Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Ressursfordelingsmodellen i Sandnes kommune

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsmarkedstiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Habilitering
    • Helse
    • Psykisk helse
    • Rus
    • Ernæring
    • Seksuell helse
    • Aldring
    • BPA
    • Legemidler
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Selvbestemmelse
    • Miljøterapi
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
Helse > Tema og fagområde > Ledelse og organisering

Ressursfordelingsmodellen i Sandnes kommune: mer enn et verktøy for fordeling av ressurser

Sandnes kommune har gjennom flere år arbeidet systematisk med å utvikle og videreutvikle en ressursfordelingsmodell for tjenester til personer med utviklingshemming. Modellen ble først omtalt i NAKUs kunnskapsbank i 2018. Siden den gang har både organiseringen og erfaringene utviklet seg betydelig. I dag beskriver kommunen ressursfordelingsmodellen som ett av flere virkemidler for å sikre at ressursene fordeles i tråd med tjenestemottakernes behov, samtidig som tjenestene er faglig forsvarlige og bærekraftige. 

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
19. november 2026. Sist oppdatert: 19. november 2026

Arbeidet må ses i sammenheng med en større omstilling av tjenestene til personer med utviklingshemming i Sandnes kommune. Da Enhet for funksjonshemmede (EFF) ble etablert i 2016, ønsket kommunen å samle tjenestene i én virksomhet med felles ledelse, felles faglig plattform og mer likeverdige tjenester på tvers av avdelinger. 

Utgangspunktet var blant annet erfaringer fra tilsyn og egne gjennomganger som viste store variasjoner mellom tjenestesteder. Kommunen erfarte at brukere med tilsynelatende sammenlignbare behov kunne få svært ulik tilgang på personellressurser, aktiviteter og oppfølging. Noen steder var tjenestene nær et minimumsnivå, mens andre steder disponerte langt større ressurser. 

Dette førte til spørsmål om hvordan kommunen kunne sikre både likebehandling, god ressursutnyttelse og forsvarlige tjenester.

Vi har snakket med Sandnes kommune ved Astrid Auestad Lima og Idar Flåto for å høre deres erfaringer med ressursfordelingsmodellen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et kartleggingsteam med et faglig mandat
En sentral del av arbeidet ble etableringen av et eget kartleggingsteam. 

Kommunen understreker at kartleggingen ikke gjennomføres av økonomiske hensyn alene, men for å skaffe et mest mulig realistisk bilde av behovene hos den enkelte tjenestemottaker og den samlede belastningen i tjenestene. Kartleggingene bygger ikke bare på observasjoner og faglige vurderinger, men også på informasjon fra tjenestemottaker, pårørende og ansatte som kjenner personen godt. 

Kartleggingene gjennomføres av personer med både ledererfaring og inngående kunnskap om målgruppen, sammen med ansatte fra den aktuelle avdelingen. Målet er å kombinere lokal brukerkompetanse med et mer objektivt blikk utenfra. 

Kartleggingen omfatter blant annet: 

  • praktisk bistand og opplæring 
  • behov for tilsyn 
  • utfordrende atferd 
  • dagtilbud og aktivitet 
  • spesielle forhold som krever ekstra oppfølging 
  • kommunikasjonsbehov og støtte til deltakelse 

Gjennom kartleggingen plasseres brukerne i ulike nivåer som danner grunnlag for beregning av ressursbehov. 

En modell for intern ressursfordeling
Sandnes kommune er opptatt av å understreke skillet mellom tjenestevedtak og ressursfordelingsmodellen. 

Mens vedtak fastsetter hvilke tjenester en person har rett på etter lovverket, er ressursfordelingsmodellen et administrativt styringsverktøy som skal bidra til å organisere og fordele personale slik at vedtakene kan følges opp på en forsvarlig måte. 

Modellen har dermed ikke til hensikt å definere eller begrense den enkeltes rettigheter, men å gi kommunen et bedre grunnlag for å fordele tilgjengelige ressurser mellom avdelinger og tjenester. Kommunen understreker at kartleggingsnivåene aldri erstatter individuelle faglige vurderinger. To personer som plasseres i samme nivå kan ha svært ulike behov, og kartleggingen må derfor suppleres med konkrete vurderinger av den enkeltes livssituasjon, mål, ønsker og behov for støtte.  

Ifølge kommunen har dette over tid gitt ledere bedre oversikt over ressursbruk, større bevissthet om organisering av tjenestene og et mer felles grunnlag for vurderinger på tvers av avdelinger. 

Mer enn økonomi 
Da kommunen gjennomførte de første kartleggingene, oppdaget de store variasjoner i hvordan tjenester var organisert. 

Kartleggingene synliggjorde blant annet forskjeller knyttet til: 

  • matlaging 
  • vask og praktisk bistand 
  • tilsyn 
  • aktiviteter og deltakelse 

I noen tjenester var bemanningen så knapp at ansatte i hovedsak rakk å ivareta grunnleggende behov. Andre steder var det betydelig større rom for aktiviteter og individuell oppfølging. 

Kommunen beskriver disse erfaringene som viktige fordi de bidro til refleksjon over hva som faktisk utgjør gode tjenester, og hvordan ressursene brukes i praksis.

Et sentralt spørsmål er ikke bare om ressursene er riktige, men om de bidrar til: deltakelse, selvbestemmelse, inkludering og livskvalitet jamfør CRPD. 

