Tvang og makt: e-læring fra NHI
Dette kurset skal sikre at personell som arbeider med personer med utviklingshemming er kjent med og forstår betydningen av helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9.
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Vernepleierutdanningen ved Universitetet i Innlandet kombinerer teori og praksis for studentene hele første studieår. Samarbeidet med praksisfeltet er svært viktig i denne integrerte praksismodellen. Det som startet som et prosjekt “Sammen om praksis, sammen om læring” er nå en veletablert praksismodell. Den bidrar til at alle førsteårsstudentene blir kjent med personer med utviklingshemming og deres tjenester over tid. I denne artikkelen kan du lese om praksismodellen og samarbeidet mellom praksisfeltet og vernepleierutdanningen, og hvilke erfaringer praksiskoordinator, praksisveileder i Østre Toten kommune og en førsteårsstudent har om modellen.
Foto: Håvard Kvam, vernepleierstudent (fra høyre) Anne Line Khile, vernepleier og universitetslektor, Dag Bjerke, vernepleier og praksiskoordinator Østre Toten kommune, Mari Lyftingsmo, vernepleier og universitetslektor og Josefine Hjelmtvedt, vernepleier og veileder Østre Toten kommune
Integrert praksismodell
2:1:2 modellen startet som et prosjekt “Sammen om praksis og sammen om læring 2019", og ble en del av det ordinære utdanningsforløpet til heltidstudentene fire år senere. Modellen har blitt utarbeidet i tett samarbeid med praksisfeltet og har hatt som mål å møte kravene og føringene fra RETHOS (Kunnskapsdepartementet, 2019). Universitetet i Innlandet (INN) har samarbeidsavtaler med faste praksispartenere som hvert år tar imot mellom 80 – 90 førsteårs studenter. Praksispartnerne ligger i nærområdet til INN og består av åtte kommuner og ett privat helse og omsorgsfirma.
2:1:2 Modellen består av to dager i praksis, to dager på skolen og en dag som varierer mellom å være en seminar- eller studiedag per uke. Det første studieåret ved INN består av et emne i høstsemesteret og et emne i vårsemesteret som er på 30 studiepoeng hver. Gjennom hele dette studieåret varierer det mellom undervisning og praksis. Modellen handler om at praksis er utgangspunktet og at undervisning i tradisjonell forstand erstattes med dialog og veiledning.
-Mer praksis gir flere læringsmuligheter til å skape både gode relasjoner til tjenestemottakere og til å arbeide sammenhengende over tid med komplekse problemstillinger, sier Anne Line Khile vernepleier og universitetslektor, Universitetet i Innlandet.
Studentene har samme veileder gjennom hele praksisforløpet og praksisen gjennomføres i tjenestene til personer med utviklingshemming. Veiledere er vernepleiere ansatt i disse tjenestene og mange av dem har veiledningsansvar for studenter hvert år.
Veilederrollen er en viktig forutsetning for å lykkes med integrert praksis. Veiledere er tett på studentene i et helt studieår og fungerer som trygge rollemodeller og får mulighet til å bidra til studentens læring over tid på en annen måte enn lærere ved utdanningsinstitusjonen. De har også en viktig rolle i skikkethetsvurderingen, sier Anne Line Kihle, vernepleier og universitetslektor, Universitetet i Innlandet.
En annen nøkkelrolle er praksiskoordinator. Disse utgjør bindeleddet mellom utdanning og praksis. Det er ansatte hos samarbeidspartnerne som fyller denne rollen og de har ofte en fagutviklingsrolle i tilrettelagte tjenester. Praksiskoordinatorene møter studentene, kartlegger studentens erfaringer og har ansvaret for å matche rett student til rett praksisplass. I denne rollen har de også ansvar i samarbeid med utdanningen for å hjelpe studenter som opplever utfordringer i praksis.
-Våre erfaringer tilsier at utfordringer blir løftet opp på ett tidlig tidspunkt og at det løses ofte uten hjelp fra lærere ved utdanningen forteller Mari Lyftingsmo.
Hvilke erfaringer har Østre Toten kommune med praksismodellen
Østre Toten kommune ligger i Innlandet fylke, på vestsiden av Mjøsa sør for Gjøvik. Kommunen hadde under HVPU flere institusjoner hvor personer med utviklingshemming fra andre fylker bodde. Tilrettelagte tjenester i kommunen består i dag av fem virksomheter. Området yter tjenester til barn, unge og voksne personer med funksjonsvariasjoner med ulikt behov for bistand.
