Miljøarbeidtjenesten gir i hovedsak tjenester til personer med lett til moderat utviklingshemming, og autismespekterforstyrrelser. Personene de gir bistand til, bor enten i selveide eller leide leiligheter. Ingen av leilighetene er tilknyttet bofellesskap. Dean Erik Andersen, vernepleier i Miljøarbeidtjenesten i Bydel Grünerløkka forteller at beboerne har stor grad av selvbestemmelse, noe som kanskje bidrar til at de også avlyser aktiviteter fra Miljøarbeidtjenesten.

- Det er ofte litt kjedelige oppgaver som beboerne trenger veiledning i, som rengjøring, ernæring og hygiene. Vi får ofte beskjed om at det ikke passer den dagen, og beboerne ønsker å utsette bistand til en annen dag, sier Andersen.

Bydelen opplevde at mottakere av helse- og omsorgstjenester gjerne ønsket besøk og kontakt, men ikke besøk for å utføre de kjedelige «må»-oppgavene.  

- Relasjonene ble også påvirket av at når vi kom på besøk, ble personal oppfattet som krevende og relasjonen utviklet seg i en negativ retning. Samhandling ble forbundet med krav istedenfor hyggelig samvær, sier Andersen.

Så kom løsningen med digital avstandsoppfølging i hjemmet. Digital hjemmeoppfølging innebærer bruk av videoskjerm til veiledning og bistand i stedet for å komme fysisk på besøk. Ansatte logger seg inn i programvaren, og tjenestemottaker må godkjenne ved å slå på kameraet. Under Koronapandemien prøvde de ut denne velferdsteknologien, ved bruk av programvaren Dignio. Miljøarbeidtjenesten fikk tips om digital hjemmeoppfølging fra fagkonsulent for velferdsteknologi i Bydelen.

- Velferdsteknologi var etablert i hjemmesykepleien, men ikke i tjenesten til personer med utviklingshemming. Det ønsket vi å gjøre noe med, forteller Andersen.

At velferdsteknologi implementeres i tjenesten til personer med utviklingshemming er i tråd med Helsedirektoratets veileder om gode helse- og omsorgstjenester. En av anbefalingene i veilederen er at, Kommunen skal legge til rette for bruk av velferdsteknologi for personer med utviklingshemming. 

Vurderinger før oppstart av digital hjemmeoppfølging
Miljøarbeidtjenesten startet med digital hjemmeoppfølging som et prøveprosjekt. De vurderte hvilke oppgaver som kan utføres digitalt.

- Vi gjennomgikk de oppgavene vi yter hjelp til for å vurdere hvilke av dem som kan passe å gi bistand digitalt gjennom videoskjerm, og hvilke oppgaver vi må være fysisk tilstede for i leiligheten deres, uttaler Andersen.

De vurderte også hvem digital avstandsoppfølging kunne fungere for, og hvem som kan ta teknologien i bruk. Andersen forteller videre at det ligger et samtykke fra personene selv før igangsettelse av denne velferdsteknologien.

- Det er viktig at de som mottar tjenesten er samtykkekompetente til å ta imot denne typen tjenester. Forstår de hva dette betyr, og samtykker de til å benytte skjerm, er noen av de spørsmålene vi stilte, samtidig som vi også hadde samarbeid med pårørende, forteller Andersen.

Før oppstart kontrollerte bydelen bruken av denne velferdsteknologien opp mot lovverk knyttet til makt og tvang

- Dette er ikke overvåkning! Personene må selv slå på kameraet. Det er direkte-strømming, og ingen filer lagres. Alt stoppes når kameraet slås av, påpeker Andersen.

Opplæring til ansatte og personer med utviklingshemming
Før de startet, fikk Andersen opplæring i programvaren sammen med fagkonsulent for velferdsteknologi. Han har utvidet tilgang slik at han kan gi tilgang til andre. Deretter ga de opplæring til alle ansatte før de introduserte velferdsteknologien til tjenestemottakerne og deres pårørende.

Det startet med at bydelen skaffet iPads som de låner ut til beboerne, men programvaren fungerer også nå som app og kan installeres på smarttelefoner/android telefoner. Andersen påpeker at dette har vist seg å fungere bra. Det er enklere å ha direkte tilgang til Dignio via telefon enn å må være avhengig av en ipad.

