Foto: (f.v.) Knut Iversen Foseide, Pedagogisk psykologisk rådgiver, Charlotte Hammerø, spesialergoterapeut barn og unge, Solveig Thormodsæter Ørjavik, spesialergoterapeut barn og unge, prosjektleder, Hans Christian Lange, koordinator for helse- og mestringsteknologi, Oddrun Marie Vassgård, spes.ped koordinator Årølia skole. 

Kommunen søkte om prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å innføre velferdsteknologi som en tjeneste på lik linje med andre tjenester og tiltak. Spesialergoterapeut for barn og unge og prosjektleder for Mestringsteknologi til barn og unge, Solveig Thormodsæter Ørjavik, forteller at ønsket om å ta tak i dette kom fra Ergoterapitjenesten for barn og unge. Gjennom erfaring og kontakt med familier opplevde de behov for å utvikle bedre systemer som var mindre personavhengige og tilfeldige, med bedre samhandling på tvers av sektorer, samt mer systematisk oppfølging av de som fikk teknologi.

- Erfaring fra tidligere prosjekt viste nødvendigheten av god forankring på tvers i kommunen og at alle aktuelle aktører fikk et eierforhold til tjenesten for at arbeidet skulle videreføres også etter prosjektslutt, sier Ørjavik

Det første steget Molde kommune tok var å opprette en tverrfaglig og tversektoriell arbeidsgruppe for prosjektet.

- Gjennom godt forarbeid før søknad om prosjektmidler ble aktuelle tjenester, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fagavdelinger, skole og ulike helsetjenester informert og involvert i prosjektet.

Prosjektledelse ble lagt til en ergoterapeut for barn og unge, i tillegg ble ytterligere en ergoterapeut for barn og unge, rådgiver fra PPT, koordinator for helse- og mestringsteknologi, og spesialpedagog fra barneskole med i prosjektgruppen.

- Prosjektets formål er å utarbeide tjenesteforløp med tilhørende fagprosedyrer for ansatte i kommunen. Vi ønsker å øke den generelle kunnskapen blant ansatte i helse og oppvekst, foresatte, barn og unge om muligheten som finnes i teknologi, forteller Ørjavik

Tverrfaglig tjenesteløp
Kommunen har gjennom systematisk arbeid basert på veiledning fra Helsedirektoratet og KS, utarbeidet et tverrfaglig tjenesteforløp med tilhørende fagprosedyrer for barnehager, skoler, PPT og ergoterapitjenesten.

- Det tverrfaglige tjenesteforløpet gir en oversikt over faser fra undring om et barn/ungdoms utvikling og behov, til teknologi er integrert og tatt i bruk som en del av hverdagen, sier Ørjavik

For å komme frem til hvilke roller og ansvar de ulike tjenestene i kommunen har, fikk de aktuelle instansene selv si hvilke oppgaver de kan ta ansvar for å følge opp.

- Dette har resultert i et godt samarbeid mellom instansene der rollene er tydelig avklart, understreker Ørjavik.  

Kartlegging av kunnskaps- og kompetansenivå
Gjennom kartleggingen av kunnskaps- og kompetansenivå i kommunen ble det avdekket svært ulik praksis og tilfeldige system. Dette samsvarte med opplevelsen ergoterapeutene for barn og unge hadde før prosjektet ble startet.

Prosessen med å forankre prosjektet, avklare oppgaver og utarbeide forløp og system endte med en avklaring av at ergoterapitjenesten er formidler av denne typen teknologi. Hovedårsaken til at kommunen landet på dette er muligheten ergoterapeutene har til å kartlegge aktivitetsvanskene til barnet/ungdommen både hjemme, på skolen, i fritiden og under avlastning.

- Fagprosedyrene for de ulike tjenestene skal sikre at oppfølgingen blir så lik som mulig uavhengig av hvilke fagpersoner som følger opp den enkelte, understreker Ørjavik

Kommunen arbeider også aktivt for å ha kompetente medarbeidere som kan gi familiene råd og veiledning om alle typer teknologi, for eksempel elektroniske talemaskiner og varslingshjelpemidler, for å legge til rette for utvikling, aktivitet og deltakelse.

Teknologi som en del av det tverrfaglige tjenesteforløpet
En viktig del av det tverrfaglige tjenesteforløpet er å vurdere om teknologi kan være til hjelp for barnet/ungdommen. Den som har kontakt med barnet/ungdommen/familien bør ta en aktiv rolle med å henvise videre til ergoterapitjenesten for vurdering, uavhengig av om man er ansatt i helsetjenester, skole eller PPT.

- I stedet for å gi informasjon og videreføre ansvaret for å ta tak i dette til andre, går det nå langt raskere fra et behov oppstår til kartlegging med vurdering kan starte. I praksis handler bruk av denne typen teknologi om å lage oversikt, innhold og struktur i hverdagen på en effektiv og hensiktsmessig måte, sier Ørjavik.

