- Vi opplever at det er utfordrende å unngå tvang med de massive tiltakene som er satt i verk, og allerede første helg møtte vi på utfordringer. To av brukerne våre ble syke, og vi ønsket å teste dem. I det ene tilfellet gikk det veldig bra, mens i det andre ble det behov for å bruke makt. Vi vurderte det dit hen at det var snakk om liv og helse, og at testingen var nødvendig å gjennomføre.

I denne situasjonen tok Jensen og kollegaene hans kontakt med verge og seksjonssjef for tilrettelagte boliger i Oslo kommune for å diskutere situasjonen.

- Vi var redd for å gjøre feil og gripe inn unødig. Begge brukerne har lav kognitiv fungering og forstod derfor ikke hvorfor vi hadde behov for å teste dem.  Vi ble i det ene tilfellet nødt til å holde vedkommende for å få utført testen.

Vond avgjørelse
Jensen forteller at det gjorde vondt å ta den avgjørelsen.

- Det er fælt, men vi gjorde, som sagt, en vurdering i samråd med verge og seksjonssjef. Vi har 100 ansatte her, og potensialet for spredning er enormt.

Hverdagen krever også mer planlegging for å unngå bruk av tvang.

- Vi kan ikke garantere at brukerne våre klarer å holde avstand til andre mennesker, og det er også vanskelig å forhindre at noen av brukerne våre hoster uten å følge anbefalte retningslinjer for smittevern. Vi må derfor tenke igjennom hvor vi går tur og hvor det er lettest for våre brukere å holde avstand.

Ingen forskjell
I begynnelsen av april kom Helsedirektoratet med retningslinjer i veilederen «COVID 19- ulike tiltak og rettsgrunnlag i helse- og omsorgstjenesten. En veiledning til kommuner og fylkesmenn». I denne veilederen gir Helsedirektoratet føringer for hvordan lovverket, og da helse-og omsorgstjenesteloven kapittel 9, skal praktiseres under koronapandemien når det gjelder tvang og smittevern. Jensen synes retningslinjene før og under koronapandemien er de samme.

- Det er ingen forskjell fra før og nå. Man kan kun bruke tvang i et nødstilfelle hvor det er snakk om fare for liv og helse, men dette er vanskelig. Vi diskuterer retningslinjene med kollegaer og ledere. Vi har blant annet snakket om hva vi skal gjøre dersom noen må isoleres.

Jensen understreker at bruk av tvang er siste utveg, men at i denne situasjonen så kan man komme i situasjoner der tvang blir nødvendig.

- Og da er det viktig å dokumentere, og skrive enkeltmeldinger. Det er vår vurdering av situasjonen slik den er nå, og så får man heller ta kritikken i etterkant.

I Sarpsborg kommune har de så langt ikke kommet i en situasjon hvor det har vært nødvendig å bruke tvang eller makt.

- Vi har foreløpig ikke kommet i en situasjon med økt bruk av tvang utover de restriksjonene som er pålagt samfunnet som helhet. Men dersom det blir nødvendig i en krisesituasjon vil vi ta kontakt med fylkesmann for veiledning og drøfting av hvert enkelt tilfelle. Vi kommer også til å drøfte hvordan vi skal håndtere et eventuelt smittetilfelle blant brukerne våre, forteller prosjektleder for livslange tjenester, Andre Paulsberg, i Sarpsborg kommune i en e-post.

Han forteller videre at de prøver å tilrettelegge informasjon om koronasituasjonen til den enkelte bruker for å gjøre nye retningslinjer så forståelig som mulig.

- Vi tilrettelegger informasjon til dem som har forutsetninger for å forstå hva som skjer. Vi prøver også så langt det går å opprettholde en normal hverdag med alle aktiviteter det ikke er restriksjoner rundt. Dersom det ikke er mulig å opprettholde faste aktiviteter prøver vi å finne gode alternativer.

Kjente tjenesteytere
I tillegg til å prøve å skape en forutsigbar hverdag er det også viktig at de har kjente pleiere og tjenesteytere rundt seg.

- I Sarpsborg er det foreløpig ikke en stor økning i sykefraværet. Det betyr at brukerne mottar tjenester av tjenesteytere som de kjenner og føler seg trygge med. Dette er en vesentlig faktor for gode tjenester i en usikker og annerledes hverdag.

I tillegg har de tatt i bruk digitale løsninger for at brukerne skal kunne holde kontakten med familie der hvor det er lagt restriksjoner på besøk.

- Det er blant annet kjøpt inn Ipad til brukerne slik at de kan holde kontakten med familie og venner.

Det har også vært viktig for Sarpsborg kommune å ha en god dialog med pårørende.

