Internasjonale studier viser at personer med utviklingshemming har mindre sosiale nettverk (Kilder i artikkel om utviklinghsemming og venner). Det er også slik at voksne med utviklingshemming ofte har mere fritid enn andre, siden få er i arbeid og noen har ikke kommunale dagtilbud. NOU 2016:17 påpeker at fritidsaktiviteter kan være særlig viktig for livskvaliteten til personer med utviklingshemming. 

Menneskerettighetene (CRPD)  
FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 30 slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre, og at tiltak skal iverksettes for å sikre lik tilgang. I artikkel 19 slås det fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmulighetene. Det skal sikres tiltak for å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gjøre full bruk av denne rettigheten, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet.

Statlige føringer om kultur og fritid
I NOU 2016:17 på lik linje vises det til stortingsmeldinger som sier noe om politiske føringer vedrørende fritid- og kulturtilbudet for mennesker med utviklingshemming: 

• I Meld St. 45 (2012-2013) frihet og likeverd fremgår det som en politisk målsetting å legge til rette for at alle, uansett funksjonsnivå, skal kunne delta på lik linje i ulike fritidsaktiviteter.
• Meld. St. 10 (2011-2012) Kultur, inkludering og deltaking er visjonen i kulturpolitikken å bidra til at alle har reelle muligheter til å delta, uavhengig av funksjonsevne, sosial og kulturell bakgrunn. Det understrekes at universell utforming og tilgjengelighet er viktige virkemidler.
• I Meld St. 26 (2011-2012) den norske idrettsmodellen viser til statens overordnede mål om "idrett og fysisk aktivitet for alle".  I dette ligger et ansvar for å legge til rette for idrettsdeltakelse for mennesker som kan oppleve barrierer, eller som i noen tilfeller trenger en form for tilrettelegging for å kunne være fysiske aktive. 
• I Meld St. 24 (2015-2016) Familien - ansvar, frihet og valgmuligheter  slår regjeringen fast at alle barn -uavhengig av foreldrenes økonomi- skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet. Kommunene, frivilligheten og staten gikk sammen i Fritidserklæringen om en felles innsats for å realisere målsettingen. 

I etterkant av NOU 2016: 17 er Meld. St. 8 (2022-2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming, utgitt. Den meldingen viser til CRPD, og skriver følgende: Personer med utviklingshemming har rett til å delta i kulturlivet og i fritids- fornøyelses- og idrettsaktiviteter på lik linje med andre. Retten til å delta i trus- og livssynsaktivitetar er omfatta av dette. Kulturaktivitetar, arenaer og innhald skal vere tilgjengelege for alle, og alle skal kunne delta på disse aktivitetane utan å bli hindra av fysiske forhold, omgjevnader, korleis tenesta er organisert, eller tekniske løysingar.

Et samfunn for alle 
Et samfunn for alle er tittel på regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser for perioden 2020 - 2030.  Strategien har viet et kapittel til området kultur og fritid. De viser til at uavhengig av funksjonsnivå så er en meningsfylt fritid sentralt for læring, mestring, helse og deltagelse i samfunnet, og alle skal ha like muligheter til en aktiv og meningsfylt fritid.

Innenfor kultur og fritid vil regjeringen (tekst hentet fra strategien):  

• Senke tersklene for deltakelse i kultur og fritidsaktiviteter. Personer med funksjonsnedsettelse skal ha samme mulighet til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter som befolkningen for øvrig.
• Bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelse har mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet.
• Fremheve betydningen av gode aktivitetstilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser i dialogen med frivillig sektor.  
• Tilrettelegge for et mer tilgjengelig kultur og fritidstilbud gjennom forenkling og digitalisering

Helse- og omsorgstjenesteloven
En av formålene og intensjonen i helse- og omsorgstjenesteloven(§1-1)  er å "sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre".

I forarbeidet til loven (Prop 91L 2010-2011) skrives det særlig om forebygging i omsorgssektoren. Forarbeidet påpeker at det er viktig at helse- og omsorgssektoren stimulerer til gode systemer som ivaretarhelsefremmende og forebyggende tiltak, som blant annet andre aktivitetstilbud og kulturtilbud. 

En måte å oppfylle formålet på er gjennom støttekontakt, som er en av tjenestene kommunen skal tilby (§ 3-2 nr. 6b). Alle kommuner har plikt til å ha en støttekontaktordning, samt å drifte og ansette den som skal være støttekontakt. Tjenesten skal skjønnsmessig vurderes ut fra personens ønsker og behov.

Les mer i artikkel, Støttekontakt: Lovverk og statlige føringer.

Støtteordninger for en aktiv fritid kan være støttekontakt, avlastning, transport, hjelpemidler, utstyr og ledsagerbevis (NOU 2016:17).

En del mennesker med nedsatt funksjonsevne er avhengig av ledsager for å kunne delta i ulike aktiviteter, med den konsekvens at de må betale dobbel billettpris/inngangsbillett på arrangementer og på reise med offentlige transportmidler. Økonomien vanskeliggjør deltakelse i aktiviteter på lik linje med andre i samfunnet. Ordningen med ledsagerbevis er ment å bøte på denne skjevheten. Ledsagerbevis utstedes til mennesker som har varige funksjonsnedsettelser utover 2 år, og som er avhengig av bistand. Der ordningen aksepteres gir den innehaveren rett til å ha med ledsager gratis på arrangementer.

Les om forhold som hemmer og fremmer deltakelse i artikkelen, Kultur og fritid: Forskning.