Ved bruk av metoden tar man utgangspunkt i de ressurser som er til stede både i og rundt individene som samspiller, og man arbeider med å gjenkjenne og benytte disse ressursene og til å videre utvikle dem. Det sees aktivt etter løsninger for å se hva den som er hjelperen i samspillet må gjøre for at den andre personen skal mestre en samhandling eller en oppgave o.l.  At metoden er ressurs- og løsningsorienter gjenspeiles av navnet Marte Meo, som direkte oversatt fra latin betyr «av egen kraft». Metoden har et humanistisk menneskesyn og bygger sitt teoretiske grunnlag på moderne utviklingspsykologi og tilknytningsteori. Metoden omfatter grunnleggende kommunikasjonselementer som fungerer som et analyseverktøy for å beskrive og analysere korte filmklipp av samhandling. Disse er: 

1. Å bli møtt på en trygghetsskapende og tillitvekkende måte – relasjonell oppvarming 
2. At oppmerksomhet og initiativ følges og blir satt ord på – felles fokus – turtaking 
3. Å vite hva som skjer og skal skje – benevning 
4. Anerkjennelse steg for steg i et handlingsforløp – bekreftelse 
5.  Støtte til start og avslutning av en handling 
6.  Støtte til å tåle ubehag 
7. Fysisk berøring 
8. Støtte til å reagere på andre og til «å presentere» seg – inngå i fellesskap – triangulering 

Les mer under punktet Grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon 

Målet med Marte Meo-veiledning er at helsepersonell skal styrke sin relasjonskompetanse – en kompetanse som kan bidra til å snu motstand til samarbeid, bidra til medvirkning og mestring i daglige gjøremål, samt forebygg bruk av tvang og makt.  

Marte Meo- veiledning gjennomføres av sertifiserte Marte Meo-veiledere/Marte Meo terapeuter.  

Økt kompetanse hos de ansatte 
Metoden tar utgangpunkt i at vi mennesker er skapt sosiale, og at vi alt ved spedbarnsalder samspiller med andre, gjennom en rytme mellom initiativ og respons. Som baby er rytmen sulten - mett, våken - trøtt, varm - kald osv. Vi lærer oss å gi respons på barnets behov og responsen gir barnet tilfredsstillelse som igjen fører til opplevelse av velbehag og trygghet. Rytmen av initiativ og respons, å det å ha tilstrekkelig tid til å ta initiativ og tid til å reagere på andre er avgjørende for å oppleve en god rytme i et samspill. Brudd i denne rytmen, eller kommunikasjonssvikt, som et slikt brudd utgjør, kan for eksempel bli omtalt som om den vi skal hjelp «ikke vil stå opp», «han er vanskelig», «har utfordrende adferd», «vil ikke spise, pusse tenner osv». Opplevelse av å være i en god rytme, hvor man kan påvirke og delta er nært knyttet til at helsepersonell forstår og tilpasser sin kommunikasjon etter personens behov.  

Gjennom Marte Meo-veiledning får ansatte mulighet til økt forståelse for ulike omgivelsesfaktorers innvirkning på samspill, deriblant sin egen sentrale rolle i samspillet.  

Den ansatte (eller hjelperen) får konkrete innspill på hva som fungerer godt og hva den andre personen i samspillet trenger mer eller mindre av i konkrete hverdagslige situasjoner. Det er den ansatte som øves i å se og tolke samspill, hvor hen sammen med veilederen må finne ut hvilke behov personen har og hvordan møte disse behovene. Slik sett er det en skånsom intervensjon for å endre et samspill i positiv retning, med vekt på at det er den ansatte som må utvikle og endre seg.    

Juridiske og etiske sider av metoden 
For å kunne anvende film i veiledning kreves en særlig etisk varsomhet, og det er juridiske krav om å innhente informert samtykke fra de som skal filmes.  Det betyr at informasjon om metoden og hvordan filmen benyttes, oppbevares og slettes, blir gitt, og sammen med problemstillingen som ønskes utredet. Oppbevaring og lagring av film må følge gjeldende regler for journalføring og oppbevaring. Det skal ikke tas film om personen viser motstand til filmingen, uavhengig av gitt samtykke. Personers integritet skal alltid ivaretas, for eksempel skal det ikke tas film som er blamerende på noe vis for personen, f.eks. hvis personen er avkledd, svært fortvilet osv.   

Grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon 
De 8 grunnelementene i funksjonsstøttende kommunikasjon handler om at kontaktetablering mellom hjelper og personen skjer på en trygghetsskapende og tillitvekkende måte og at personens oppmerksomhetsfokus og initiativ følges og blir satt ord på. I starten av ethvert møte mellom en hjelper og personen er det muligheter for å etablere god kontakt, også kalt relasjonell oppvarming.  

Relasjonell oppvarming, handler om å komme i posisjon til å utføre en handling på en trygghetsskapende og tillitsvekkende måte og ofte trenger vi litt tid i starten for å tone oss inn på hverandre, oppfatte hverandre og oppleve at vi begge vet hva som skjer «her å nå».  

Før Marte Meo-veiledning har terapeuten sett et filmklipp og valgt ut sekvenser og et stillbilde å starte veiledningen med, som viser et godt øyeblikk mellom hjelper og personen. For å sette ord på et godt øyeblikk, starter Marte Meo veiledningen med å beskrive det vi ser på et stillbilde, før vi går videre og tolker det vi ser. Hva ser vi helt konkret, og hvordan kan vi tolke det vi ser? Er det vi ser et godt utgangspunkt for videre samhandling? Er det et bilde på en god relasjonell oppvarming?    