Arbeidet illustrerer en grunnleggende utfordring i kommunale tjenester. Likebehandling betyr ikke nødvendigvis at alle skal få det samme. Personer med utviklingshemming har ulike behov, livsmål og forutsetninger. Spørsmålet blir derfor hvordan kommunen kan sikre både likeverdige tjenester og individuelle løsninger samtidig. 

Fagkompetanse som en forutsetning 
I et møte mellom NAKU og Sandnes kommune ble det understreket at ressursfordelingsmodellen ikke kan forstås isolert fra det systematiske kompetansearbeidet som kommunen har bygget opp over tid. 

Parallelt med ressursfordelingsmodellen har Sandnes etablert flere faglige støttestrukturer, blant annet: 

  • veiledningsteam 
  • livsstilsteam 
  • arbeid med positiv atferdsstøtte (PAS) 
  • systematisk kompetanseutvikling 
  • modulbasert opplæring for ansatte 
  • kompetansekartlegging og praksisveiledning 

Kommunen arbeider i dag med en kompetansemodell der ansatte kartlegges systematisk, får opplæring tilpasset sine arbeidsoppgaver og følges opp gjennom praksisveiledning og refleksjonsarbeid. 

Målet er å sikre at bemanning ikke bare handler om antall ansatte, men også om hvilken kompetanse som er tilgjengelig i tjenestene. 

Erfaringer som vekker interesse 
Sandnes kommune har de senere årene fått mange henvendelser fra andre kommuner som ønsker å lære om ressursfordelingsmodellen. Erfaringene presenteres jevnlig på fagkonferanser og i møter med andre kommuner. 

Interessen viser at mange kommuner opplever lignende utfordringer knyttet til ressursfordeling og organisering av tjenester. 

Samtidig peker Sandnes kommune på at modellen ikke er en ferdig oppskrift som uten videre kan overføres til andre steder. Modellen er utviklet over tid og inngår i et større system som også omfatter kompetanseutvikling, veiledning, ledelse og kvalitetsarbeid. 

Refleksjoner for andre kommuner 
Erfaringene fra Sandnes illustrerer at systematiske kartlegginger kan bidra til større åpenhet om hvordan ressursene fordeles i tjenester til personer med utviklingshemming. Samtidig reiser arbeidet spørsmål som er relevante for alle kommuner: 

  • Hvordan sikres det at kartleggingene bygger på faglige vurderinger og ikke primært økonomiske hensyn? 
  • Hvilken kompetanse må være til stede for at slike modeller skal fungere etter hensikten? 
  • Hvordan ivaretas brukermedvirkning og individuelle behov? 
  • Hvordan kan ressursfordeling kombineres med arbeid for kvalitet, deltakelse og selvbestemmelse? 

Sandnes kommune understreker at ressursfordelingsmodellen er ett av flere verktøy i arbeidet med å utvikle gode tjenester. Erfaringene viser at modellen har størst verdi når den inngår i et bredere kvalitetsarbeid der kompetanse, fagutvikling, ledelse og tjenestemottakernes behov står sentralt. 

Samtidig har interesseorganisasjoner og fagmiljøer uttrykt bekymring for at ressursfordelingsmodeller kan føre til at personer med utviklingshemming vurderes ut fra standardiserte kategorier framfor individuelle behov. Kritikken retter seg særlig mot risikoen for at økonomiske og administrative hensyn får større betydning enn den konkrete og individuelle vurderingen som lovverket forutsetter. 

Erfaringene fra Sandnes kommune tyder samtidig på at en mer systematisk og transparent ressursfordeling har bidratt til færre klager, mindre frustrasjon og større forståelse for hvordan ressursene fordeles.

Dette viser at slike modeller kan ha en positiv funksjon, forutsatt at de brukes med faglig skjønn og respekt for individuelle behov. Modellen i seg selv er ikke avgjørende, men hvordan den brukes i praksis.

Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2026) "Ressursfordelingsmodellen i Sandnes kommune" [nettdokument]. Trondheim: NAKU (sist faglig oppdatert 19. november 2026, lest 19. november 2026). Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/ressursfordelingsmodellen-i-sandnes-kommune
Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • Atferdsaktivering
  • Atferdsavtaler som miljøterapeutisk metode
  • Opplæring og veiledning for gode tjenester
  • ACT til personer med utviklingshemming
  • Tro og livssyn: Religiøst medborgerskap
  • E-helse for personer med utviklingshemming

Nylig lagt til

9
nov

Tilpasset informasjon som åpnet for læring, refleksjon og endring

Tilgang til informasjon er en grunnleggende forutsetning for å kunne ta valg, uttrykke egne meninger og delta i samfunnet. For personer med utviklingshemming innebærer dette ikke bare en rett til [...]

Les mer
6
nov

Atferdsaktivering

Atferdsaktivering representerer et strukturert rammeverk for å øke deltakelse i meningsfulle aktiviteter og styrke personens kontakt med positive opplevelser i hverdagen. Som behandling for depresjon [...]

Les mer
6
nov

Atferdsavtaler som miljøterapeutisk metode

Atferdsavtaler er en strukturert metode for å tydeliggjøre mål, handlinger, støtte og avtalte resultater. Metoden brukes ofte for å støtte motivasjon og gjennomføring, men kan også fungere som [...]

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Linda Barøy 

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2026 NAKU