Avdelingsleder i Miljøarbeidtjenesten, Miriam Weldingh Nohre Lund tilfører at en av utfordringene med digital oppfølging er at personer som mottar tjenester ikke har digital kompetanse.

- Manglende datakunnskaper hos personer med utviklingshemming er en utfordring som vi har tatt på alvor. Vi har gitt opplæring i bruk av smarttelefon og iPad, forteller Andersen.

Erfaringer av å benytte digital hjemmeoppfølging
Digital hjemmeoppfølging kan føre til mer fleksible tjenester.

- Digital oppfølging åpner opp for større fleksibilitet i tjenesten for å kunne tilpasse seg brukernes behov med tanke på dager og tidspunkter bistand skal gis. Tjenester gitt via velferdsteknologi kan inneholde alt fra hjelp til personlig hygiene, renhold, støttesamtaler, medisinsk oppfølging, støtte i overgangsprosesser og generell struktur i hverdagen, sier Lund.

Andersen forteller om en person med utviklingshemming som de tidligere besøkte om morgenen for å gi opplæring og bistand i tannpuss. Nå mottar vedkommende veiledning gjennom digital hjemmeoppfølging.

- Dette har medført at en oppgave som tidligere tok en time, inkludert kjøring til og fra, nå tar fem minutter. Han slipper også å vente på oss, sier Andersen

Mer opplevelse av selvstendighet

- Han sier selv at dette er kult og gøy, og han gir uttrykk for at han er mer selvstendig nå. Vi tror dette handler om at han slipper å ha noen inne hos seg på badet. Det er litt mindre inngripende via skjermen enn fysisk tilstede. Tannpuss har endret seg fra krav til noe positivt, sier Andersen.

Miljøarbeidtjenesten startet med å tilby digital hjemmeoppfølging for tannpuss en dag i uken, og var fysisk tilstede for resten av dagene. Nå har de utvidet digital hjemmeoppfølging til hver morgen.

- Tilbakemelding fra tannlegen er at tannhygienen er bedre nå, forteller Andersen.

Andersen forteller at i starten uttrykte pårørende bekymring over om personalet ikke skulle komme på besøk.

- Dette skal komme som et tillegg, og det betyr ikke at vi skal slutte å være fysisk tilstede. Hos noen vil ikke digital hjemmeoppfølging fungere heller, og det vil være behov for kun fysisk tilstedeværelse, understreker Andersen.

Lund sier det er viktig å understreke at digital oppfølging er "i tillegg til" og ikke "istedenfor" tradisjonell bistand. Samtidig kan digital hjemmeoppfølging noen ganger være en bedre løsning enn fysisk tilstedeværelse

- Spesielt i de tilfellene der vi har vansker med å komme i posisjon til hjemmebesøk. Bruk av digital hjemmeoppfølging må individuelt vurderes og tilpasses ut ifra ønskene og behovene til dem det gjelder, påpeker Andresen. 

Utvikling videre
I starten tilbød de digital hjemmeoppfølging til 2 personer, og er nå økt til 7 personer, som mottar helse- og omsorgstjenester og har digital hjemmeoppfølging fra Miljøarbeidtjenesten. Det totale antallet tjenestemottakere hos Miljøarbeidtjenesten er rundt 80 personer.

- Planen videre fremover er å utvikle dette videre. Blant personer med utviklingshemming er vi i gang med å prøve ut andre typer oppgaver, som handleliste, matlaging, påsyn av inntak av medisiner m.m. I tillegg er det stort fokus på å utvikle digital hjemmeoppfølging innenfor psykisk helse og autismespekterforstyrrelser, forteller Andersen.

Ved bruk av velferdsteknolog kan flere personer motta tjenester, og motta tjenester oftere.

- Et ønske for tjenesten og bydelen generelt er å ta i bruk velferdsteknologi. Dette kan gjøre det mulig for flere personer å motta bistand, og tjenesten kan potensielt yte bistand til brukere oftere enn i dag. For eksempel hvis en person trenger hjelp til å lese post, handle eller og ha kontakt med offentlige instanser. Ved å gi både fysisk og digital oppfølging kan tjenesten potensielt gi bistand flere ganger i uken, i motsetning til for eksempel oppfølging hver 14. dag, avslutter Lund.