Kunnskapsbanken

Psykisk helsevern for barn og unge  - Prioriteringsveileder 
Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. Psykisk helsevern for barn og unge er et vidt fagfelt som primært dekker alderen 0-18 år, men hvor påbegynt behandling før 18 år kan videreføres til 23. 

Utredning og behandling må ofte ses som habiliterende, med fokus på tilrettelegging for barnet/ungdommen i familie, barnehage, skole og fritid. Det bør legges vekt på en god dialog med foreldre/foresatte. Dette kan kreve samarbeid med andre tjenester for barn i kommunen, som pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevern, helse- og sosialtjeneste, helsestasjoner og fastleger.

Tilstander for psykisk helsevern for barn og unge omtalt i prioriteringsveilederen: 

• Angstlidelse 
• Atferdsforstyrrelse/trasslidelse
• Bekymring for barn under 6 år
• Bipolar lidelse 
• Depresjon
• Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet (ADHD) 
• Psykiske symptomer 
• Psykiske vansker 
• Psykose 
• Selvskading
• Skolevegring
• Spiseforstyrrelser 
• Språk- og lærevansker 
• Tourettes syndrom 
• Traumer, kriser eller katastrofer 
• Tvangstanker og/eller tvangshandlinger 
• Utviklingsforstyrrelse/autismespekter tilstander 

Psykisk helsevern for voksne - Prioriteringsveileder 
Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. 

Tilstander som prioriteringsveilederen inneholder er:

• ADHD
• Angst og tvang
• Bipolar lidelse
• Depresjon
• Psykoselidelse
• Psykoseutvikling
• Spiseforstyrrelse. 

Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten - Prioriteringsveileder 
Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. 

Alle barn og unge med medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom kan ha rett til habilitering i spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveilederen omhandler tilstandsgrupper som i dag henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge i spesialisthelsetjenesten (HABU). Det gjelder i hovedsak barn og unge (0 -18 år) med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse og/eller utviklingsforsinkelser/utviklingsforstyrrelser og som har behov for spesialiserte habiliteringstjenester. Barn og unge med funksjonsnedsettelser på grunn av andre tilstander eller sykdommer enn de som er nevnt i prioriteringsveilederen, skal også vurderes i samsvar med prioriteringsvilkårene.

Tilstander for habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten som er omtalt i veilederen er. 

• Ervervet hjerneskade
• Forsinket utvikling
• Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 
• Omfattende atferdsvansker 
• Omfattende kommunikasjons- og språkvansker 
• Omfattende motoriske utviklingsforsinkelse 
• Omfattende og sammensatte spise/ernæringsvansker 
• Omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet, eller identitet 
• Progredierende sykdom i hjerne, nervesystem eller muskulatur
• Syndrom som påvirker funksjon og utvikling 

Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten - Prioriteringsveileder 
Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. 

Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten er rettet mot pasienter over 18 år med medfødt eller tidlige ervervede funksjonsnedsettelser av komplisert og sammensatt karakter som har behov for habilitering i spesialisthelsetjenesten. Med tidlig ervervet funksjonsnedsettelse menes her at tilstanden er ervervet før 18 år. Dette kan være mennesker med tidlig ervervede hjerneskader og utviklingsforstyrrelser, syndromer med kognitiv svikt, utviklingshemning eller autisme. Det vil også kunne omfatte mennesker med tidlig ervervede nevrologiske skader eller sykdommer, nevromuskulære sykdommer, eksempelvis muskeldystrofier, ataksier eller ryggmargsbrokk. Pasienter med medfødt eller tidlig ervervet kognitiv funksjonsnedsettelse og/eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, utgjør den dominerende andelen av pasienter som i dag henvises til habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten.

Målgruppene som har behov for habilitering i spesialisthelsetjenesten er heterogene i den forstand at personer med samme diagnose kan ha svært ulikt funksjonsnivå og ulikt behov for helsehjelp.

Tilstander for habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten som er nevnt i prioriteringsveilederen er: 

• Atferdsvansker 
• Demens 
• Følgetilstander av skader/sykdommer i nervesystemet og muskelsykdom 
• Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse/autismespekterforstyrrelse 
• Omfattende språk- og kommunikasjonsvansker
• Psykisk lidelse 
• Psykisk utviklingshemming og/eller kognitiv svikt 
• Vansker knyttet til seksualitet i målgruppen

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Prioriteringsveileder 
Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. 

