Kartleggingsskjemaet ble laget som et alternativ til det skjemaet som ble benyttet da, nemlig MNA-skjemaet (Malnutrition nutritional assessment form).

-MNA kartlegger grad av underernæring, noe som ikke alltid er hovedutfordringen til personer med utviklingshemming. Det var ønskelig å kunne gjøre en kartlegging som avdekket andre ernæringsmessige forhold, sier klinisk ernæringsfysiolog Kristine Nordkvelle.

Skjemaet inneholder blant annet at tjenesteytere skal dokumentere endringer i vekt, inntak av ulike matvaregrupper, tygge/svelgevansker og tannstatus.

-I det oppdaterte skjemaet er det nå vedlagt et «trafikklys»-diagram som skal gjøre det lettere å vite hvilke tiltak som skal iverksettes ut ifra resultatet på kartleggingen, sier Nordkvelle.

I bydel Sagene skjer ernæringskartleggingen minst en gang i året. De utarbeider ernæringstiltak daglig til månedlig, ut ifra behov. Eksempler på tiltak kan være at det etter oppdaget vektøkning og stort inntak av brødskiver, er å justere mengde brødskiver sammen med beboer og månedlig veiing.

-Et annet eksempel kan være at ved bruk av et kartleggingsskjema får man oversikt over om beboer bruker lang tid på måltidene sine, noe som igjen kan resultere i vekttap. Ved en slik oversikt kan man gjøre justeringer slik som å endre konsistens på maten og månedlig veiing, forteller Nordkvelle

Bydel Sagene opplever at kartleggingen bidrar til bedre kjennskap til deres ernæringsstatus, og skjemaet kan være et konkret gjøremål for å gå fram i prosessen.

-Å fange opp endringer og gjøre noe med dem, er en nøkkel for å ivareta helsa til personer med utviklingshemming, påpeker Nordkvelle

Veilederen for gode helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming har et eget kapittel om helseoppfølging, kapittel 6, blant annet står det «Kommunen og fastlegen skal sammen legge til rette for årlig helsekontroll for personer med utviklingshemming». 

NAKU har utviklet temasider om Helsedirektoratets veileder. På disse sidene finner du fagtekster som er basert på forskning, verktøy, gode eksempler fra praksis og andre ressurser som kan være til støtte i arbeidet med å innfri krav og anbefalinger i Helsedirektoratets veileder.

-Det har vært oversiktlig å benytte dette skjemaet da tjenesteytere har blitt gode på å notere seg endringer i vekt og inntak av mat, og dermed iverksette ernæringstiltak for å redusere omfang av endring. Karleggingen er grundig, men samtidig overkommelig og planen som legges har vært kjent av hele personalgruppen, avslutter Nordkvelle.

Last ned ernæringskartleggingskjema.