Østre Toten kommune har vært praksispartner i den integrerte praksismodellen fra den så dagens lys og tar hver høst imot nye vernepleierstudenter. Rådgiver og i denne sammenheng praksiskoordinator Dag Bjerke i kommunen samarbeider tett med vernepleierutdanningen og er den som har hovedansvar for studentene gjennom hele perioden de er utplassert i kommunen. Han er engasjert når han forteller om studentenes bidrag ute i de ulike bofelleskapene.
-Studentene blir endel av arbeidsstyrken, det sosiale miljøet og en ressurs i fagmiljøet når de er så lenge på samme praksisplass.
Han forteller videre at det å ha så tett samarbeid med vernepleierutdanningen og ikke minst engasjerte studenter, er en fin måte for å få samstemt arbeidet i kommunene med oppdatert fag og forskning. -Studentene bringer faktisk inn nye faglig momenter ut til fagfeltet i kommunen, forteller Dag Bjerke.
Praksisstudiene er viktig for vernepleierstudenter og i rammeplanen for vernepleierutdanningen skal en vernepleierstudent minst ha 30 ukers praksis i løpet av studiet. Vernepleierutdanningen på Lillehammer er den eneste som i dag har en slik integrert praksismodell.
Josefine Hjelmtvedt jobber som vernepleier i et bofellesskap i Østre Toten kommune. Hun har vært veileder for vernepleierstudenter tre år på rad igjennom hele studieåret. Josefine trekker fram at nettopp varigheten på praksisperioden er en fordel både for tjenestemottakeren, for studentene og henne selv som veileder.
-Vi har god tid til at studentene blir kjent med både de som bor her, fagsystemene og kollegaer. Som veileder er det godt å vite at jeg ikke trenger å “rusje” igjennom alt på noen uker, men at vi begge har god tid til å bli kjent med alt som foregår her”.
Hun trekker spesielt fram at studentene får tid til å utvikle gode relasjoner til tjenestemottakerne, og vi ser at de setter pris på at studentene kommer tilbake hver uke over lang tid. Videre forteller Josefine at studentene kommer inn og ser ting med” nye øyne og er et frisk pust” i både arbeidshverdagen og hverdagen til de som bor der.
Begge to er svært entusiastiske når de snakker om praksismodellen, men den må vel også innebære noen utfordringer?
-Jeg klarer faktisk ikke å se noen utfordringer sammenlignet med slik det var før hvor studentene kom og var her i kun 8 uker, sier Dag Bjerke. Han sier at det fordrer selvfølgelig at kommunene nettopp prioriterer å følge opp studentene og at veilederne også får rammebetingelser til å veilede dem.
Josefine trekker frem veilederutdannelsen Veilederutdanning for praksisveiledere i helse-, sosial- og velferdstjenesten - Universitetet i Innlandet som ett svært viktig bidrag hvor hun fikk med seg viktige verktøy i arbeidet med veiledning.
Foto: Håvard Kvam, Josefine Hjelmtvedt og Dag Bjerke.
Studentrollen i praksis
Håvard forteller at han tidligere har jobbet i psykiatri i andrelinjetjenesten. Denne praksisen er hans første møte med personer med utviklingshemming. Han forteller at han trives kjempegodt med målgruppen og synes det er verdifullt å være der hvor folk faktisk bor.
-Å være her over lang tid gjør at jeg blir veldig godt kjent med de som bor her og praksisstedet. Å bygge en relasjon over tid, er jo noe av det artigste”, sier Håvar. Videre forteller han at han lærer mye av veilederen sin, men også de andre fagpersonene på praksisplassen og trekker fram spesielt brukermedvirkning. -Det er også spennende at jeg skal igangsette et eget tiltaksarbeid på praksisplassen, da kan jeg jo faktisk også gjøre en forskjell for en av de som bor her, forteller Håvar entusiastisk.
Kan praksismodellen bidra til å styrke tjenestene til personer med utviklingshemming?
Østre Toten kommune mener at den integrerte praksismodellen kan føre til økt rekruttering til fagstillinger. Dag Bjerke påpeker at som samarbeidspartner har de et ansvar for å utdanne vernepleiere, også til andre kommuner, selv om de ønsker å rekruttere noen av studentene. Dag sier videre at da må vi ta godt vare på studentene som kommer hit, og deres motto er : "ta i mot studenten som om det er din framtidige kollega".
“Jeg trodde jeg skulle bli skiløper, men å bli vernepleier er jo mye bedre” sier Håvard Kvam, vernepleierstudent ved Universitetet i Innlandet.
Foto: Josefine Hjelmtvedt og Håvard Kvam
Tips til videre lesing:
- Du kan lese mer om modellen i Fontene: En praksisnær utdanning for morgendagens vernepleiere.
- Du kan også lese mer i Vernepleieren 1-2024
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».