Barn med utviklingshemming er barn som ofte trenger ekstra oppfølging og hjelp. Barn som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring har rett på spesialundervisning. Det er ikke diagnose eller type funksjonsnedsettelse som løser ut spesialpedagogisk bistand alene, men om man har et tilfredsstillende utbytte eller ikke. Å avgjøre om en elev har et tilfredsstillende utbytte, er en skjønnsmessig vurdering. Graden av tilrettelegging av den ordinære opplæringen, vil ha stor betydning for vurderingen. Det samme vil forhold knyttet til den enkelte elev.

Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er nasjonale mål og overordnede prinsipp for alle sider ved opplæringen i den norske skole. Likeverdig opplæring betyr at alle skal ha like muligheter til opplæring, uavhengig av den enkeltes evner og anlegg, alder, kjønn, hudfarge, seksuell orientering, sosial bakgrunn, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning, eller hjemmets økonomi. Det er et gap mellom idealene om inkludering og praksis i skolen. Dette kan skyldes flere forhold, men noe av årsaken kan ligge i uklarhet i hva inkludering og tilpasset opplæring betyr. Inkludering og tilpasset opplæring omfatter hele skolesystemet, og er ikke et spesialpedagogisk virkemiddel eller begrep som bare omhandler elever med særlige behov. På utdanningsdirektoratet sine sider kan du lese mer om tilpasset opplæring. 

Idealene for inkludering som en har for norsk skole er også fundert i internasjonale erklæringer og konvensjoner som Salamancaerklæringen og FN’s barnekonvensjon. Likevel er det mange barn med utviklingshemming som ikke går i vanlig skole og ofte blir disse barna tatt ut av klasserommet og får opplæring alene eller i mindre grupper. Dette er en utvikling som kanskje ikke er i overensstemmelse med inkluderingsidealet, men det er mange som opplever at skoletilbudet ikke er tilfredsstillende i et ordinært klasserom.

I denne artikkelen kan du lese om forskning knyttet til grunnskole.