Bildet av IMAGINE forskerteam: Maren, Martine, Sigrid, og Wolfgang (fra venstre til høyre) (fotograf: Maren Metell).

På verkstedene presenterer vi eksempler om hvordan mennesker ved livets slutt bruker musikk for å vise omsorg for seg selv og andre. Derfra er det opp til deltakerne å bruke kunstneriske materialer og medskapende prosesser for å forestille seg, uttrykke, fremme og dele mangfoldige og bærekraftige tilnærminger til omsorg i møte med tap og sorg. 

Planlegging av verkstedet på Christiegården dagsenter
Vi ønsket å gjennomføre et verksted med voksne med utviklingshemming med formålet å bli bedre kjent med deres perspektiv. Mennesker med utviklingshemming har som alle andre mye erfaring med omsorg for og fra andre gjennom livet og samtidig blir deres erfaringer i lite grad synliggjort. Vi ønsket å for dette verkstedet å utvide vårt forskerteam ved å samarbeide med en medforsker med utviklingshemming i prosessen rundt planlegging og gjennomføring av denne workshopen. Gjennom nettverk for inkluderende forskning, May Østby og Aud Elisabeth Witsø kom vi i kontakt med Sigrid. Vi hadde seks digitale møter hvor vi ble kjent med hverandre og planla workshopen. Det var viktig for oss å lage et verksted som ville fungere for dem vi ville møte. Selv om Sigrid ikke kjente deltakerne fikk vi mulighet til å diskutere eksempler vi kunne vise, diskutere hvordan vi skulle planlegge selve verkstedet og tenke høyt om hva som kunne være viktig. Noen momenter som Sigrid påpekte var viktigheten av å bruke god tid for å bli kjent med hverandre i begynnelsen av verkstedet, ha en lekende tilnærming, og planlegge nok pauser, der deltakerne kunne slappe av og trekke seg litt tilbake. Aud-Elisabeth var med som støtteperson for Sigrid i de første møtene, noe som også var fint siden hun har så mye erfaring med medforskning. Til selve verkstedet var det teaterpedagog Martine som var med og vi fikk møtes kvelden før verkstedet for å spise pizza sammen og bli litt bedre kjent.

Verkstedet
På selve dagen ved Christiegården ble vi møtt av vår kontaktperson Astrid (miljøterapeut og musikkterapeut) og også av husets eget mediateam som skulle ta bilder av verkstedet for dokumentasjon.

Vi kom oss på plass på et stort rom og ble kjent med våre tre verksteddeltakere. Vi drakk kaffe sammen og skrev og malte navneskilter. Etter det hadde vi planlagt å leke for å bli litt bedre kjent og hadde først en navnelek, en sang med bevegelser og så kongens nøkler. Denne lekende oppvarmingen ble ledet av Sigrid og Martine.

På en stor skjerm viste vi tre eksempler om hvordan mennesker bruker musikk i møte med sorg og tap.

Første eksempel var et klipp av Helene Sandvig (kjent fra programmet Helene sjekker inn) hvor hun besøker sin far sammen med en sykepleier som også er musikker. Gina har med et keyboard og spiller en sang som de vet pappaen til Helene liker godt og det er veldig synlig at faren gjenkjenner sangen og det er et sterkt øyeblikk («det er jo nydelig», sier faren).

Screenshot, NRK.

Etter det tok en av deltakerne initiativ å vise en sang som betydde mye for hen og lå telefonen med musikken på bordet under skjermen slik at vi kunne lytte sammen.

Andre eksempel var en videosnutt fra Wolfgang sitt arbeid med Espen, en mann i lindrende behandling som viste mye omsorg for musikken. Han var sengeliggende og ikke lengre kunne synge lengre, men dirigerte Wolfgang som spilte trekkspill, slik at de sammen kunne skape en versjon av en av Espens favorittsanger «Jeg er havren».

Espen dirigerer Wolfgang som spiler «Jeg er havren» på trekkspill (tegning fra Maren Metell).

Vi hadde også med et klipp av «Ola en helt vanlig mann» som viser hvordan Ola bruker musikk i fellesskapet i landsbyen, men fant ut at det holdt med de to eksemplene.

Med store ark, maling og fargeblyanter samlet oss rundt et stort bord og begynte å tegne og male. Sigrid foreslo å sette på musikk og etter en kort dialog rundt bordet viste det seg at flere likte Disney sanger og det ble valgt musikk fra musikalen «Circle of Life». Det var spennende å være med å lytte til musikk, å tegne og se hva alle rundt bordet valgte å gjøre. Noen fordypet seg i fargene og hvordan de blandet seg på arket, noen tegnet veldig konkrete ting og noen var mest opptatt med å snakke.

Etter lunsj i kantinen på Christiegården (hvor de bildene som ble tatt av husets mediateam allerede ble vist på en stor skjerm) samlet vi oss igjen og så sammen på de bildene vi hadde laget.

Foto av all kunst som ble laget under verkstedet (fotograf: Maren Metell)

Noe som var veldig fint å oppleve var hvordan deltakerne tok vare på seg og hverandre gjennom dagen. De tre støttet hverandre og oss både når noen syntes noe var vanskelig (f. eks være med i lekene helt i starten), vi ikke forsto hva en sa, og viste bare på mange måter at de satt pris på hverandre og verkstedet gjennom dagen.

Om å forske sammen
Vi lærte gjennom dette verkstedet og samarbeid med Sigrid at vi trenger mer tid og muligheter for å lære mer om medforskning. F.eks hadde ikke vi tenkt på at en kan ha behov for en støtteperson for alle møter og hadde egentlig ikke planlagt for det i budsjettet.

Det var en lærerik prosess å samarbeide som gjorde at vi følte oss bedre forberedt for dette verkstedet og kunne reflektere rundt valgene vi tok, tidsbruk inkludert pauser, ord vi skulle bruke, fleksibilitet og spontanitet som trengtes fra oss.

Vi skulle gjerne hatt mer mulighet for å diskutere og reflektere mer i lag og kunne dele mer eierskap om prosjektet. Noe som er vanskelig å oppnå når det er et prosjekt en medforsker blir invitert med inn når rammene allerede er satt. I et framtidig prosjekt håper vi derfor å starte samarbeid tidligere og utvikle et prosjekt sammen. Vi håper å bygge opp kompetanse lokalt her i Bergen, slik at vi kan utvikle samarbeid over tid.

Vi vil gjerne takke Christiegården, Astrid, Sigrid, Martine og Aud Elisabeth for samarbeid!