- Vi har tett dialog med pårørende om situasjonen og møter forståelse for de tiltakene som er satt i verk for å hindre smittespredning.

Paulsberg forteller også at kommunens enheter har utarbeidet kontinuitetsplaner.

- I disse blir det beskrevet i detalj hvordan man skal håndtere en forverring av situasjonen. Det kan for eksempel være hva vi skal gjøre dersom sykefraværet øker.

Rettesnor
Retningslinjene fra Helsedirektoratet blir av Sarpsborg kommune brukt som en rettesnor.

- Rådene brukes som en rettesnor i de interne planene. Vi drøfter rådene på ulike nivåer. Det er nedsatt krisestab på ledelsesnivå og det er daglige ledermøter mellom virksomhetsledere og teamledere der faglige spørsmål blir diskutert. I tillegg er det ekstra søkelys på symptomvurdering og det skrives rapporter etter hver vakt.

Rådgivere
I spesialisthelsetjenesten har de fått en annen rolle under koronapandemien, forteller spesialvernepleier i habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag ved St.Olavs, Frode Dragsten.

- Vi har mye mindre direkte kontakt, men legger til rette for videomøter og telefonsamtaler der det lar seg gjøre. I tillegg er vi mye mer på tilbudssiden til kommunene som vi registrerer at er i en utfordrende situasjon. Vi følger ikke bare opp pasienter, men er også tilgjengelig for de som trenger råd i denne situasjonen. Vi har blant annet inngått en avtale med Trondheim kommune om å redusere formelle krav til henvisning før vi kan gi bistand.

Da gir de blant annet råd om tvang og smittevern. Dragsten mener mye handler om å skape trygge rammer og forutsigbarhet for å unngå bruk av tvang.

- Vi gir råd om hvordan man forebygger og opprettholder vanlige tiltak i en slik situasjon. Det er for eksempel viktig med et aktivitetstilbud, selv om dagtilbudet er lagt ned.

Rådene fra Helsedirektoratet mener Dragsten det var bra å få.

- Det er bra at det kom retningslinjer. Jeg synes det stod mye bra der, og det tydeliggjør de mulighetene som ligger der. De anbefaler blant annet heller å bruke bokstav a i helse og omsorgstjenesteloven enn å sette inn flere tiltak. Det er bra, mener Dragsten.

Leif Hugo Stubrud er psykologspesialist i habiliteringstjenesten ved sykehuset i Østfold. Han synes ikke arbeidsoppgavene deres har endret seg vesentlig under koronapandemien.

- Vi gir råd og veiledning om tilrettelegging for den enkelte pasient på best mulig måte, slik vi gjorde før koronapandemien. Det innebærer selvsagt nå informasjon om smittevern, som for eksempel god håndhygiene.

I Østfold har de også konsultasjoner over video eller telefon.

- Arbeidsmetodikken vår er selvsagt endret, mens restriksjonene er virksomme. Rågivning og veiledning må nå foregå via telefon eller videooverføring. Dette gjør at utredning og undersøkelser er vanskeligere å gjennomføre nå.

Råd
Han mener også at forutsigbarhet og trygge rammer er viktig for å yte gode tjenester.

- Veldig mye handler om å ta ned stressnivået og gjøre brukerne trygge. Det handler om å tilrettelegge aktiviteter og om kommunikasjon. Man kan gjøre mye bare ved å være sammen.

Stubrud forteller at de også har fått en rådgivende funksjon. De har opprettet en egen kontakttelefon for kommunene nå under koronapandemien.

- Gjennom kontakttelefonen kan de møte meg som psykologspesialist eller en overlege, som kan gi råd i denne situasjonen. Vi ser også at mange kommuner har egne kriseplaner, forteller han.

Helsedirektoratet sine råd og veiledning er ikke mye annerledes enn de var før utbruddet med koronavirus, mener han.

- Jeg oppfatter det slik at det må foreligge et konkret tilfelle av smitte eller mistanke om smitte for å kunne bruke tvang i en nødssituasjon. Kommuneoverlegen er en god rådgivende partner i en slik situasjon, sier Stubrud.

Søker mer råd
Rådgiver hos fylkesmannen i Møre og Romsdal, Linda Rosvoldaune Moe, forteller at de nå under koronapandemien opplever at flere kommuner søker råd hos dem.

- Vi veileder kommunene i Møre og Romsdal, og gjennom vår veiledning er alltid vår tilbakemelding at tvang og makt skal være siste utveg. I tillegg veileder vi på at all tjenesteyting må bero på individuelle vurderinger og så langt som mulig i overenstemmelse med den det gjelder. Denne veiledningen er ikke annerledes nå i koronasituasjonen, enn ellers. Men vi merker oss at flere kommuner nå søker veiledning hos Fylkesmannen om hvordan de skal håndtere eventuelle tenkte nødsituasjoner, skriver Moe i en e-post.