Vurdering av henvisninger er i TSB en spesialistvurdering som for alle andre henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Vurderingsenheter innenfor TSB må i tillegg være tverrfaglig sammensatt slik at sosialfaglig, psykologfaglig og medisinskfaglig kompetanse er ivaretatt. 

Pasienter i TSB vil ofte ha behov for helsehjelp fra andre deler av spesialisthelsetjenesten, og henvisningen skal vurderes ved den kliniske enheten som pasientens helsetilstand i hovedsak sorterer under. Behovet for nødvendig koordinering må ivaretas, både på generelt nivå, ved å etablere gode samarbeidsrutiner mellom enheter som ofte samarbeider, og i hver enkelt pasientsak. Det er stor variasjon i pasientpopulasjonen med hensyn til omfanget av og alvorlighetsgraden til tilstanden.

Tilstander for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som omtales i prioriteringsveilederen er:

• Andre rusmidler 
• Avhengighet
• Doping/androgene anabole steroider 
• Patologisk spillelidenskap 
• Risiko for reaktivering av tidligere alvorlig avhengighetstilstand 
• Risikofylt bruk av rusmidler 
• Uavklart rusmiddelproblem 

Sammen om mestring - Nasjonal veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. 
Veilederen beskriver krav og forventninger til lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid i lys av gjeldende lovverk og nasjonale føringer. Veilederen viser til sentrale aktører og skisserer hvordan tjenestene kan ivareta målet på en god måte.  Det legges særlig vekt på: 

• Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv 
• Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester 
• Psykisk helse og rus ses i sammenheng

Pårørendeveilederen - Nasjonal veileder 
Veilederen handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten. Den beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter og gir anbefalinger om god praksis.

Pårørende er ofte pasientens eller brukerens viktigste støtte og ønsker i de fleste situasjoner å være en ressurs for pasienten eller brukeren. Pårørende kjenner pasienten eller brukeren godt, og har erfaring med hva som kan bidra til å hjelpe. Mange pårørende utøver betydelige ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste og utgjør på denne måten en sentral del av vårt samfunns totale omsorgsressurs. Når alvorlig sykdom rammer en i familien er barna utsatt. Hvis barn som er pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse av voksne eller av hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på hverdagen i barnehage eller skole, sosialt liv og barnets utvikling og helse.

Ledelsen i helse- og omsorgstjenestene i kommuner og helseforetak har ansvar for at myndighetskravene i veilederen følges opp. Tiltak for å endre praksis må iverksettes om nødvendig. Implementering av anbefalingene kan kreve opplæring av ansatte, utvikling av interne prosedyrer, rutiner og verktøy, endret organisering, forbedret samarbeid og utvikling av nye tilbud til pårørende.

Psykoselidelser - Nasjonal faglig retningslinje 
Dette er en Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Den faglige retningslinjen omfatter alle psykoselidelser med unntak av organiske og affektive psykoser. Retningslinjen gir anbefalinger til utredning, behandling og oppfølging av pasienter/brukere fra 13 år og oppover. 

Formålet med retningslinjen er å bedre kvaliteten på tilbudet til personer med psykoselidelser og deres nærmeste.

Samtidig ruslidelse og psykiske lidelse (ROP-lidelser) - Nasjonal faglig retningslinje 
Retningslinjen inneholder anbefalinger om kartlegging, behandling og oppfølging til alle tjenesteytere. Den har også et kapittel om roller og ansvar som gjør det enklere å vite hvem som skal gjøre hva. 

• Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke.
• For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og  psykisk lidelse sikre at personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan.
• Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid.
• Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende.

(Tekstene er hentet fra veilederne) 

Pakkeforløp for psykiske helse og rus 
Helsedirektoratet har en samleside for pakkeforløp psykisk helse og rus som omfatter følgende: 

• Gravide og rusmidler 
• Psykiske lidelser - barn og unge 
• Psykiske lidelser - voksne 
• Psykoselidelser, inkludert mistanke oom psykoseutvikling 
• Rusbehandling (TSB) 
• Spiseforstyrrelser 
• Tvangslidelser (OCD)
• Somatisk helse og levevaner

Mental Helse Ungdom - Pakkeforløp og Brukermedvirkning v1 from Zoaring AS on Vimeo.