Gjennom å beskrive stillbilde øves hjelperens observasjonsblikk og gjøres bedre i stand til å legge merke til og å sette ord på det vi ser. Ved å gjenta denne øvelsen med å beskrive før tolkning blir vi gode på å analysere detaljer, som har betydning for hvordan vi oppfatter og hvordan vi tolker.   

Veiledningsforløpet 
Et veiledningsforløp starter gjerne med at det kommer en henvendelse fra et fagmiljø som gir en situasjonsbeskrivelse av en utfordring de arbeider med og som de ønsker en endring på.  

Det avtales et møte hvor den som skal veiledes og Marte Meo-veileder snakker om situasjonen. Det stilles en del oppklarende spørsmål; Er somatisk helse avklart? Hva kjennetegner personen som får bistand, hvilken diagnose, hvilke personlighetstrekk, ressurser og interesser er framtredende, osv. dette for å bli litt kjent både med personen og situasjonen som det ønskes veiledning i. Det settes opp en tydelig problemstilling, hva er utfordringen, og hva er målet. Det må avklares at informert samtykke er innhentet eller blir innhentet og det avklares hvordan film skal oppbevares og benyttes.  

Videre avklares det at 1. filmklipp skal være fra en situasjon som erfaringsvis er grei å gjennomføre.  Og det er en fordel om det filmes i starten av samhandlingen, som er et godt utgangpunkt for en interaksjonsanalyse.  Filmen skal ikke å være lengre enn maks 5 minutter.    

Veiledning 
Veileder ser filmen og analyserer I forkant av veiledningen og velger ut de filmklippene som skal anvendes i veiledningen.  

Veiledningen starter alltid med å snakke om hvordan det opplevdes å bli filmet og om det er noen refleksjoner eller spørsmål i forkant av veiledning.  

Marte Meo- veileder har valgt ut korte, gode filmklipp som viser de kommunikasjonselementene som skal studeres på filmen. Å starte veiledningen med et stillbilde som viser en god atmosfære mellom personene i samspillet gjelder for alle veiledningstimer i veiledningsprosessen. 

Den som veiledes blir invitert til å beskrive det man ser på bildet.  Så inviteres hen til tolkning av hvordan det ser ut som personen og hjelperen har det akkurat «her og nå». 

Marte Meo- veileder benytter filmen aktivt med å spole frem og tilbake og dveler ved det som skal observeres og analyseres. Det skjer mye i samhandling på kort tid og filmklippet som studeres varer kanskje bare i noen sekunder, men i veiledningen kan man bruke mange minutter på å få med oss det som skjer. I veiledningen snakkes det om hvilke behov som er oppdaget at personen har i kontaktetableringen, hva som hjelperen må fortsette med, eller gjøre mer av, for at personen skal oppleve å bli møtt på en trygg og god måte.  

Videre studeres det om det er en tydelig overgang fra kontaktetablering til videre samhandling, hvem som tar initiativet og hvem som responderer, og hvilke behov personen har for at god rytme skal opprettholdes.   

Oppsummert: Kvaliteten på det relasjonelle avgjøres i detaljene – det er detaljene Marte Meo metoden setter søkelys på og fanger opp på film. 

Det er filmanalysen som bestemmer hva som skal arbeides mer med.  Det kan være så enkelt som at det gjennom veiledningen er oppdaget at personen trenger litt mer tid på å gi respons, slik at hjelper skal vente litt lenger på at personen kan reagere. Det kan være en stor nok lekse til neste gang i neste filmklipp, sammen med å gjøre mer av det gode som er sett på filmen.   

Veiledningen avsluttes med en samtale om hvordan det har vært å se filmen og Marte Meo- veiledningen.  Erfaringsmessig er ofte den som veiledes overrasket over hvor lite av filmen som anvendes i veiledningen, og hvor mye informasjon man kan hente ut om samspill gjennom å studere et kort filmklipp.  

I veiledning nærmer en seg problemstillingen gradvis. Fra 2. eller 3. veiledning bes hjelperen å filme i forkant av det som oppleves vanskelig i samspillet. Så benyttes filmen til å se hva personen har behov for, hva fungerer, hva må vi fortsette med, gjøre mer av, gjøre mindre av osv. Det tar ofte alt fra veiledning på 3-5 filmopptak før en ser ønsket endring. Og når et godt endringsarbeid er oppnådd, tas det en film som viser endringen. Denne filmen kalles en løsningsfilm.    

Løsningsfilm og veiledning av personalgruppen 
Gjennom veiledningene har den som er veiledet opparbeidet seg god kompetanse på å se og analysere samhandling, samt å utføre samhandling i lys av kommunikasjonselementene. Sammen forbereder Marte Meo veileder og hjelperen/veilanden en veiledning til resten av personalgruppen.  

I veiledning av personalgruppa belyses problemstillingen, og den som er veiledet forteller hva som er arbeidet med, og hvordan veiledningsprosessen med filmene har vist hva personen trenger og får fra hjelperen sin.  Det vises korte filmklipp og stillbilder fra veiledningen underveis, for å understreke og tydeliggjøre oppnådd endring.   

Løsningsfilmen benyttes aktivt og personalgruppen inviteres til å reflektere sammen om det de ser. Ofte kommer det opp at det er viktig å se brukers behov også i andre situasjoner. Veiledningen har av den grunn ofte overføringsverdi til flere situasjoner og kontekster.  Ut ifra løsningsfilmen lages det et tiltak med en tiltaksbeskrivelse.  

Les mer i Røstad, M. og Witsø, A.E. (2022). Marte Meo – en metode for analyse og styrking av sosiale samspill. I Haugland m.fl. (red.) Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget.

NTNU har et emne om Marte Meo-metoden. I filmen under får du et innblikk i emne.