For mange foresatte til unge med utviklingshemming kan fremtiden synes særlig påtrengende. Hvordan skal det gå med barnet mitt? Et av spørsmålene kan dreie seg om hvordan det er mulig å få seg jobb, og i så fall hvilken type jobb? Lærerne på skolen kan på sin side være usikre: hvilket skoleløp skal de anbefale med tanke på et senere arbeidsliv? En naturlig følge av disse spørsmålene er hva en skal gjøre for å legge en god plan for et skolevalg som gjør at den unge lettere kommer seg inn i jobb etter fullført skolegang.

Hva innebærer Lærekandidatordningen?
Lærekandidatordningen er et yrkesfaglig opplæringstilbud innenfor videregående skole for elever som ikke kan oppnå yrkeskompetanse tilsvarende et svennebrev/fagbrev (Utdanningsdirektoratet [Udir], 2026). Ordningen strekker seg vanligvis over fire år, to år på skole og to år med opplæring i en godkjent lærebedrift (Kunnskapsdepartementet, 2025). Opplæringen er tilrettelagt og tilpasset elevenes behov og forutsetninger, med mål om å oppnå kompetanse innen et yrkesfaglig område. I enkelte fylker finnes tilbudet som en del av flere ulike yrkesfaglige opplæringsløp ved samme opplæringskontor. Andre fylker har etablert egne opplæringskontor der de kun har fokus på lærekandidater som målgruppe. Ifølge den nye opplæringsloven § 7-12, brukes betegnelsen Samarbeidsorgan for lærebedrifter, selv om betegnelsen opplæringskontor fortsatt blir benyttet (Kunnskapsdepartementet, 2025).  

En lærekandidat følger en tilpasset lærekandidatplan (TLKP). En TLKP inneholder ett eller flere utvalgte kompetansemål fra ordinær læreplan i det valgte faget. Det er opplæringskontoret som har ansvaret for å velge ut aktuelle kompetansemål i samarbeid med lærebedrift og lærekandidat. Lærekandidatplanen evalueres og kan justeres underveis i opplæringsløpet. Etter at kandidaten har gjennomført opplæringen og bestått kompetanseprøven innenfor sitt fagområde, får kandidaten et kompetansebevis som dokumenterer hva kandidaten har lært.

Muligheter for å komme seg inn på arbeidsmarkede
Utviklingshemming er en tilstand som kjennetegnes av svekkelser i intellektuell og adaptiv fungering (World Health Organization [WHO], 2026). Personer med utviklingshemming har vanligvis behov for individuell tilrettelegging gjennom hele livsløpet og kan særlig ha behov for støtte i overgangsfaser, for eksempel i overgangen fra skole til arbeidsliv. Vi vet at med tilstrekkelig støtte kan personer med lett grad av utviklingshemming i voksen alder ha forutsetninger for å oppnå et relativt selvstendig liv og ha muligheter til å delta aktivt i arbeidslivet. Dette betyr at det for unge voksne med lett utviklingshemming kan være mange muligheter som arbeidstakere, hvis de får den tilretteleggingen de   trenger.                                                                                                                                                        Tidligere forskning har imidlertid vist at arbeidsgivere kan ha manglende vilje til å ansette arbeidstakere med utviklingshemming (Wendelborg m.fl., 2017). Arbeidsgivere kan stille spørsmål ved arbeidstakernes kompetanse og produktivitet og kan ha vansker med å se hva slags arbeidsoppgaver ansatte med utviklingshemming er i stand til å utføre. Skolen på sin side kan synes det er utfordrende å forberede sine elever på et usikkert arbeidsmarked, siden det ofte er få muligheter for jobb for personer med utviklingshemming. Slik kan skolen risikere å fokusere på den typen liv de forventer at elevene vil finne etter at de har fullført skolen, fremfor å legge best mulig til rette for et fremtidig arbeidsliv. 

Betydningen av god forberedelse til arbeidslivet – Hva virker?
En evalueringsstudie av lærekandidatordningen fra 2018 viser at mange lærekandidater innehar etterspurte kompetanser i arbeidslivet (Markussen m. fl., 2018). Både bedrifter og opplæringskontorer bekrefter at mulighetene på arbeidsmarkedet er langt bedre for dem som har vært lærekandidater, sammenliknet med dem som ikke har hatt dette opplæringsløpet. En forklaring kan være at lærekandidatordningen innebærer en form for arbeidsforberedende trening som er i tråd med det tidligere forskning har vektlagt når det gjelder et inkluderende arbeidsliv. En litteraturstudie av nordisk forskning på overgangen til arbeidslivet for unge voksne med utviklingshemming, har vist eksempler på faktorer som kan påvirke mulighetene til jobb (Garrels & Sigstad, 2021):

1. Deltakelse i et inkluderende klassemiljø
2. Yrkesfaglig utdanningsprogram fremfor et studieforberedende løp
3. God koordinering mellom skole og arbeidsmarked underveis i VGS
4. Lærernes positive forventninger til elevenes måloppnåelse.

