatte og støttepersoner - Karde AS. 
• Gode matvaner og nyttig mosjon -Karde AS
• Kurs i underernæring - USHT Hordaland og Helse Bergen.
• Lag god og sunn mat - Karde  AS.
• Selvstendig liv i eget hjem - Karde AS

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om ernæring?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder. Kapittel 3,9 i rapporten handler om å spise sunn mat. Fokusgruppen fortalte hva sunn mat er, og viste til eksempler på gode matvarer. Noen fortalte at de trengte hjelp til å planlegge og til å handle mat, og det var bra med veiledning og kostholdsplaner. Når noen spiser usunt er det viktig at personalet undersøker om noe er galt, og finne ut hvorfor personen spiser usunt. 

TV-BRA har laget en reportasje om Granli stiftelse som arbeider godt med kosthold og ernæring.