Sortland kommune savnet kunnskap og retningslinjer i hvordan forebygge og håndtere seksuelle overgrep. De kurset ansatte og etablerte et fagmiljø med god kunnskap om seksuell helse. De satte i gang et prosjekt, med midler fra Fylkesmannen (Nå: Statsforvalter) i Nordland, og hadde tiltak som befolkningen møttes med fra de var nyfødte til de var ferdig med videregående.

Delt begeistring for seksualundervisning
I 2013 var Sortland kommune ute i hardt vær. Kommunalsjef helse- og omsorg Sture Jacobsen forteller at i riksdekkende media var fagfolk skeptisk til at barnehagebarn skulle få seksualundervisning. «Voksen seksualitet hører voksenlivet til», «barnet bør spares for voksenlivets detaljer og intimitet» og «Jeg lurer på hvorfor barna skal se for seg dette» er eksempler på ytringer.

- Sortland kommune stod på sitt og satte i gang ÆEMÆ, for ordens skyld ble enkelte begreper endret som følge av kritikken. Det nord-norske utrykket «Vi står han av» er kanskje en klisje, men i dag har kommuner over hele landet tatt i bruk ÆEMÆ, og seksualitetsundervising er ikke lengre et tabuområde, sier Jacobsen.

Margrete Wiede Aasland, en erfaren sexolog, har stått bak det faglige opplegget til ÆEMÆ. Sammen med Sortland kommune mente hun det var viktig å lære barn om seksualitet for å kunne forebygge.

-Aasland har vært en viktig støttespiller når det gjelder det faglige opplegget til ÆEMÆ og veiledning av ansatte siden 2012. Foresatte i Sortland skal også ha takk for tillitten, tro på prosjektet og støtteerklæringer, forteller Jacobsen.

Modellen Æ E MÆ
I reportasjen fra 2015 fortalte de om modellen «Æ e Mæ» og at dem i tillegg styrket undervisningen overfor personer med utviklingshemming med kurset; Kropp, identitet og seksualitet (KIS).

Æ E MÆ er en helhetlig modell for forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn. Modellen inneholder undervisning og opplæring av barn, unge, og deres foreldre, samt kunnskapsheving hos ansatte som gjennom sin jobb kan være med å forebygge vold og overgrep.

Jacobsen påpeker at skadevirkninger av seksuelle overgrep er noe mange må leve med gjennom hele livet. De medfører også store kostnader for miljøet mennesker skal leve i og er ressurskrevende for kommunen. Dette er noe av bakgrunnen for at Sortland kommune utviklet modellen.

- Vi i Sortland kommune våget å erkjenne at seksuelle overgrep var et alvorlig folkehelseproblem og at noe måtte gjøres, understreker Jacobsen.

Kommunalsjef i Sortland kommune var overbevisst om at å ruste barn med kunnskap om egen kropp og seksualitet var bedre enn å reparere voksne. Dette gjorde at kommunen i 2011 søkte midler hos Statsforvalteren i Nordland. Målet var å redusere omfanget av seksuelle overgrep og gi tidlig og relevant hjelp til personer som rammes.

- Personer med utviklingshemming er med på undervisningen i sine barnehager og på sine klassetrinn i skolen. Undervisningsopplegget i regi av habiliteringstjenesten i Nordlandssykehuset Vesterålen går videre og personer med utviklingshemming inviteres til dette kurset. Mange har deltatt flere ganger og kurset anses som nyttig og lærerikt, sier Jacobsen.

Æ E fortsatt Mæ
Sortland kommune lanserte i 2019 egen nettside, www.æemæ.no, og med dette ble innholdet tilgjengelig for hele landet.

- I løpet av våren 2024 kommer det flere endringer på nettsiden, men Sortland kommune forsikrer at Æ E fortsatt MÆ, sier Jacobsen.

I 2022 tok Sortland kommune initiativ, i samarbeid med Larvik kommune, om å oppdatere ÆEMÆ i forhold til hva unge møter på nett og sosiale medier. Prosjektet ble innvilget tilskudd fra Helsedirektoratet for arbeidet med seksuell helse.

- Det viser seg at det er lite forskning på forebygging av seksuelle overgrep på digitale medier. Dette medførte utfordringer med å knytte seg til ulike kompetansesenter for utviklingen av tiltak når det gjelder digitale overgrep da det er vanskelig å fastslå effekt av tiltak.

Jacobsen henviser til en systematisk litteraturstudie om utdanningsprogrammer for forebygging av seksuelle overgrep mot barn (Walsh et al., 2015). Studien viser til at undervisning øker barns ferdigheter til beskyttende oppførsel og kunnskap om seksuelle overgrep. Undervisning verken øker eller reduserer barns redsel eller frykt for overgrep og undervisning bidrar til at flere forteller om overgrep.

