Loven slår fast at fylkeskommunen skal sørge for tilpasset opplæring for alle elever, og at elever som trenger det, har rett til individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging eller tekniske hjelpemidler. Utdanningsdirektoratet beskriver dette som et begrepsskifte der individuell tilrettelegging erstatter spesialundervisning i den nye loven.

Fullføringsretten
For elever med utviklingshemming er særlig fullføringsretten viktig. Utdanningsdirektoratet presiserer at retten til videregående opplæring gjelder fram til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, men ikke lenger enn ut skoleåret som tar til det året eleven fyller 24. Samtidig understrekes det at elever som har individuelt tilrettelagt opplæring og mål om sluttkompetanse på lavere nivå, fortsatt har rett til opplæring etter loven, og at deres rett ikke bortfaller selv om de har nådd målene i en individuell opplæringsplan. Dette gir et mer fleksibelt rettslig grunnlag enn tidligere, men stiller også større krav til planlegging, sakkyndighet og innhold i opplæringen.

Lærekandidatordningen
Lærekandidatordningen er fortsatt et sentralt virkemiddel for elever som ikke har realistiske forutsetninger for fullt fag- eller svennebrev. SSBs definisjon understreker at lærekandidater går opp til en kompetanseprøve som skal vise det nivået opplæringen har ført fram til. For elever med utviklingshemming kan dette være en viktig vei til dokumentert kompetanse og en mer arbeidslivsnær opplæring, men forskningen tyder samtidig på at ordningen ikke utnyttes fullt ut som bro til arbeid.

Trygt og godt skolemiljø
Retten til et trygt og godt skolemiljø etter opplæringsloven kapittel 12 er også relevant. For elever med utviklingshemming handler dette ikke bare om beskyttelse mot krenkelser, men også om tilhørighet, deltakelse og opplevelse av å være en del av et skolefellesskap. Når store deler av opplæringen skjer utenfor ordinære fellesskap, blir skolemiljø og opplæringsorganisering vanskelig å skille fra hverandre i praksis.

CRPD og statlige føringer
Det menneskerettslige grunnlaget for videregående opplæring er også styrket ved at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 1. januar 2026 er inkorporert i menneskerettsloven. For elever med utviklingshemming tydeliggjør dette at spørsmål om tilgang til opplæring, deltakelse, tilrettelegging, medvirkning og overgang til arbeid ikke bare er utdanningspolitiske spørsmål, men også menneskerettslige spørsmål.

Av statlige føringer er Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på fortsatt sentral som politisk ramme for tidlig innsats, kompetanse nær eleven og styrket lag rundt eleven. I videregående opplæring må dette også leses i sammenheng med fullføringsreformen og et økende politisk fokus på mangfoldige elevgrupper, fleksible løp og mer målrettede overganger til arbeid og aktivitet. Dette systemperspektivet er viktig for elever med utviklingshemming, fordi utfordringene deres sjelden kan løses innenfor én sektor alene.