Felles for de som har bruk for teknologi til tid, planlegging og struktur er vansker knyttet til tidsforståelse, vansker med å starte og avslutte aktiviteter, høyt stressnivå ved usikkerhet om hva som skal skje, når, hvor og med hvem. Årsaken til disse vanskene varierer i stor grad og gjelder barn/unge med vansker innenfor nevroutviklingsforstyrrelser (ASF/ADHD), utviklingshemming, psykiske vansker osv.

- Kommunikasjonsferdighetene varierer fra fullt utviklet talespråk til forsinket talespråk, og til bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon.

Kommunen har valgt å benytte teknologi som lånes ut via Nav Hjelpemiddelsentral, MEMOplanner, MEMOtimer og andre kognitive hjelpemidler.

Foto: Nærbilde av MEMOtimer. 

- Det ble tidlig bestemt å sette søkelys på teknologi for å øke mestring av egen hverdag gjennom digital kalender og planleggingssystem, forteller Ørjavik.

Tidlig innsats
Ved oppstart av prosjektet var de fleste som ble henvist for teknologi fra 10 år og oppover, men i løpet av de årene de har jobbet med innføringen, har de beveget seg nedover i alder, og er nå også inn i barnehagen.

- Vi opplever at barn ned i fireårsalderen viser positiv utvikling gjennom færre atferdsutbrudd, følger lettere beskjed fra hjelpemiddelet enn fra voksne, er bedre regulert gjennom dagen når de er bedre forberedt på det som skal skje, og får mulighet til å uttrykke seg og kommunisere. For skolebarn har det betydning å vite hvem man skal møte, hvor man skal være og hva man skal gjøre. Hvilken type informasjon den enkelte eleven har behov for, må kartlegges i samarbeid med eleven, påpeker Ørjavik.

Molde kommune opplever at fokus på tidlig innsats har stor betydning og er verdt å satse på. Opplevelsen av mestring og følelsen av å være forberedt på det som skjer, er viktig for barn i alle aldre.

I forbindelse med arbeidet med mestringsteknologi i Molde kommune har det blitt laget en film som forteller historien om én av de familiene i kommunen som har tatt i bruk helse- og mestringsteknologi for barn og unge. I filmen får du se hvordan teknologien blir brukt i det daglige, og vi får høre om hva dette har betydd for hele familien.

Teknologi har en positiv innvirkning i hverdagen
Også for ansatte i kommunen har teknologien vist seg å ha positiv innvirkning i arbeidshverdagen. Mange av de som har vansker med tid og struktur, har egne dagsplaner i skole og barnehage, ofte papirbaserte løsninger som kopier, laminerte ark og løse symboler.

- Dette er tidkrevende å planlegge og erfaringsmessig mer sårbart for endringer dersom den voksne som skal møte barnet blir syk, hvis rommet er opptatt eller det skjer uforutsette endringer på kort varsel, sier Ørjavik.

Molde kommune gjennomførte en spørreundersøkelse blant lærere. Den viste at overgang til digital kalender med mulighet for fjernredigering er tidsbesparende og gir rom til andre oppgaver. Undersøkelsen viste at hver lærer sparte i snitt 21 minutter per uke på planlegging av digital kalender og fjernredigering per elev. Det vil si en tidsbesparelse på ca. 14 timer per elev per skoleår. Omregnet i kostnad blir dette en besparelse på ca. 8000 kr.

- Barnet/ungdommen har fortsatt behov for og får fremdeles oppfølging fra voksne, men får muligheten til å styre egen hverdag, ha bedre oversikt og en fast informasjonskilde som er personuavhengig. I tillegg slipper de også unna en del mas både hjemme og på skolen, noe som fører til færre konflikter og følelsesutbrudd, understreker Ørjavik.     

Gevinstene for den enkelte ved å ha trygghet i egen hverdag kan vanskelig måles i kroner og ører. Det samme gjelder for foresattes opplevelse av at barnet/ungdommen er trygg og mestrer hverdagen mer selvstendig.

- For kommunen vil det ha effekt både for helse og oppvekst at barn og unge som vokser opp får mulighet til å være selvstendig der de kan og i større grad være sjef i eget liv, avslutter Ørjavik.

Molde kommunes tips til andre kommuner

• Forankre prosjektet/tjenesten på tvers av enheter og sektorer.
• Forankre på alle nivåer, fra de som møter familiene til toppledelsen i kommunen.
• Involver de ulike tjenestene i å utarbeide prosedyrer og forløp – ikke tildel roller og oppgaver uten involvering – skap eierforhold til arbeidet.

Molde kommunes tips til barn/ungdom/foresatte

• Etterspør teknologi.
• Beskriv utfordringene i hverdagen så konkret som mulig.
• Vær åpen for at teknologi kan være et hensiktsmessig redskap på veien til økt selvstendighet og mestring.

Foto: Spesialpedagog og gutt med talemaskin.