Hvorfor PAS? 
PAS er solid forankret i personsentrerte verdier, sikter mot viktige verdier og å støtte personer slik at de kan få ferdigheter og kompetanse til å bli fullverdige samfunnsmedlemmer. PAS er et rammeverk som ruster opp støttepersoner, det vil si tjenesteytere, pårørende og ledere, med kunnskaper, holdninger og ferdigheter på en positiv, respektfull og effektiv måte.

Aldring og helse har utviklet faghefte om PAS på oppdrag fra Helsedirektoratet. Ulf Berge er forfatter av heftet. 

Atferd som utfordrer
En må ikke være blind for de ulike forholdene mange med funksjonsnedsettelser lever under. Mange befinner seg i urimelige omgivelser og blir ekskludert fra flere arenaer. I et slik perspektiv kan en si at personen ikke er vanskelig, men har det vanskelig. Atferd som utfordrer påvirker livskvalitet negativt. I mange studier er dette knyttet opp mot manglende støtte fra tjenesteytere, dårligere muligheter for samfunnsdeltakelse, mange møter med ubehagelige håndteringsstrategier og omgivelser som bryter sammen (MacDonald, 2016). Sentrale mål i PAS er å søke og forstå personens atferd som utfordrer, analysere den brede konteksten der slik atferd oppstår og å planlegge, velge og gjennomføre tilpassede og sosialt valide intervensjoner i et livsløpsperspektiv (Gore et al., 2013). Hensikten med PAS er å hemme omgivelser som skaper og opprettholder problematferd og styrke betingelser for, og opplæring i prososial atferd som sikrer deltakelse i relasjoner, aktiviteter og i samfunnet ellers.

Hva er PAS?
PAS rammeverket har vokst ut fra atferdsanalyse, normaliseringsbevegelser og personsentrert tenkning. PAS vektlegger omgivelsenes betydning, men  ser samtidig viktigheten av ferdighetsopplæring og å endre på konsekvenser av atferd. Systemfokuset innebærer at en ikke bare ser på personen, men like mye på systemet rundt.  En rekke kjerneelementer må alle være til stede for at en skal si at en jobber etter PAS. Gore et al. (2013) har plassert disse elementene inn i tre deler, verdiutfall (1-3), teori og kunnskapsgrunnlag (4-6), og prosesser (7-10). Disse blir nå kort gjort rede for. 

Verdiutfall (1-3) 
1. Det gjelder å skape omgivelser som fremmer et godt liv og å endre på omgivelser som bidrar til atferd som utfordrer. Å bare redusere utfordrende atferd er ikke tilstrekkelig fordi livet sjelden blir bedre bare av at slik atferd forsvinner. Å forlate et menneske i en ulykkelig verden er uakseptabelt etisk. Målet i PAS er derfor å jobbe bredt med livskvalitetsforbedrende tiltak. Personens stemme er helt avgjørende. PAS starter med at viktige personer som vedkommende selv, familie, tjenesteytere og andre går sammen i et tett partnerskap. I figur 1 ser vi det optimale livshjulet som illustrerer elementene som bidrar til at livet blir optimalt eller godt.

2. PAS representerer en sterk bevegelse som fokuserer på positive tilnærminger. En tar avstand fra straff og betrakter dette som uverdig, uetisk, ufaglig og unødvendig.

3. PAS er en personsentrert tilnærming som søker å bidra til en meningsfull forskjell for den det gjelder. Alle mennesker er unike og må bli sett og møtt på sin måte. Hva er personens interesser, verdier, ønsker og problemoppfatninger? Dette kan bare skje dersom personen selv er med og informerer, implementerer og gyldiggjør vurderinger og tiltak. Tiltakene må bygge på personens ferdigheter og muligheter. Dette forutsetter at en har mange positive interaksjoner som kan gå over til å bli en positiv relasjon. I praksis betyr dette at en sikter seg inn mot proaktive strategier, som vil si strategier en anvender i «fredstid», for å gjøre personen bedre i stand til å ha et godt liv.

Teori og kunnskapsgrunnlag (4-6)
4. I PAS har en forståelse av at atferd utvikler seg fordi den har en viktig funksjon for personen, dette gjelder også atferd som utfordrer. Atferden kommuniserer noe viktig for personen. For noen kan for eksempel det å slå være en effektiv måte å si stopp på. For andre kan det å slå være en måte å få hjelp på. Og for andre kan det å slå være en måte å påføre seg selv en smerte for å døyve en annen.

5. Anvendt atferdsanalyse er det primære grunnlaget for å forstå, vurdere og støtte opp om atferdsendring. Menneskers atferd påvirkes og formes gjennom møtene med omgivelsene der læring kontrolleres av konsekvensene. Vi kan si at stimuli oppstår eller forsvinner avhengig av hva vi gjør og forandrer videre forekomster av vår atferd. Alt som skjer virker fremover. Vi husker og gjentar atferd som har behagelige konsekvenser for oss og unngår atferd som medfører ubehag. Noen assosiasjoner er så sterke at bare èn assosiasjon trengs som at vi tar på syre. Dette gjentar vi ikke igjen senere. Andre assosiasjoner trenger vi gjentatte ganger før vi lærer og det blir automatiserte ferdigheter som for eksempel å lære å sykle.

