Kapittel 5
- 5.4 Rusmiddelproblemer

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

5.1 Ernæring

5.2 Fysisk aktivitet

5.3 Seksuell helse

5.4 Rusmiddelproblemer

5.5 Vold og overgrep

5.6 Utfordrende atferd

5.7 Velferdsteknologi

5.8 Økonomi

Denne siden er knyttet til føringen, Kommunen skal arbeide systematisk for å forebygge rusmiddelproblemer hos personer med utviklingshemming i Helsedirektoratets veileder. 

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om utviklingshemming og rusmiddelproblem
Personer med utviklingshemming som bor i leiligheter med lite eller ingen kommunal bistand er eksponert for alkohol og andre rusmidler på linje med den generelle befolkningen. Lett utviklingshemning, som utgjør om lag 80% av den totale gruppen av de med utviklingshemming, viser seg også å være en risikofaktor for rusbrukslidelser innenfor gruppen. Andre risikofaktorer som kan føre til problematisk bruk av rusmidler er:

• mann
• ung alder
• samtidig psykisk lidelse eller atferdsvansker
• personlighetstrekk med lav grad av angst
• høy grad av negativ tenkning
• impulsiv og spenningssøkende atferd
• andre i familien med rusmiddelbruk
• å bli utsatt for alkohol i svangerskapet
• temperament
• sårbarhet for sosialt press
• begrensede sosiale evner og manglende evne til å forstå de alvorlige konsekvensene som kan følge av rusmiddelbruk.

Studier viser at tobakk og alkohol er de mest brukte lovlige rusmidlene blant personer med utviklingshemming, og at cannabis er det mest brukte ulovlige rusmiddelet.

Det er kjent at utviklingshemmede har mindre tilgang til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), selv om de har like rettigheter i forhold til TSB som alle andre. Studier viser at hvis de først kommer inn i rusbehandling kan de ha negative erfaringer. Det er også funnet at personer med utviklingshemming oftere avbryter rusbehandling enn andre.

Les mer om dette i artikkelen Rus: Forskning. Der vil du også finne kildehenvisninger til forskningen det vises til overfor.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om å forebygge rusmiddelbruk. 

• Virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenesten for voksne personer med utviklingshemming skal sørge for kompetanse og etisk bevissthet knyttet til rusmiddelbruk hos tjenestemottakere.
• Ved bekymring knyttet til rus, må virksomhetsleder sørge for at tjenestemottaker får tilbud om hjelp.
• Personen må få tilbud om bistand ut fra sin situasjon (videre er det beskrevet om hva som bør kartlegges).
• Ved behov for videre utredning må tjenesten samarbeide med fastlegen, psykisk helse og rustjenesten og/eller ruskonsulent i kommunen.
• All behandling og støtte må ta utgangspunkt i personens individuelle forutsetninger,
• Behandlere og behnadlingsmetoder må tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og forståelsesvansker. 
• Behandlingen må ha et langsiktig perspektiv. 
• Flere tiltak i regi av både kommune og spesialisthelsetjeneste må på plass for å hjelpe tjenestemottaker ut av et rusmisbruk. (Se kapittel om tillitsskapende tiltak overfor tjenestemottaker som takker nei til nødvendig bistand.)
• Kommunen må sørge for tilstrekkelig praktisk bistand og opplæringstiltak i hverdagen.

Lovverk og sentrale føringer for å forebygge rusmiddelproblemer listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Les mer i kunnskapsbankartikkelen, Rus: Lovverk og statlige føringer.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om å forebygge rusmiddelproblemer? 
Helsedirektoratets veileder viser til eksempler på forebyggende tiltak i egne kulepunkter. Den viser også til elementer i en behandlings- og rehabiliteringsprosess. Disse punktene er fine å benytte i arbeidet.

I Haugesund jobber kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten tett sammen for å kunne gi et godt oppfølgingstilbud til personer med utviklingshemming og som også har et rusproblem. Les om erfaringene om samarbeidet om oppfølging av personer med utviklingshemming som har rusmiddelproblem. Du kan også lese om Ole Alexander M. Økland sine erfaringer med rusoppfølging fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. 

Helsedirektoratets veileder viser til at tverrfaglig ambulerende oppfølgingsteam. I kunnskapsbanken har vi en eksempelartikkel om oppfølging og behandling av et ACT -team til personer med utviklingshemming og rusmiddelproblem. Aktørene opplever at ACT-team fører til bedre dialog, samhandling, og oppfølging. De uttaler at de kjenner hverandre og har lav terskel for å ta kontakt med hverandre. 

Psykologspesialist Kirsten Braatveit har kommet med råd for hvordan en kan tilpasse utredningen av rusmiddelproblematikk hos personer med utviklingshemming. Rådene baserer seg på forskning:

• Etabler et vokabular sammen med pasienten.
• Suppler med bilder.
• La pasienten snakke litt om hva han/hun kan om de ulike midlene.
• Snakk om rusbruk hos personer som pasienten kjenner.
• Utforske bruksmønster.
• Hent inn komparentopplysninger.

Les mer i artikkelen Rus: forskning. I artikkelen kan du også lese om kartleggingsverktøy som er validert for personer med utviklingshemming.

Prosjekt om utviklingshemming og rus. URO-prosjektet består av fem personer, tre av dem er eksperter. I prosjektet vil de snakke med menneske med utviklingshemming om rus og rusbruk, og legge til rette for selvbestemmelse og gode valg. Målet med prosjektet er at færre mennesker med utviklingshemming skal bruke rus på måter som skader dem selv eller andre. Dette kan du lese mer om i artikkelen på kunnskapsbanken. 

NAKU har tidligere laget filmer om temaet utviklingshemming og rus. Selv om det begynner å bli noen år siden filmene ble laget, så er det kunnskap her som er nyttig i dette arbeidet.

Andre nettressurser
I kunnskapsbanken har vi Rus som et eget område. Der kan du finne artikler, filmer og andre nettressurser.

I kunnskapsbanken har vi samlet en oversikt over nasjonale og regionale kompetansesentre innenfor feltene rus og psykisk helse.

Veiledere er et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten, de inneholder krav, forventninger og råd for hvordan man skal lykkes. I kunnskapsbanken har vi samlet veiledere vedrørende psykisk helse, rus og samarbeid.

E-læring:

• Helseoppfølging av personer med utviklingshemming - NAKU. 

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om rusmiddelproblemer?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder. Kapittel 3.11 i rapporten handler om alkohol og rus. Fokusgruppene fortalte om rus og om egne erfaringer, og de snakket også om forebygging. De viser til at ansatte kan veilede, eller hjelpe personene som har rusmiddelproblem slik at dem ikke tar for mye.