Bilde: Audgunn Vilhelmsen Nordberg -Galleri Lista Fyr

Dette er en av tre artikler i kunnskapsbanken om beslutningsstøtte. Artiklene er skrevet av Sølvi Linde, Sadeta Demic og Anita Gjermestad. 

De to andre artiklene er tekst om beslutningsstøtte og om modeller for beslutningsstøtte.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 
I menneskerettighetskonvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), er retten til å ta egne beslutninger og avgjørelser samt å bestemme selv, uavhengig av helse og funksjon, nedfelt som et grunnleggende prinsipp i konvensjonens artikkel 3.

Anerkjennelsen av at dette grunnleggende menneskerettslige prinsippet gjelder alle mennesker er en helt nødvendig forutsetning for realisering av alle menneskers rett til å ta egne beslutninger. 

Videre slår CRPD fast alle menneskers likhet overfor loven i artikkel 12. For beslutningstøtte innebærer dette:

• Rett til å anerkjennes som person med rettslig handleevne (rettslig subjekt)
• Rett til rettslig handleevne på lik linje med andre og på alle områder i livet  
• Rett til støtte til å utøve rettslig handleevne (støtte til å bestemme selv)
• Rett til beskyttelse for å hindre misbruk og utnyttelse
• Rett til å kontrollere egne økonomiske forhold

Les mer om CRPD. 

Beslutningsstøtte i norsk lovgivning
Beslutningsstøtte som begrep brukes ikke eksplisitt i norsk lovgivning, men noen lovverk har regler som kan tolkes som rett til beslutningsstøtte. De viktigste i denne sammenhengen er:

 Pasient – og brukerrettighetsloven:

•  § 3-1 rett til å medvirke i utforming av eget tjenestetilbud – her inngår også støtte til den enkelte i beslutninger om eget tjenestetilbud, så langt det er mulig.
•  § 3-1 2. ledd, tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker, og det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener.  Det forutsetter at tjenesteyterne aktivt utforsker hva som er personens vilje og preferanser. 
• § 3-5 rett til tilpasset informasjon i tråd med den enkeltes alder, modenhet, erfaring, kultur og språkbakgrunn. Dette innebærer rett til å få tilpasset informasjon i tråd med den enkeltes evner å forstå. Tjenesteyterne skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen
•  § 4. 1-6 konstant vurdering av samtykkekompetanse ved helse- og omsorgstjenester.  Dersom samtykkekompetanse bortfaller fordrer det at helsepersonell må forsøke å finne hva som er personens verdier, ønsker og preferanser. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra familie og pårørende.

Helse- og omsorgstjenesteloven:

•  §3-1, kommunen plikter å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle innbyggere herunder også personer med nedsatt funksjonsevne. Helse – og omsorgstjenester bygger som hovedregel på personens samtykke. Dersom personen med utviklingshemming er avhengige av støtte til å ta beslutninger kan slik støtte tolkes som nødvendig bistand for å kunne fremme sine valg og delta i beslutninger i eget liv.
• § 3-2, Kommunen skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. For de fleste personer med utviklingshemming er beslutningsstøtte nødvendig for å kunne delta aktivt i sin hverdag. Det kan handle om støtte til å utrykke sine meninger, til å formidle seg og at dette tolkes i lys av personens vilje og preferanse. 
• § 3-2 6. Loven påpeker også andre helse- og omsorgstjenester slik som personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Forskning om beslutningsstøtte viser at å ta valg og beslutninger er noe som læres gjennom å praktisere det. I lys av dette kan vi praktisk bistand og opplæring, slik det beskrives i loven, knyttes til læring, opplæring og trening på å ta valg og delta mer aktivt i beslutninger i eget liv. 

Hva sier Helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, om beslutningsstøtte? 
Kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming kan utøve selvbestemmelse. Størst mulig grad av selvbestemmelse i hverdagen fremmer den enkeltes personlige utvikling og god psykisk helse (Helsedirektoratet, 2021, s. 24). Alle trenger støtte til å lære og øve på å ta valg, en læring som fortsetter livet igjennom. En stor del av tjenesteytingen til personer med utviklingshemming i helse- og omsorgstjenesten handler om å legge til rette for at tjenestemottakerne får utøve selvbestemmelse og leve mest mulig i tråd med egne ønsker og behov. Det er virksomhetsleder sin oppgave å sørge for at tjenesteytere har kompetanse på å gi beslutningsstøtte.

I henhold til Helsedirektoratets veileder angis følgende områder for beslutningsstøtte i helse- og omsorgstjenestene:

• ved behov for beslutningsstøtte i dagliglivet,
• ved nye og endrede helse- og omsorgstjenester (brukermedvirkning),
• ved livshendelser og andre spesielle hendelser,
• ved identitetsspørsmål som for eksempel å leve i tråd med sin kjønnsidentitet, og i livsfaseoverganger.  

I veilederen nevnes følgende beslutningsstøtte verktøy; skriftlig informasjon med enkel og tilgjengelig tekst, video eller andre webbaserte verktøy.

Å ta beslutninger, ta valg og forstå store mengder informasjon kan være krevende og en barriere for beslutning. Veilederen peker på tre enkle spørsmål kan være til hjelp: 

• hva er alternativene
• hvilke fordeler og ulemper er mulige ved alternative
• hvor sannsynlig er det at personen vil oppleve noe ulempe 

Les også nettressursen, Temasidene om Helsedirektorates veileder. 

Bilde: Audgunn Vilhelmsen Nordberg -Galleri Lista Fyr