Nyere forskning på overgangen skole-arbeid for elever med lett utviklingshemming utdyper noe av dette (Garrels & Sigstad, 2026). En enklere overgang til arbeidslivet forutsetter:

1. Tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv underveis i skoleløpet.
2. Arbeidsforberedende trening med utgangspunkt i elevenes egne ønsker og kompetanser.
3. Tett nettverkssamarbeid mellom alle aktører i overgangen.
4. Økt oppmerksomhet mot å finne egnede bedrifter.

Gode bedrifter for arbeidstakere med utviklingshemming kjennetegnes av fleksibilitet, et inkluderende arbeidsmiljø, vilje til å ansette personer med ekstra behov, og evne til å gi nødvendig individuell støtte og tilrettelegging. 

Lærekandidatordningen som et mulig opplæringsløp for elever med utviklingshemming
Det finnes flere alternative opplæringsløp i videregående skole for elever med utviklingshemming. Lengden på utdanningsløpet varierer, vanligvis fra tre til fem år. Ofte er elevene tilknyttet en tilrettelagt avdeling. Noen elever har i tillegg tilknytning til klassen på trinnet, andre har kun tilhørighet til ordinær klasse.

Selv om organiseringen varierer, vet vi at et slikt opplæringsløp kan lette overgangen til arbeidslivet for elever med utviklingshemming dersom de får tilstrekkelig oppfølging (Sigstad & Buli-Holmberg, 2026). Lærekandidatordningen innebærer noen essensielle nøkkelfaktorer, som etter fullført kompetanseløp kan gi nødvendig arbeidsforberedelse som arbeidstaker. For elever der det er aktuelt med et slikt opplæringsløp, er det en fordel å starte tidlig (Sigstad & Garrels, 2026). Tidlig kartlegging av elevens egne preferanser, ferdigheter og støttebehov, er ofte anbefalt allerede midtveis i ungdomsskolen. Elev og foresatte bør i samarbeid med skole og PPT finne ut hva som er best egnet med tanke på videregående opplæring, valg av utdanningsprogram, yrkesfaglig fordypning og behov for tilrettelegging. Ut fra ønsket om et lærekandidatløp, vil skolens samarbeid med fylkeskommunens opplæringskontor være avhengig av lokale forhold (Sigstad & Buli-Holmberg, 2026). Enkelte opplæringskontor legger opp til opptak til lærekandidatordningen allerede ved inntak til VG1. Andre fylker praktiserer opptak til ordningen først i løpet av VG2, i halvåret før læretiden i bedrift.  

Når elevene er kommet inn på et valgt yrkesfag, vil opplæringsløpet frem til jobb begynne i høstsemesteret i VG1. Det betyr at målet med kompetansen er skissert allerede ved oppstarten av opplæringen. Videregående skole følger opp den tidligere kartleggingen av elevenes ønsker og mål. En god oppfølging av elevene forutsetter at skolen har tett samarbeid med arbeidslivet. I VG1 og VG2 har skolen selv ansvar for å finne egnede arbeidsplasser for utplassering innenfor faget Yrkesfaglig fordypning (YFF). Arbeidsutplassering utgjør vanligvis 2 uker hvert semester, eventuelt 1–2 dager i uken. Etter at VG1 og VG2 er avsluttet, går elevene ut i en ekstern bedrift som lærekandidater. Vi vet at et godt gjennomført lærekandidatløp er knyttet til faktorer som bidrar til god tilrettelegging i arbeidslivet;

1. individuell tilpasning,
2. tett samarbeid med opplæringskontor med fokus på målgruppen,
3. tett veiledning,
4.  avgrensning av individuelle kompetansemål, og
5. et nært samarbeid med aktuelle aktører i nettverket; det være seg foresatte, lærere, veiledere, NAV, lærebedrifter og fremtidige arbeidsgivere.

Med mål om at et fullført kompetanseløp skal gi jobb, kreves det med andre ord tidlig planlegging, der alle arbeider på lag rundt de lærekandidatene det gjelder.