Hun skriver videre at de kommunene som tar kontakt med dem får beskjed om å ta kontakt med spesialisert habilitering for faglig råd og veiledning.

- Dette har vi også informert kommunene våre om, via våre nettsider. Fylkesmannen i Møre og Romsdal og habiliteringstjenestene i fylket har allerede hatt to skypemøter, og har planlagt et samarbeidsmøte på vårparten. I disse møtene får Fylkesmannen noe kjennskap til hvordan situasjonen er ute i kommunene og hvilke problemstillinger som rører seg. På denne måten kan også Fylkesmannen veilede habiliteringstjenestene på regelverket. Her gjelder, som ellers, at tvang og makt skal være siste løsning.

Forståelse av regelverk
Moe forteller at de forstår det slik, etter at Helsedirektoratet kom med en veileder, at der alle andre løsninger ikke fører frem, og man må bruke tvang i en nødsituasjon, så gjelder helse-og omsorgstjenesteloven kapittel 9 på vanlig måte for å hindre eller begrense vesentlig skade.

- Vi forstår veiledningen fra Helsedirektoratet slik at det er anledning til å bruke helse-og omsorgstjenesteloven kapittel 9 ved nøds rettslige betraktninger (a-meldinger) overfor personer som har en utviklingshemming for å hindre risiko for smittespredning. Vi forstår det slik at dette kan gjelde om det oppstår nødsituasjoner for å overholde alminnelige råd om hygienetiltak og sosial distanse, og ved karantene og isolasjon, skriver Moe.

Samme forståelse
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark ved seniorrådgiver Arve Johan Arntsen Mosand skriver også i en e-post at de også forstår veilederen fra Helsedirektoratet på denne måten.

- I veilederen gjør Helsedirektoratet rede for at kapittel 9 kan anvendes som hjemmelsgrunnlag for gjennomføring av «Covid 19»-tvangstiltak, som sikrer hygienetiltak, sosial distanse, karantene og isolasjon.

Men Mosand stiller også noen spørsmål ved tilnærmingen til Helsedirektoratet.

- Vi skulle gjerne ha sett noe mer utfyllende begrunnelser for anbefalingene, men har forståelse for unntakssituasjonen vi befinner oss i. Det er flere tankevekkende momenter, som for eksempel skillet i veilederen mellom motstand og ikke motstand, og anbefaling av bruk av § 9-5 tredje ledd bokstav a, mens de samtidig sier at § 9-5 trede ledd bokstav b eller c også kunne ha blitt benyttet.

Redusert tilsyn
Mosand peker også på konsekvensene retningslinjer fra Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet får under koronapandemien.

- Koronasituasjonen har ikke medført endringer i tvangsbestemmelsene og vi opprettholder fokus på at bruk av tvang krever hjemmel i lov. Men gjeldende råd under koronapandemien fører til at vi ikke kan jobbe som vanlig. Statens helsetilsyn har sendt fylkesmannen en midlertidig retningslinje for håndtering av tilsynssaker i helse-og omsorgstjenesten under koronapandemien. Disse retningslinjene fører til at tilsynsvirksomheten reduseres til et minimum. Vi må erkjenne at vi er i en unntakssituasjon som i verste fall kan føre til en noe redusert rettssikkerhet for en allerede hardt utsatt gruppe.

Mosand viser også til en annen mulig konsekvens av gjeldende retningslinjer.

- Tilbakemeldinger fra de enkelte kommunene er at situasjonen er krevende, men under kontroll og at man opplever at rettsikkerheten til de det gjelder er ivaretatt. Men flere av de generelle rådene eller anbefalingene kan stride imot vilkår etter helse-og omsorgstjenesteloven kapittel 9, og jeg tenker da på utfordringer knyttet til kompetanse- og bemanningskrav og bruk av forebyggende tiltak. Flere av kommunene gir også uttrykk for at økt belastning kan føre til endringer i tjenestetilbudet.

Dette er noe også Moe stiller seg bak.

- Vi har allerede fått henvendelser fra kommuner og habiliteringstjenestene som i forbindelse med sine beredskapsplaner spør hvor absolutt disse skal forstås ved for eksempel påvist smitte hos en person som har en utviklingshemming, da i tilfeller hvor overholdelse av hjemmeisolering vil kunne føre til massiv fysisk tvangsbruk og økt smitterisiko for tjenesteyterne.

Les også: Personer med utviklingshemming og koronavirus