6. PAS sitt overordnede mål er livskvalitetsforbedringer. Dette kan ofte innebære at en må jobbe med flere utfordringer samtidig. En erkjenner at en er avhengig av andre komplementære, evidensbaserte tilnærminger, for å støtte opp om atferdsendring på flere systemnivå.  PAS inkluderer økologiske strategier, positive tiltaksplaner og generell ferdighetsutvikling, samt strategier brukt for hurtig og trygg situasjonshåndtering når atferd som utfordrer skjer. PAS refereres av denne grunn til som en multielement tilnærming med brede positive utfall og minimale eller ingen sideeffekter (LaVigna, Christian, & Willis, 2005; MacDonald, Hume, & McGill, 2010).

Prosesser (7-10)
7. Hvert beslutningssteg baserer seg på å samle inn, vurdere og lytte på data. En må ha normative og deskriptive data for å informere planlegging og fatte gode beslutninger. En må ta data underveis for å evaluere om en er på rett eller feil vei. PAS strever med å finne balansen mellom strengt kontrollerte betingelser som atferdsanalysen tilstreber og manglende kontroll i anvendte settinger. Istedenfor beskrivende design og gjentatte presentasjoner av uavhengige variabler over tid for å måle effekt på avhengig variabel, oppmuntrer en isteden til også å bruke relasjonelle design. For eksempel så kan selvrapporteringer kombineres med direkte observasjoner for å fange kvalitative endringer (Summers et al., 2005).

8. Mennesker har en kropp og lever i noen fysiske og sosiale omgivelser. Derfor er det viktig å kartlegge alle omstendigheter som kan spille inn og forklare. Funksjonell analyse er en prosess som handler om å forstå interaksjonen mellom personens atferd og omgivelsene denne skjer i. Hvorfor holder denne personen på med denne atferden? Dette vil gi pekepinn på hva som er riktig vei å gå. Gjennom en slik prosess forsøker en å finne ut når og hvor atferd skjer og hva konsekvenser det er som er så viktige for personen at hen fremviser denne atferden igjen. Denne prosessen vil legge sterke føringer for hva som er veien videre. Første runde skal alltid foregå med helsefaglige briller og full sjekk av biologiske forhold som skader, sykdommer, smerter, bivirkninger osv. Dette fordi vi også påvirkes av stimuli som kommer fra egen kropp. Dersom en ikke finner noe av betydning må en lete som en detektiv i omgivelsene. Dersom det er urimelige betingelser i form av feil folk, for lite folk, manglende struktur og oversikt osv. så må dette på plass. Hvis en ikke finner noe av betydning her må en lete i samspillet mellom personen med utviklingshemming og omgivelsene. Hva kan være opprettholdende forhold som å få eller unngå oppmerksomhet, aktiviteter eller stimulering?

9. En PAS plan forsøker å samle alle tiltakene som er nødvendig for å endre atferd (proaktivt) og håndtere atferd (reaktivt). En PAS plan er proaktiv av natur og satser på at omgivelser tilrettelegges og at personen har de muligheter og ferdigheter som kreves for å kunne være en aktiv medborger og oppleve god livskvalitet. Det er et paradoks dersom omsorgsytere oftere sitter og registrerer avvik og planlegger tvangstiltak heller enn å utvikle og opprettholde gode PAS planer.

10. Å innføre PAS er utfordrende fordi dette ikke er ett kortsiktig tiltak, men heller noe som skal foregå hele tiden. Det er både en måte å tenke på og å jobbe på. For å få dette til må en forbedre systemer, settinger og ferdigheter hos alle for å skape omgivelser som oppmuntrer positiv atferd og proaktive strategier. PAS har et sterkt fokus på å inkludere personer med utviklingshemming sine interessenter, fra første stund, der samarbeidet er basert på tillit og respekt. Systemendring blir i PAS løftet frem som den viktigste uavhengige variabelen. For eksempel kreves ledere som både er villige til og si at PAS er rammeverket vi jobber etter og i neste omgang gjør alle sine ansatte i stand til å lykkes.

Hvorfor trenger vi PAS?
Forskning utført de siste femten år viser at PAS effektivt forbedrer folks livskvalitet. PAS er en positiv tilnærming som tilstreber tiltak som har dokumentert effekt. Tjenesteytere må kunne følge en relevant problemløsningsprosess og ha ferdigheter i å kartlegge, forklare, sette mål, velge relevante metoder, gjennomføre tiltaket effektivt og med god effekt og evaluere tiltak. Tjenesteytere må ikke bare fokusere på den enkeltes situasjon, men like mye gi oppmerksomhet på omgivelsene vedkommende befinner seg i. Ofte handler PAS om redesign av omgivelser. PAS representerer et helhetsperspektiv som har forankring i tjenestemottakers verdier.