Filip og hans vei inn i arbeidslivet ved hjelp av lærekandidatordningen
Hvem er Filip?
Filip er en sosial gutt som for tiden går i 9.klasse. Filip har lett utviklingshemming. Han er yngst av tre søsken og bor hjemme sammen med foreldrene sine. Filip liker å være med venner, er med på den lokale allidretten og speideren, og er ellers glad i skolen. Filip har drømmer for fremtiden. Han vil ta videregående og etter hvert få seg egen leilighet og jobb. I faget Utdanningsvalg får elevene mulighet til å bli mer kjent og bli bevisst på egne interesser og hvilke ferdigheter som de har som særlige styrker. Siden Filip er sosial og glad i å være sammen med andre, har han funnet ut at han i fremtiden ønsker seg en jobb der han kan være mye i kontakt med folk. Et stort ønske er å jobbe i butikk. Utover Filips sine sosiale styrker, er han flink til å holde orden, rydde og sørge for systemer; nyttige ferdigheter med tanke på en butikkjobb. Gjennom kartlegging har skolen i samarbeid med Filip og foresatte kommet frem til Filip vil ha behov for noe støtte i en slik jobb. Blant annet er det viktig at det settes av nok tid til innlæring av nye oppgaver og rutiner. Han trenger mye repetisjon. Han vil dessuten være avhengig av å ha en tilgjengelig veileder; en han kan henvende seg til ved behov og som har et særlig oppfølgingsansvar for Filip.

Planlegging av overgangen til videregående skole
I Filip sitt tilfelle skal PPT gjennomføre en sakkyndig utredning som bakgrunn for opptak i videregående skole. Søknaden er derfor avhengig av en grundig kartlegging av Filip sine forutsetninger med tanke på videre opplæring. Søknaden innebærer valg av utdanningsprogram og fordypning, samt kjennskap til de skolene som gir muligheter for tilrettelagt oppfølging. Filip og hans foresatte er blitt enige om at lærekandidatordningen kan være et aktuelt opplæringsløp. Siden han har et ønske om å jobbe i butikk, kan det være at fordypning Salg og service er et aktuelt valg. I løpet av januar i 10. klasse søker Filip seg inn på det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Salg og service, etter å ha funnet en skole som kan tilby den tilretteleggingen han trenger. Filip får oppfylt sitt førsteønske og starter på videregående skole på fordypning Salg og service med tilknytning til en tilrettelagt avdeling for arbeidslivstrening, samtidig som han også får undervisning i sin klasse på trinnet.

Videregående opplæring – VG1 og VG2
Gjennom faget Salg og service i VG1 får Filip mulighet til å jobbe i skolens kantine, som en del av sin YFF (praksisutplassering). I kantinen får han god anledning til å forholde seg til kunder, legge frem varer og øve på service. I løpet av VG2 blir Filip tilbudt en praksisplass (YFF) én dag i uken i den lokale dagligvarebutikken der han bor. Her får Filip ytterligere øving i å forholde seg til kunder, rydding av varer, og trening i mer generelle arbeidslivsferdigheter når det gjelder hva som forventes av ham som arbeidstaker, som f.eks. oppmøte, oppstart og avslutning av arbeidsoppgaver, forventninger til samarbeid etc. Skolen har tett samarbeid med fylkets opplæringskontor, som i Filip sitt tilfelle har opptak til lærekandidatordningen før jul i VG2.

Læretid som lærekandidat
Filip blir tatt opp som lærekandidat etter å ha fullført VG2 og får tilbud om lærekandidatplass i den samme dagligvarebutikken der han hadde praksis siste skoleår. Dette er helt i tråd med Filip sine ønsker. Han trivdes veldig godt i butikken, han kjenner at han får til å jobbe i butikk, og butikkleder har også ønsket at Filip skal starte der. Filip får tildelt en egen veileder fra opplæringskontoret, og den tilpassede kompetanseplanen skal følge opplæringen. Sammen blir de enige om overordnede og mer spesifikke kompetansemål, som kan være realistiske å oppnå. Planen er dynamisk på den måten at Filip og veileder underveis kan evaluere om målene er riktig satt, om de bør justeres, enten for å avgrense målene, eller for å utvide dem hvis det skulle være aktuelt.

