Kunnskapsbanken

Forskning viser at personer med utviklingshemming har begrensede sosiale nettverk og få nære venner. De er en høyrisikogruppe for å utvikle livsstilssykdommer. Det er også slik at voksne med utviklingshemming ofte har mere fritid enn andre, siden få er i arbeid og noen har ikke kommunale dagtilbud. Dette tilsier at fritidsaktiviteter kan være særlig viktig for livskvaliteten til personer med utviklingshemming (NOU 2016:17). 

Ansvarsreformens intensjon og politiske føringer 
Før ansvarsreformen foregikk store deler av livet innenfor rammene i institusjonene, dette gjaldt også kultur- og fritidsaktiviteter.

Målene i ansvarsreformen var at mennesker med utviklingshemming skulle gis et kultur- og fritidstilbud som var likeverdig med tilbudet til befolkningen for øvrig.

I etterkant av reformen ble det å sørge for fritid- og kulturaktiviteter en kommunal oppgave, både i offentlig regi og i regi av frivillige lag- og organisasjoner. Mennesker med utviklingshemming skulle så langt som mulig gis et integrert fritidstilbud, men særlig tilrettelagte tilbud kunne i noen tilfeller være aktuelt for å imøtekomme variasjon i ønsker og behov. Tiltakene for å oppnå dette handlet om informasjon til utviklingshemmede om fritidstilbudet, samt informasjon til lag- og organisasjoner om hvordan de kan legge til rette for at mennesker med utviklingshemming kunne benytte seg av ordinære tilbud. Tiltak i kommunen var tjenester som støttekontakt og transport (Meld St. 45 (2012-2013)). 

I NOU 2016:17 på lik linje vises det til stortingsmeldinger som sier noe om politiske føringer vedrørende fritid- og kulturtilbudet for mennesker med utviklingshemming: 

• I Meld St. 45 (2012-2013) frihet og likeverd fremgår det som en politisk målsetting å legge til rette for at alle, uansett funksjonsnivå, skal kunne delta på lik linje i ulike fritidsaktiviteter.
• Meld. St. 10 (2011-2012) Kultur, inkludering og deltaking er visjonen i kulturpolitikken å bidra til at alle har reelle muligheter til å delta, uavhengig av funksjonsevne, sosial og kulturell bakgrunn. Det understrekes at universell utforming og tilgjengelighet er viktige virkemidler.
• I Meld St. 26 (2011-2012) den norske idrettsmodellen viser til statens overordnede mål om "idrett og fysisk aktivitet for alle".  I dette ligger et ansvar for å legge til rette for idrettsdeltakelse for mennesker som kan oppleve barrierer, eller som i noen tilfeller trenger en form for tilrettelegging for å kunne være fysiske aktive. 
• I Meld St. 24 (2015-2016) Familien - ansvar, frihet og valgmuligheter  slår regjeringen fast at alle barn -uavhengig av foreldrenes økonomi- skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet. Kommunene, frivilligheten og staten gikk sammen i Fritidserklæringen om en felles innsats for å realisere målsettingen. Les mer om fritidserklæringen i pressemelding fra regjeringen . 

Menneskerettighetene (CRPD)  
FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 30 slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre, og at tiltak skal iverksettes for å sikre lik tilgang. I artikkel 19 slås det fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmulighetene. Det skal sikres tiltak for å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gjøre full bruk av denne rettigheten, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet. Les mer om menneskerettigheter i området CRPD i kunnskapsbanken. 

Status
Selv om det er politisk målsetting å legge til rette for at alle -uansett funksjonsnivå- skal kunne delta i ulike fritidsaktiviteter, så har personer med utviklingshemming et mer begrenset kultur- og idrettstilbud enn resten av befolkningen. Både integrerte og segregerte tilbud er mindre varierte enn til befolkningen forøvrig. Levekårsundersøkelser viser at fritiden ble "taperen" etter ansvarsreformen. Etter tusenårsskiftet er det en gradvis forbedring.

Årsak til avstand mellom mål og dagens situasjon kan handle om manglende kunnskap om tilrettelegging av tilbud, fysisk utilgjengelighet, transportutfordringer, mangel på hjelpemidler, svakheter i støttekontaktordningen, samt ressurser og kapasitet hos foreldre.

Støtteordninger for en aktiv fritid kan være støttekontakt, avlastning, transport, hjelpemidler og utstyr, ledsagerbevis (NOU 2016:17). 

En del mennesker med nedsatt funksjonsevne er avhengig av ledsager for å kunne delta i ulike aktiviteter, med den konsekvens at de må betale dobbel billettpris/inngangsbillett på arrangementer og på reise med offentlige transportmidler. Økonomien vanskeliggjør deltakelse i aktiviteter på lik linje med andre i samfunnet. Ordningen med ledsagerbevis er ment å bøte på denne skjevheten. Ledsagerbevis utstedes til mennesker som har varige funksjonsnedsettelser (to-tre år), og som er avhengig av bistand. Der ordningen aksepteres gir den innehaveren rett til å ha med ledsager gratis på arrangementer. Les mer om ledsagerbevis i kunnskapsbanken

Les mer om kultur- og fritidsaktiviteter i artikkelen; Kultur og fritid: Forskning.