- Barn tar altså ikke skade av å bli opplyst om dette, og vi valgte å støtte oss på dette. Vi har ikke råd til å vente på forskning - livet skjer nå.

I filmen under, som varer i overkant av 3 minutter, viser Sortland til modellen. 

En ny utfordring: forebygging av digitale overgrep
Siden modellen ble utviklet har det skjedd store endringer på hvordan barn og unge benytter digitale medier.

SLT- koordinator (SLT=Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) Randulf Nedrum forteller at det var behov for å oppdatere modellen til å inneholde mer kunnskap som gir barn og unge verktøy for å sette grenser i digital aktivitet, og slik forebygge digitale overgrep. Kommunen dannet en styringsgruppe i prosjektet som består av ansatte i kommunen med kommunalsjef Helse- og omsorg, Helsesykepleier, Ped.psyk. rådgiver og SLT-koordinator, i tillegg til eksterne aktører.

- Vi har måtte tenkt alternativt og kontaktet etisk hacker og datadetektiv, Mia Landsem. Hun har bidratt med innsikt og kunnskap om internett og nettovergrep til ÆEMÆ. I tillegg engasjerte vi et selskap som har produsert videoer til undervisningsopplegget og gjort nettsiden mer funksjonell. Også har vi selvsagt med Aasland på det faglige opplegget, forteller Nedrum.

Siden materiellet til ÆEMÆ ligger åpent måtte dette også oppdateres, som et ledd i undervisningen av både digitale- og fysiske overgrep. Alt undervisningsmateriell vil altså være oppdatert og fornyet i løpet 2024.

- Konkret vil ÆEMÆ fornyes gjennom en oppusset nettside med nytt undervisningsmateriell. Siden vil også inneholde tips rettet mot ungdom og en veiviser til hvor man kan søke hjelp om man trenger det. Det nye undervisningsopplegget vil omhandle tema grooming, falske profiler, bildedeling, refleksjon rundt bruk av sosiale medier, digitale spor og digitale grenser. Vi har også spilt inn en rekke filmer som forklarer tematikk, forteller Nedrum.

I tillegg til undervisningsmaler om sosiale medier, digitale spor og fremmede på nett og digitale overgrep og seksualitet på nett, så arbeider kommunen med å lage en lærerveiledning som gir utfyllende informasjon om spesifikk tematikk som for eksempel. algoritmer, IP-adresse og cookies iht. digitale spor.   

-Personer med utviklingshemming kan være særlig utsatt for utnyttelse via digitale medier. Den nye modulen som omhandler nettovergrep tenker vi vil bli nyttig, også for denne gruppen. Filmene er lettfattelige og konkret. Vi er spent på hvordan dette blir mottatt i våre fagmiljøer, sier Nedrum.

Spredning av kompetanse
Siden oppstart har Sortland kommune reist rundt til interesserte kommuner for å fortelle om ÆEMÆ og åpnet for hospitering i Sortland. Samtidig har kommunen lagt til rette for kompetanseheving til ansatte om seksuelle overgrep.

- Satsning i det forebyggende arbeidet mot vold og seksuelle overgrep er styrket, blant annet gjennom en rekke tiltak i interkommunale plan mot vold i nære relasjoner og kommunens konsultasjonsteam om vold og seksuelle overgrep, forteller Jacobsen .

I 2023 åpnet også Sortlandshjelpa. Dette er en «nyoppusset» psykisk helsetjeneste i Sortland kommune som skal ha lav terskel og gi hjelp som faktisk hjelper.

TryggEst-kommune
I 2024 er Sortland kommune også i gang med TryggEst, som kort fortalt skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.

- Så vi jobber på, avslutter Nedrum

Les mer om TryggEst på Bufdir sine sider. 

Anerkjennelse for arbeidet
I 2019 ble Sortland kommune tildelt Dixi prisen. Dette er en pris som DIXI Ressurssenter gir ut til noen som har jobbet for å sette voldtekt på dagsorden. Mottaker av prisen skal ha gjort noe aktivt for utsatte og/eller i arbeidet bidratt til å spre kunnskap om seksuelle overgrep. Prisvinneren bør være synlig og tydelig i arbeidet.

ÆEMÆ er også omtalt som Sortlandmodellen i regjeringens handlingsplan mot voldtekt. Dette anerkjenner satsningen på forebygging gjennom undervisning og opplæring av barn og unge om seksualitet, kropp, identitet, vold og seksuelle overgrep.