Velferdsteknologi beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologi omfatter teknologiske løsninger som anvendes av borgere som mottar velferdsytelser og som enten kompenserer eller støtter en nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan være hjelpemidler, forbruksgoder, boliginnretningsløsninger, undervisningsredskap, arbeidsredskap med mer. Velferdsteknologiske løsninger har både et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv. 

I filmen under, som varer i tre minutter, møter du Janita som benytter velferdsteknologi.

Velferdsteknologi kan bidra til at enkeltindividet får mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. Teknologien kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø. Begrepet velferdsteknologi fikk fotfeste etter utredningen NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Der defineres begrepet slik:

«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. I tillegg er det inkludert en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon i definisjonen.

Universell utforming som en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle, er en overordnet politisk målsetning (St.meld.nr. 40 (2002-2003)). Utforming av velferdsteknologiske løsninger må bygge på prinsipper for universell utforming. Les mer om universell utforming IKT i denne artikkelen.

Det er flere lovverk som er gjeldende ved bruk av velferdsteknologiske løsninger til personer med utviklingshemming som mottar helse- og omsorgstjener. Dette kan du lese om i artikkelen, Velferdsteknologi: Lovverk og sentrale føringer.

Ulike typer teknologi
NOU 2011:11 viser til ulike typer teknologi:

• Trygghets- og sikkerhetsteknologi. Handler om teknologi som skal bidra til trygghet og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er et eksempel innenfor denne gruppen.
• Kompensasjons- og velværeteknologi. Velferdsteknologi som skal bistå ved redusert hukommelse eller fysisk funksjonssvikt. I denne gruppen omfatter også bl.a. styring av lys og varme som bidrar til et mer komfortabelt hverdagsliv.
• Teknologi for sosial kontakt. Videokommunikasjonsteknologier som bistår i økt sosial kontakt omfattes i denne gruppen.
• Teknologi for behandling og pleie. Teknologi som bidrar til å mestre egen helse.

Implementering av velferdsteknologi
Vellykket implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er ikke et spørsmål om kun teknologiske løsninger, men i langt større grad hvordan teknologien innarbeides som verktøy i tjenestenes oppgaveløsning og at organisasjonen bygges rundt velferdsteknologiske verktøy (NOU 2011:11).

Forskning viser at i implementering av velferdsteknologi i tjenestene til personer med utviklingshemming så er det viktig at ansatte lærer seg å bruke teknologien. Høy brukervennlighet av teknologien minsker behovet for support (Ellingsen mfl. 2019) og vil lettere blir akseptert og benyttet (Isaksen mfl. 2017).

Hva sier forskning om velferdsteknolog til personer med utviklingshemming?
En undersøkelse av Isaksen mfl. (2017) viste at personer med utviklingshemming som benyttet velferdsteknologi opplevde økt mestring og mobilitet. Opplevelse av økt mestring bekrefter også studien av Ellingsen mfl. (2019), og personene i studiene opplevde også økt trygghet og økt medvirkning i hverdagen.

Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomført kunnskapsoppsummering om velferdsteknologi til personer med utviklingshemming. Oppsummeringen viser at nettbrett, smarttelefoner og MP3 kan bidra til økt deltakelse i samfunnet for personer med utviklingshemming. Arbeidsytelsen til personer med utviklingshemming kan øke ved bruk av assisterende teknologi som bærbar PC, nettbrett og smarttelefon. Det at elever eller studenter med utviklingshemming benytter mobil teknologi som for eksempel pc og nettbrett kan bidra til økt selvstendighet til å handle dagligvarer.

Les mer i artikkelen, Velferdsteknologi: forskning.

Eksempler fra praksis
I april 2018 åpnet Bærum kommune en egen visningsleilighet full av velferdsteknologiske løsninger som kan anvendes av personer med utviklingshemming. I artikkelen Emma MeDLiv – En leilighet for Mestring, Deltakelse og Livskvalitet kan du lese mer.

Sarpsborg kommune har lagt til rette for bruk av velferdsteknologi for personer med utviklingshemming. Ved Kløvningsten servicebase og bofellesskap brukes for eksempel ulike løsninger for alternativ og supplerende kommunikasjon, som WidgitGo og Minspeak. Les mer i artikkelen, Velferdsteknologi for økt deltakelse og selvbestemmelse.

I Miljøarbeidtjenesten i Bydel Grünerløkka gir de blant annet digital bistand og veiledning til personer med utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser (ASF) ved bruk av velferdsteknologi. Tilbakemeldingene er positive. I artikkelen, økt selvstendighet med digital hjemmeoppfølging, kan du lese om hvordan de har arbeidet.

Asker kommune satte i gang et styrings- og motivasjonssystem for flere brukere i 2014. Hver bruker hadde en egen plan med oppgaver og aktiviteter som skulle gjøres. De så at løsningen ikke var optimal og prøvde ut velferdsteknologiske løsninger som bruk av apper til ukeplaner og dagsplaner. De startet med kartlegging, og de målte hvor mye tid de ansatte brukte sammen med brukerne, hvor aktive brukerne var, grad av selvstendighet og mengden uønsket adferd. De så at brukernes aktivitet økte, ansatte brukte mer tid sammen med brukerne og brukerne ble mer selvstendige. Du kan lese mer om arbeidet i artikkelen, Selvstendig med teknologi.

Verktøy og materialer
Karde AS har gitt ut en veileder om velferdsteknologi og annen teknologisk tilrettelegging i boliger for personer med utviklingshemming. Veilederen har samlet opplysninger om teknologiske løsninger som kan bidra til hverdagsmestring i egen bolig for yngre mennesker med utviklingshemming. På bakgrunn av veilederen er nettstedet klok bolig utviklet. Du kan lese mer i artikkelen, Veileder og nettsted om velferdsteknologi og tilrettelegging i boliger. 

I området velferdsteknologi i kunnskapsbanken vil du finne e-læringer, artikler som baserer seg på forskning, eksempler fra praksis og annet nyttig informasjon om temaet.