Sykling en viktig aktivitet
Av Jon A. Løkke, Sissel Lorentzen(1) & Gunn E. H. Løkke
Høgskolen i Østfold

En del utviklingshemmede kan ikke sykle på vanlige sykler (NFU). Akkurat hvor mange det er som ikke kan sykle på vanlig sykkel og hvor mange som kan lære å sykle med ekstra trening vet vi lite om. I USA regner man med at kun 10-12% av personer med Down syndrom vil lære å sykle. Hvor stor andelen utviklingshemmede med fysiske problemer som lærer å sykle vet vi også lite om.

Sykling er en aktivitet som barn lærer seg i tidlig skolealder, og i 5. klasse vil mange norske barn ha lov til å sykle på skolen. Det er nok sannsynlig at de barna som ikke kan sykle både vil føle seg utenfor og muligens også bli negativt stemplet av andre barn. Det er derfor grunner til å anstrenge for å lære å sykle.

Vilde Lorentzen (10 år) fra Moss er en jente med pågangsmot. I løpet av mindre enn 20 timer har hun lært seg å sykle på vanlig sykkel på tross av store fysiske problemer. Fra før hadde hun en tilpasset trehjulsykkel og tandemsykkel. Hun hadde dårlig balanse når hun syklet på tandemsykkel. Trehjulssykkelen begynte Vilde å like mindre og mindre – den så rar ut. Vilde trenger litt hjelp på skolen, hun ønsker imidlertid at hjelpen skal være slik at hun skiller seg ut minst mulig. Hun har gradvis blitt mer og mer opptatt av å ikke skille seg ut unødvendig.

På grunn av alvorlig epilepsi ble Vilde operert når hun var liten. Hun er nå fri fra anfallene, men en bieffekt av operasjonen er diplegi og neglekt på venstre side. Det innebærer at venstre side av kroppen i prinsippet er lammet. Lammelser som skyldes neglekt er svært vanskelig å behandle. Vilde har også redusert synsfelt på begge øyer, synet på venstre side er sterkt nedsatt. Hun snur kroppen for å få maksimalt synsfelt - noen ganger fører det til at hun kommer ut av balanse. Det er kanskje ikke rart at flere eksperter har gjettet på at Vilde nok ikke kom til å sykle på vanlig sykkel.

Vilde lærte seg for noen år siden å sykle alene på trehjulssykkel. Venstre fot ble festet med borrelås, men Vilde har ikke hatt hånden på styret når hun har syklet trehjul og tandem. I sommer har hun vært litt lei seg for at hun ikke har kunnet sykle som de andre jentene i gata. Hun har også gruet seg til 5. klasse når sykkelknappen skal tas.

Vilde har vært sterkt motivert for vanlig sykling og foreldrene ville prøve. Far kjøpte en brukt sykkel. De første forsøkene gikk ikke greit, pedalene kom i veien for beina og Vilde hadde ingen balanse uten venstre hånd festet. Hun veltet hele tiden. Problemet med pedalene ble rett og slett løst ved at de ble skrudd av. Nå kunne Vilde få fart uten pedaler ved å sparke fra med føttene. Hun fant raskt balansen etter at hun fikk festet den venstre hånden som ikke fungerer (se bilde). Gjennombruddet kom slik: En dag hadde Vilde glemt noe på skolen. Hun trillet sykkelen på skolen (skolen ligger etter en lang oppoverbakke), hentet det som var glemt og syklet ned bakken som er 700 meter lang. Nå ble pedalene satt på.

Med nyervervet balanse, festeteknikk for venstre hånd og plassering av føttene syklet Vilde omtrent umiddelbart. Den venstre foten blir tilstrekkelig presset ned av kroppsvekten til at den holder seg på plass. Vilde sykler nå uten særlig mange fall. Hun er svært fornøyd med egen innsats. En positiv bieffekt, dersom hun fortsetter å sykle, er at hun på sikt vil få såpass mye trykk på venstre arm at den kan stimuleres til å vokse.

Vilde sykler nå på tross av fysisk problemer. Hva kan læres av denne historien? Jo, det er vesentlig å prøve, variere og evaluere. I tillegg er det viktig med omgivelser som formidler at det skal prøves skikkelig og på mange måter før det gis opp.
 

[1] Sissel er mamma og vernepleierstudent i Østfold; Jon & Gunn er lærere samme sted