Kroppkunn-verktøyet
KroppKunn består av to deler. En del er intervju med barnet og andre delen er intervju med noen av barnets nærpersoner. Det kan være en av barnets foresatte og en lærer. Noen ganger tror foresatte og læreren at barn kan mye om kroppen og blir overrasket over hvor lite barnet kan, andre ganger tror de at barn ikke vet så mye og blir positivt overrasket over hvor kompetent barnet er. Ved å intervjue foresatte og lærere så får disse et innblikk i hvor omfattende temaet om kropp, pubertet og seksualitet er, og motiveres for å snakke med barnet om seksualitet.  Det er viktig med felles forståelse om hva barnet/eleven har av kunnskaper om kropp, identitet og livsmestring for å få til ett godt samarbeid mellom skole og hjem.

Sexkunn-verktøyet
SexKunn har i den reviderte versjonen 61 spørsmål og består av syv deler som dekker: Kjønn & Kropp, Pubertet, Hygiene, Følelser og Forhold, Å ha sex, Grenser og Misbruk, og Prevensjon og Seksualopplæring.

Hoveddelen av spørsmålene besvares ved å peke på ett eller flere bilder eller deler av bilder, som vist i disse eksemplene:

Er noen av disse lei seg? 

Hva er ulovlig? 

Kartlegging 
Spørsmålene i KroppKunn og SexKunn har støtte i bilder. Personene peker på bildet og svarer på spørsmålet. Bildet kan også benyttes som støtte for å komme frem til et svar. I utgangspunktet stilles spørsmålene slik de står i kartleggingen. Ved behov for utfyllende forklaring, så skal det skrives som en kommentar hvilke hjelpebetingelser som ble benyttet, eller på hvilken annen måte spørsmålet ble stilt.

Kartlegging betyr «å finne ut av» noe. Det er mange måter å kartlegge på. Observasjon kan være utslagsgivende for om det er behov for å foreta ytterligere kartlegginger. Kanskje personen ga signaler under kartleggingen som viste at det var behov for å undersøke nærmere hva vedkommende vet om et tema. Dette kan være bakgrunnen for å kartlegge med KroppKunn og SexKunn.

Systematisk kartlegging er en grundig kartlegging som kan avdekke ulike vansker personene kan ha, og som kan vise ulike forhold som fører til utfordringer for vedkommende. Den som kartlegger gir ikke noen form for hjelp, unntatt å være oppmuntrende og støttende.

Dynamisk kartlegging er at den som kartlegger har fokus på det personene kan om de ulike teamene og hva som kan hjelpe vedkommende videre. Målet er å finne den beste mulig undervisningsformen som skal bidra til å få økte kunnskaper. Kartleggingen baseres på dialog, og personen som kartlegges og den som utfører kartleggingen skal samarbeide om å finne fram til løsningene. 

Kartlegging kan altså gjøres på ulike måter. KroppKunn og SexKunn kan gjennomføres på begge de nevnte måtene. Kartleggingsmetoden avhenger av hva som er grunnen til behovet for kartleggingen.

KroppKunn og SexKunn kan ses som systematisk kartlegging ved at det er ferdige spørsmål og tegninger som omhandler ulike temaer. Dette beskrives som en summativ kartlegging. Ved å følge kartleggingen slik den er beskrevet, og gi lite hjelp til personen som kartlegges, vil skåringsresultatet være tett opp mot det personen faktisk vet om akkurat de temaene som det blir spurt om. I manualen er det beskrevet hva som er det optimale skåret personene kan oppnå. Selv om den som blir kartlagt skårer høyt på kunnskapsprofilen, så er det ikke dermed sagt at personene ikke trenger å snakke om samliv og seksualitet, kroppen og grenser. Alle som blir kartlagt bør få tilbud om opplæring, samtaler og veiledning innen temaet som dekkes av KroppKunn og SexKunn.

Kartleggingen skal oppleves positivt
Det oppfordres til ikke å påpeke feil underveis i kartleggingen for det kan stresse personene. Kartlegger registrerer det som sies. Kartlegger kan eventuelt spørre om andre svar kan være riktig, eller om det er flere bilder som kan være riktige. Er spørsmålene åpenbart for vanskelige, så går kartleggeren videre til neste spørsmål. 

