Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Videregående: Lovverk og statlige føringer

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsmarkedstiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Habilitering
    • Helse
    • Psykisk helse
    • Rus
    • Ernæring
    • Seksuell helse
    • Aldring
    • BPA
    • Legemidler
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Selvbestemmelse
    • Miljøterapi
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
Oppvekst og utdanning > Videregående opplæring

Videregående: Lovverk og statlige føringer

Den nye opplæringsloven erstattet fra 1. august 2024 det tidligere begrepet spesialundervisning med et nytt regelverk om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. For videregående opplæring er dette viktig både rettslig og pedagogisk. I denne artikkelen kan du lese om lovverk og statlige førnger om videregående opplæring. 

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
9. januar 2021. Sist oppdatert: 24. april 2026

Loven slår fast at fylkeskommunen skal sørge for tilpasset opplæring for alle elever, og at elever som trenger det, har rett til individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging eller tekniske hjelpemidler. Utdanningsdirektoratet beskriver dette som et begrepsskifte der individuell tilrettelegging erstatter spesialundervisning i den nye loven.

Fullføringsretten
For elever med utviklingshemming er særlig fullføringsretten viktig. Utdanningsdirektoratet presiserer at retten til videregående opplæring gjelder fram til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, men ikke lenger enn ut skoleåret som tar til det året eleven fyller 24. Samtidig understrekes det at elever som har individuelt tilrettelagt opplæring og mål om sluttkompetanse på lavere nivå, fortsatt har rett til opplæring etter loven, og at deres rett ikke bortfaller selv om de har nådd målene i en individuell opplæringsplan. Dette gir et mer fleksibelt rettslig grunnlag enn tidligere, men stiller også større krav til planlegging, sakkyndighet og innhold i opplæringen.

Lærekandidatordningen
Lærekandidatordningen er fortsatt et sentralt virkemiddel for elever som ikke har realistiske forutsetninger for fullt fag- eller svennebrev. SSBs definisjon understreker at lærekandidater går opp til en kompetanseprøve som skal vise det nivået opplæringen har ført fram til. For elever med utviklingshemming kan dette være en viktig vei til dokumentert kompetanse og en mer arbeidslivsnær opplæring, men forskningen tyder samtidig på at ordningen ikke utnyttes fullt ut som bro til arbeid.

Trygt og godt skolemiljø
Retten til et trygt og godt skolemiljø etter opplæringsloven kapittel 12 er også relevant. For elever med utviklingshemming handler dette ikke bare om beskyttelse mot krenkelser, men også om tilhørighet, deltakelse og opplevelse av å være en del av et skolefellesskap. Når store deler av opplæringen skjer utenfor ordinære fellesskap, blir skolemiljø og opplæringsorganisering vanskelig å skille fra hverandre i praksis.

CRPD og statlige føringer
Det menneskerettslige grunnlaget for videregående opplæring er også styrket ved at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 1. januar 2026 er inkorporert i menneskerettsloven. For elever med utviklingshemming tydeliggjør dette at spørsmål om tilgang til opplæring, deltakelse, tilrettelegging, medvirkning og overgang til arbeid ikke bare er utdanningspolitiske spørsmål, men også menneskerettslige spørsmål.

Av statlige føringer er Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på fortsatt sentral som politisk ramme for tidlig innsats, kompetanse nær eleven og styrket lag rundt eleven. I videregående opplæring må dette også leses i sammenheng med fullføringsreformen og et økende politisk fokus på mangfoldige elevgrupper, fleksible løp og mer målrettede overganger til arbeid og aktivitet. Dette systemperspektivet er viktig for elever med utviklingshemming, fordi utfordringene deres sjelden kan løses innenfor én sektor alene.

Referanser

Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på -tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. 

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30

Utdanningsdirektoratet. (2024, 22. oktober). Utvikling av videregående opplæring. https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/framtidas-videregaende/utvikling-av-videregaende-opplaering/

Utdanningsdirektoratet. (2025a, 11. mars). Fullføringsretten for elever med individuelt tilrettelagt opplæring. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/retten-til-videregaende-opplaring/fullforingsretten-vgo-individuelt-tilrettelagt-opplaring/

Utdanningsdirektoratet. (2025b, 30. september). Hva er lærekandidatordningen? https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/larekandidatordningen/hva-er-larekandidatordningen2/

Utdanningsdirektoratet. (2026, 5. mars). Lærekandidat. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/retten-til-videregaende-opplaring/hvordan-bli-larekandidat/

Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2021) "Videregående: Lovverk og statlige føringer" [nettdokument]. Trondheim: NAKU (sist faglig oppdatert 24. april 2026, lest 29. april 2026). Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/videregående-lovverk-og-statlige-føringer
Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • Grunnskole: Lovverk og statlige føringer
  • Oppvekst og utdanning
  • Folkehøgskole og elever med Downs Syndrom
  • Opplæring om seksualitet: Eksempel
  • Sosial ferdighetstrening i skolen med ViMo
  • Tvang og makt i skolesektoren

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

20
apr

Oppvekst og utdanning

Oppvekst og utdanning er sentrale områder for utvikling, deltakelse og livsutfoldelse. For personer med utviklingshemming handler dette om muligheten til å delta i fellesskap, utvikle egne [...]

Les mer
22
mai

Folkehøgskole og elever med Downs Syndrom

Folkehøgskole kan være en unik mulighet for elever med utviklingshemming. I denne artikkelen kan du lese om folkehøgskole, hvilke erfaringer foreldre til folkehøgskoleelever med Downs syndrom har, og [...]

Les mer
26
nov

Opplæring om seksualitet: Eksempel

Ved Thor Heyerdal videregående skole i Larvik har de utviklet egen kurspakke om temaene kropp, identitet, seksualitet og samliv (KISS). De har kjørt undervisning for elever med ulike [...]

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Linda Barøy 

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2026 NAKU