Rett til videregående opplæring
Opplæringslovens § 3-1 sier at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring.
Den videregående opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Opplæringen i skole skal omfatte videregående trinn 1, videregående trinn 2 og videregående trinn 3. Les mer i Opplæringslova § 3-1 og Opplæringslova § 3-3

Om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Endringer i opplæringsloven som  omhandler alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) trådte i kraft 1.august 2012. De nye paragrafene slår tydelig fast at personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon skal få nødvendig opplæring,  og at de har rett til å få bruke egne kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen. Paragrafene som omhandler ASK er § 2-16, § 3-13, § 3-14 og § 4A-13 i opplæringsloven. Hele behandlingen av saken i Stortinget finner du på deres nettsider. 

Oppfølgingstjenesten
Opplæringstjenesten (OT) ble opprettet i forbindelse med Reform 94, som ga ungdom uten arbeid rett til opplæring. OT er hjemlet i § 3-6 i opplæringslova.
OT har tre hovedmål:

• Å ha oversikt over ungdom som til enhver tid befinner seg utenfor videregående opplæring.
• Å ha kontakt med disse ungdommene, samt
• Å tilby veiledning og/eller formidle dem til et egnet opplærings- og eller arbeidstilbud.

Særlige bestemmelser for videregående opplæring i tilknytning til spesialundervisning
 Reglene for spesialundervisning er felles i hele grunnopplæringen, men det er noen særlige bestemmelser som omhandler videregående opplæring. Disse er beskrevet i Forskrift til Opplæringslovens kapittel 6, og hovedpunktene blir gjengitt her.

Rett til inntak til særskilt utdanningsprogram
Søkere som etter § 5.1 i opplæringsloven har rett til spesialundervisning, og som fyller vilkår for fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, har rett til dette jfr. Forskrift til Opplæringslova § 6-15. De vilkårene som må fylles er et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram og et omfattende behov for spesialundervisning grunnet vansker. Det er den pedagogisk-psykologiske tjenesten i fylkeskommunen som er sakkyndig innstans, og som skal skrive en sakkyndig vurdering som tilråder et bestemt utdanningsprogram. Krav til hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde finnes i § 6-16.

Kommunen skal, etter samtykke fra søkeren, melde fra til fylkeskommunen om behov for sakkyndig vurdering innen 1. oktober. I meldingen til fylkeskommunen, må kommunen legge ved siste enkeltvedtak om spesialundervisning og sakkyndig vurdering, samt gjøre rede for hvilke vansker som ligger til grunn for enkeltvedtaket og behovet for spesialundervisning og hvorfor søkeren fyller vilkårene for inntak til særskilt utdanningsprogram. Videre skal det gjøres rede for hvilke tiltak som har vært igangsatt i grunnskolen og hva vanskene vil ha av betydning for videregående opplæring.

Søkere med rett til spesialundervisning og som har sterkt nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne, kan søke om inntak til Vg1 på en bestemt skole etter § 6-17. Søkeren må på grunn av sin nedsatte funksjonevne ha et særlig behov for å bli tatt inn på en skole som er særskilt tilrettelagt. Alle skoler skal være universielt utformet, men om fylkeskommunen finner at det er tungtveiende grunner til at søkeren bør taes inn på en bestemt skole, gir denne paragrafen rom for det.

Rett til videregående opplæring i inntil fem år etter sakkyndig vurdering
Elever med rett til spesialundervisning etter reglene i kapittel 5 i Opplæringsloven, har nå fått lovfestet rett (§ 3-1, femte ledd),  til heltidsopplæring i inntil to år ekstra dersom eleven trenger det for å nå opplæringsmålene. Før fylkeskommunen gjør vedtak om utvidet opplæringstid, skal det foreligge sakkyndig vurdering om de særlige behovene eleven har.   Det er en forutsetning at eleven kan ha utbytte av utvidet opplæringstid. Opplæringsmålet trenger ikke være full kompetanse. 

Fagopplæring i bedrift som lærekandidat med sikte på kompetanse på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev
For elever som ikke har forutsetninger til å avlegge fag- eller svenneprøve er det innført mulighet til å tegne opplæringskontrakt for opplæring helt eller delvis i bedrift med sikte på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev jfr § 4-1 og § 4-2. Opplæringen for en lærekandidat skal ta utgangspunkt i læreplanen for faget, kandidatens faglige nivå og hans eller hennes ønske om hva opplæringen skal føre fram til. På dette grunnlaget har fylkeskommunen ansvaret for å fastsette en plan for opplæringen for hver enkelt lærekandidat.

Lærekandidater som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det vanlige opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. For slik undervisning gjelder bestemmelsene i loven om sakkyndig vurdering, og lærekandidaten har krav på en individuell opplæringsplan.

Den individuelle opplæringsplanen må utarbeides i samarbeid med bedriften og så langt som mulig ha de samme faglige kravene som læreplanen for faget. Målet for opplæringen omfatter imidlertid ikke alle målene i læreplanen for faget. Utvalget av mål må ta utgangspunkt i læreplanen, i lærekandidatens ønske om hva opplæringen skal føre fram til, og i lærekandidatens faglige nivå. Den individuelle opplæringsplanen skal utarbeides ut fra en realistisk vurdering av lærekandidatens muligheter, ikke ut fra bedriftens behov. Planen må kunne forandres underveis. Dersom læreforholdet utvikler seg slik at lærekandidaten kan ha mulighet for å nå full yrkeskompetanse, kan kontrakten endres fra opplæringskontrakt til lærekontrakt, og lærekandidaten kan gå over til å bli ordinær lærling.