I oppstarten av lærekandidatperioden har veileder, Filip og arbeidsgiver hyppige møter. Filip er stolt over at han har fått jobb i dagligvarebutikken. Sammen med veilederen er de blitt enige om at Filip sitt primære kompetansemål den første måneden skal avgrenses til å kunne følge en arbeidsinstruks. For Filip dreier denne instruksen seg om påfyll av varer i butikkhyllene. Dette krever at Filip til enhver tid må følge med på hvilke hyller som er tomme eller mangelfulle. Han må sjekke opp hvilke varer som skal hentes fra lageret, og deretter sørge for at hyllene blir komplette. Dette er en oppgave Filip liker. Han går i gang med liv og lyst. Filip synes det er morsomt med systemer og orden. Etter noen dager viser det seg likevel at dette blir vanskelig for Filip. Filip ser fort hvor det mangler varer, men når han kommer inn på lageret, blir det vanskelig å huske akkurat hvilke varer det mangler. Ofte kommer han tilbake i butikken, og har glemt varer han skulle hatt med seg. Filip blir lei seg og mister motet. Heldigvis fanges dette opp av veilederen. Sammen blir Filip og veilederen enige om hva som kan hjelpe Filip i denne situasjonen. De blir enige om at Filip kun skal ha ansvar for én hylle i butikken; hyllen for bakevarer. I tillegg finner de ut at hvis Filip kan ta bilde av hyllen og bilder av varebeskrivelsen av de varene som mangler, kan det kanskje bli lettere å huske varene når han kommer inn på lageret. I dagligvarebutikken er det dessuten en lageransvarlig som får i oppgave å hjelpe Filip med å finne varene på lageret. Dette viser seg å være til stor hjelp. For Filip bidrar dette til å snu situasjonen.

Samarbeidet mellom Filip, veileder og arbeidsgiver følger gjennom hele læretiden, helt frem til det er aktuelt å melde ham opp til den avsluttende kompetanseprøven. Filip bruker det siste halve året av læretiden til å forberede seg på de oppgavene som er mest relevante for å nå målene i den kommende kompetanseprøven. Filip består prøven og mottar et kompetansebevis som viser at han har bestått grunnkompetanse innenfor Salg og service.            

Overgang fra fullført kompetanseløp til jobb
Underveis og i god tid før Filip fylte 18 år, ble det etablert et samarbeidsteam, der Filip og hans foresatte i samarbeid med opplæringskontoret, arbeidsplassen og Nav, sørget for å planlegge overgangen til jobb. I Filip sitt tilfelle var erfaringene med å jobbe i en dagligvarebutikk så positive for både Filip og arbeidsgiver at de i møter ble enige om at Filip kunne få fast jobb i butikken etter at han var ferdig med videregående. Filip er blitt trygg på sin rolle i butikken, vet godt hva han mestrer, hva han trenger hjelp til, og hvem som kan gi ham den støtten han trenger. Butikklederen har behov for Filip sin arbeidskraft i butikken. I tillegg ser han at Filip har en særlig styrke i å skape et mer inkluderende arbeidsmiljø i butikken. Som en forutsetning for ansettelsen ser arbeidsplassen at de har behov for ekstra ressurser for å ha mulighet til å ansette ham. Filip fikk tilsagn om uføretrygd da han fylte 18 år. På bakgrunn av dette vedtaket blir Filip ansatt i butikken på TA-O-vilkår (Tilrettelagt Arbeid i Ordinær virksomhet) (Lovdata, 2026). Dette betyr at både Filip og arbeidsgiver vil få tett og systematisk oppfølging fra Nav, også etter at opplæringskontoret har gitt fra seg ansvaret.

Lærekandidatordningen – Oppsummering
Filip er et eksempel på en lærekandidat som lyktes med å få kompetansebevis etter å ha fullført opplæringsløpet i en bedrift, og som deretter fikk fast jobb samme sted etter at han avsluttet skolegangen. Hva så om arbeidsoppgavene i butikken endrer seg, eller at en endring i arbeidsstokken gjør det slik at Filip kjenner seg utrygg og ikke vil på jobb? Som TA-O-ansatt har Filip flere muligheter. Med god hjelp fra Nav, arbeidsgiver og egen fadder, kan arbeidssituasjonen forhåpentligvis tilpasses der han er. Hvis ikke, kan Filip søke nye jobber, mens Nav fortsatt har det samme oppfølgingsansvaret for ham. Slik vil Filip kunne ivaretas på en god måte.  

Denne artikkelen har pekt på styrker ved lærekandidatordningen med tanke på å få til en smidigere overgang til arbeidslivet. Et kompetansebevis innenfor et yrkesfag er en bekreftelse på at kandidaten har fått god arbeidsforberedende trening innenfor et yrkesområde. Opplæringen gir gode muligheter til å praktisere nødvendige arbeidslivsferdigheter før en går ut i jobb. Læretiden kan bli en myk start på arbeidslivet. Kandidaten får gode muligheter til å bli kjent med en arbeidsplass og finne ut om den er egnet. Arbeidsgiver på sin side får mulighet til å vurdere hvordan det er å ha en ansatt med læringsutfordringer, om kandidaten egner seg, og om det er eventuelle behov for ekstra ressurser i tilfelle senere ansettelse. Slik kan lærekandidatordningen fungere etter intensjonen; å bidra til et mer inkluderende opplæringsløp for elever som trenger det.