Et av tiltakene i FN konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) handler om at personer med nedsatt funksjonsevne, på lik linje som andre, skal ha tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette er et av tiltakene for å nå målsettingen om selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder for personer med nedsatt funksjonsevne (Meld. st. 45. 2012-2013). Les mer om CRPD i kunnskapsbanken.

Velferdsteknologi i Norge
Velferdsteknologi-begrepet ble presentert spesielt i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. NOUen har blant annet et kapittel som handler om ny teknologistøtte og herunder velferdsteknologi. Velferdsteknologi sees primært ut ifra enkeltindividets nytteverdi, der velferdsteknologiske løsninger er sentrale hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne. Det pekes også på at «skal velferdssamfunnet virkeliggjøre verdier som deltakelse, uavhengighet, selvstendighet, verdighet og normalisering, forutsetter det sterk brukerinnflytelse og kontroll over egen livssituasjon»

NOU 2011:11 beskrev en definisjon på velferdsteknologi, og denne definisjonen er senere brukt i offentlige dokumenter. «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (s. 99).»

På bakgrunn av NOU 2011:11 utarbeidet Helsedirektoratet, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Rapporten skriver generelt om velferdsteknologi, om etiske og juridiske rammer for bruk av velferdsteknologi, ulike aktører og anbefalinger og tiltak.

Status og anbefalinger
St. Meld. nr. 40 (2002 – 2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, skriver at en gjennomgang viser at informasjons- og kommunikasjonsteknologi ikke er tilgjengelig for alle, og en av satsningsområdene de foreslår er lik tilgjengelighet til teknologi for personer med nedsatt funksjonsevne.

NOU 2016:17 På lik linje, viser til at det ikke finnes oversikt over i hvilken grad velferdsteknologi benyttes i tjenestene til personer med utviklingshemming. I NOUen var velferdsteknologi et av områdene det ble avdekket mangel på kompetanse i tjenestene til personer med utviklingshemming. Videre anbefaler den tiltak om å gi ansatte opplæring i bruk av velferdsteknologi.

Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, handler om hvordan samfunnet skal møte utfordringer knyttet til en stor andel eldre, og mer kompleksitet i tjenestene. Meldingen beskriver betydningen i å ta i bruk velferdsteknologi som et tiltak for å imøtekomme utfordringene. Meldingen viser til at regjeringen setter i gang et nasjonalt program for velferdsteknologi.

Helsedirektoratet utga veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, juni 2021. En føring i veilederen handler om velferdsteknologi, kommunen skal legge til rette for bruk av velferdsteknologi for personer med utviklingshemming. I denne føringen vises det til at kommunen må etablere et tverrsektorielt samarbeid for å bistå personer med utviklingshemming og deres pårørende i hensiktsmessig bruk av velferdsteknologi. Veilederen skriver videre at velferdsteknologi må inn i planlegging av overganger, og foreldre må tilbys veiledning knyttet til velferdsteknologi. Videre må virksomhetsleder sørge for kompetanse og opplæring hos tjenesteytere, juridisk avklaring av bruk, og ansvarsavklaring for drift og vedlikehold.

NAKU har utgitt en nettressurs med bakgrunn i denne veilederen. I nettressursen kan du lese mer om hvordan kommunen kan innfri krav og føringer i veilederen. 

Nasjonalt velferdsteknologiprogram og faglige råd
Programmet startet i 2014, og skal vare til 2024. Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet. Det overordnede samfunnsmålet for programmet er, Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging bidrar til god helse og mestring i befolkningen og bærekraftig samfunnsutvikling. Det består videre av underliggende samfunnsmål, og forskjellige tiltaksområder. Du kan lese mer på Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har utgitt nasjonalt faglig råd om, Velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Den inneholder 3 faglige råd til kommunene:

• Kommunen bør etablere ett eller flere tverrsektorielle tjenesteforløp for tildeling og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne
• Kommunen bør tilby velferdsteknologi i tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne for å fremme økt mestring av eget liv og deltagelse med andre
• Kommunen skal involvere barnet og familien i prosessen med kartlegging, tildeling og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Faglig råd for digital hjemmeoppfølging er under utarbeidelse, men her kan du se de opprinnelige anbefalingene om velferdsteknologisk løsninger i kommunene.