Tilpasset opplæring 
Systematisk kartlegging – hvor man ikke gir hjelp for å finne fram til riktig svar – gir den som kartlegger viktig informasjon om kunnskapshullene til personen. Ut ifra denne kartleggingen kan man lage en undervisningsplan som er individuelt tilpasset kunnskapen til den enkelte. Dette kan medføre at undervisningen treffer bedre, og at den vil ha større effekt. 

Evaluering
Resultatet av kartleggingen kan oppsummeres i et skåringskjema som er vedlagt manualen som følger kartleggingsverktøyene. Skåringsresultatet kan brukes som pre- og post kartlegging før og etter undervisning for å se om undervisningen og veiledningen har gitt ønsket effekt. Skjemaet kan også brukes for å se på hvilke områder det er størst behov for å sette i gang tiltak og undervisning. Det er viktig å gi den som blir kartlagt et tilbud etter kartleggingen hvor alle temaene og bildene blir gjennomgått og snakket om. Så KroppKunn og SexKunn kan gjerne brukes som undervisningsmateriell og som en samtalegenerator om kroppen, følelser, seksualitet, grenser, generell livsmestring og den gode seksualiteten.

De første utgavene av Sexkunn og Kroppkunn
SexKunn ble utviklet av pedagog Wenche Fjeld og psykolog Peter Zachariassen ved Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet HF i 2002. I den originale versjonen besto SexKunn av 50 spørsmål som dekket emnene: Kroppsdeler og funksjoner, Pubertet, Hygiene, Følelser, Seksuelle handlinger, Holdninger og Prevensjon. Alle bildene er tegnet av forfatter og illustratør Anne Fiske

KroppKunn ble utarbeidet av vernepleier Marianne Lillebo, sykepleier Agnes Solberg og fysioterapeut Ellen Velema ved Sykehuset Innlandet HF, barneseksjonen i 2008. Spesialpedagog Anni Falck og spesialpedagog Anne Hornmoen har bidratt til utviklingen av den nye utgaven av KroppKunn. KroppKunn var utarbeidet etter modell fra SexKunn, og inneholdt spørsmål som gjelder Kroppen, Hygiene, Pubertet, Følelser, Venner og Kjærester og Grenser. Bildene var utført av ulike tegnere, men flere av tegningene var samsvarende med SexKunn.

Bakgrunn for nye versjoner 
Både Kroppkunn og Sexkunn anses som viktige verktøy for å etablere og evaluere mål i seksualopplæring, og i veiledning om seksualitet for mennesker med intellektuell funksjonsnedsettelse.

Imidlertid har det vært samfunnsendringer siden begynnelsen av 2000-tallet, ikke minst med tanke på utviklingen innen informasjonsteknologi og sosiale medier, og også når det gjelder holdninger til LHBT+ befolkningen (LHBT+ er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnpersoner, queerpersoner mm). Videre er Norge blitt et mer kulturelt mangfoldig samfunn, som har fremhevet behovet for at Kroppkunn og SexKunn skal inkludere bilder av personer med ulike bakgrunner, for å øke "identifiserbarheten" fra intervjuobjektenes side. Derfor er det utviklet nye versjoner av KroppKunn og SexKunn og i 2020.

Det er systematiske evalueringer av Kroppkunn og SexKunn som har lagt grunnlaget for revideringen av verktøyene. Endringer og oppdateringer er gjort med hensyn til punktene som er angitt ovenfor, både i formuleringen av spørsmål og i bildematerialet. Vi har supplert SexKunn-verktøyet med en ny seksjon som skal dekke emnet skadelig seksuell atferd og seksuelle overgrep. 

Revideringsarbeidet er et samarbeid mellom Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Innlandet (Hedmark), Høgskolen i Innlandet, Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet HF og Oslo universitetssykehus avdeling for nevrohabilitering. Begge kartleggingsverktøyene er utarbeidet med støtte fra tilskuddsordningen Seksuell helse, Statsbudsjettet 2019, og fra Barne- og familiedirektoratet (Bufdir).

Introduksjonskurs og bestilling 
De som kjøper verktøyene vil få tilbud om å delta på enten fysiske introduksjonskurs hos Habiliteringstjenesten Sykehuset innlandet HF eller Ullevål Universitetssykehus avd. for nevrohabilitering, eller nettkurs på Zoom.

Ved spørsmål om KroppKunn og SexKunn så ta kontakt med Wenche Fjeld, wenche.fjeld@inn.no 

Verktøyene kan bestilles på følgende side.