Helsedirektoratet har egen informasjonsside om Velferdsteknologi. På den siden kan du blant annet finne rapport om velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving.

Les mer om velferdsteknologi i kunnskapsbanken og på våre Temasider om helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgtjenester til personer med utviklingshemming.

Lovverk
Det er flere lovverk som er gjeldende ved bruk av velferdsteknologiske løsninger til personer med utviklingshemming som mottar helse- og omsorgstjener. Nasjonalt velferdsteknologiprogram har laget velferdsteknologiens ABC. Et av kapitlene handler om etikk, lovverk, informasjonssikkerhet og personvern. I heftet kan du lese mer om de viktigste lovene som regulerer helse- og omsorgstjenestene i kommune når det kommer til velferdsteknologi. Du vil også finne informasjon om personopplysningsloven i heftet.

Regler for bruk av inngripende teknolog til personer med utviklingshemming reguleres i Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. I Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 er det vilkår om at tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade. Dette kan du lese mer om i artikkelen, Tvang og makt: Lovverk og statlige føringer. I artikkelen kan du også lese om begrepene samtykke, samtykkekompetanse og motstand som er viktige begreper i lovverket.

Inngripende teknologi menes tiltak som sporings-, lokaliserings- og overvåkningsteknologi mv. samt begrensninger i personens alminnelige handle- og bevegelsesfrihet. Systemer som sender informasjon til tredjepart om pasienten uten at det initieres av personene selv (IS-10/2015).

I Rundskriv om kapittel 9 skriver de om begrepet inngripende. Rundskrivet viser til at hvis personen selv aktiverer varslingssystemet, som for eksempel trygghetsalarmer eller forskjellige typer kommunikasjonssystemet. Varslingssystemer som ikke varsler om forhold som handler om personen som for eksempel brannalarm, eller systemer som bare varsler personen selv, ikke er å anse som inngripende. Systemer som er inngripende handler om varslinger der personen foretar seg noe, som for eksempel står opp av sengen og det gis en tredjepart informasjon om dette (IS – 10/2015). Du kan lese mer om inngripende teknologi i Rundskrivet (IS 10/2015) eller i Velferdsteknologiens ABC.

Lovgrunnlaget for bruk av inngripende teknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester viser Rundskriv om makt og tvang (IS-10/2015) videre til rapporten, Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området (IS-2225).

Rettsgrunnlaget (tekst hentet fra rapporten (IS-2225)):

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6a
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6a gjør det mulig å bruke varslings- og lokaliseringsteknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester overfor personer uten samtykkekompetanse, forutsatt at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Beslutning skal fattes i form av enkeltvedtak.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6
Bruk av medisinsk teknisk utstyr for varsling er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6. Slike avgjørelser besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Beslutningen skal i disse tilfellene nedtegnes i pasientjournalen.

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, som gir hjemmel for å yte helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Det er gitt hjemmel for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi også for denne pasientgruppen, men det ser strenge vilkår for slik bruk.

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
I helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 er det gitt regler om bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. Reglene gjelder ved bruk av tvang og makt som ledd i tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6, og stiller strenge vilkår for når tvang og makt kan brukes, i tillegg til strenge krav til saksbehandling, kontroll og tilsyn. Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi vil normalt falle innenfor reglenes anvendelsesområde, det vil si at slik bruk forutsetter at vilkårene i kapittelet er oppfylt

Denne rapporten (IS-2225) beskriver også hva slags tjenester velferdsteknologi inngår i og om tildeling av tjenester.

I dette temaet kan man oppleve å stå overfor valg som innebærer etiske dilemma. Kompetanse på etisk refleksjon vil være viktig for å oppdage og løse disse dilemmaene. I Velferdsteknologiens ABC kan du lese mer om etikk og velferdsteknologi.

Nasjonal veileder, Gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, inneholder føringen om at, Kommunen skal sørge for at tjenesteyterne har kompetanse på etisk refleksjon. NAKU har laget nettressurs tilhørende Helsedirektoratets veileder. Kapittel 2.4 i nettressursen handler om etisk refleksjon og der vil du finne tekster som baserer seg på forskning, filmer, eksempler fra praksis og andre ressurser som kan benyttes i arbeidet med å innfri føringen med etisk refleksjon.