Bakgrunn for TryggEst i Moss
Lillian Waldenstrøm Riis har vært TryggEst-ansvarlig siden 2022 og har en bakgrunn som sosionom med videreutdanning i vold i nære relasjoner. Hun forteller at TryggEst startet som et pilotprosjekt i Mosseregionen i 2018, med krisesenteret som base. Dette ga en unik mulighet til å teste ut en 24-timers telefonlinje, tilgjengelig hele døgnet. Waldenstrøm Riis var med fra starten siden hun var i praksis på krisesenteret på den tiden. 

-Vi var med som pilotkommune for Bufdir, da som den eneste som hadde krisesentre som base for TryggEst, blant annet for å teste ut hvordan det var å ha 24-timerstelefon, forteller Waldenstrøm Riis. Hun trekker også frem at hun opplever det som positivt at TryggEst er tilknyttet krisesenteret. -Ansatte her er vant til å ta imot samtaler, så jeg tenker at folk blir veldig godt ivaretatt når de ringer hit. -Her er det også ansatte tilgjengelig døgnet rundt, med et eget telefonnummer til TryggEst, påpeker hun. 

TryggEst er politisk forankret og videreført etter prosjektperioden, finansiert av de deltakende kommunene. De søker også eksterne midler til ulike kompetansetiltak.  

-Siden oppstarten har antallet saker økt betydelig, fra fem saker i 2018 til femti saker i 2024, sier hun. -Denne økningen reflekterer både en økt bevissthet om vold og utnytting, samt en større tillit til TryggEst som en ressurs.

Samarbeid og kartlegging
Waldenstrøm Riis har brukt mye av sin tid på å kontakte ulike tjenester, som hjemmesykepleie, hjemmetjeneste og helseinstitusjoner, for å informere om TryggEst og de ulike typene vold, samt å informere om avvergeplikt og fremme forebygging. De har også opprettet et TryggEst-team. De møtes månedlig og består av ansatte fra ulike tjenesteområder, som psykisk helse, eldreomsorg og tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelser. Waldenstrøm Riis har også bygget et nettverk med ressurspersoner fra politiet, Statsforvalteren og habiliteringstjenesten.

Når TryggEst får en henvendelse er det viktig med rask kartlegging. Det er heller ikke så veldig mye ventetid.

-Så vi har det ikke sånn at de må vente i to måneder for å få oppfølging, vi må jo kartlegge om de lever i vold, sier Waldenstrøm Riis. -Vi kartlegger om de bor sammen med den som utsetter dem for vold, kartlegger hvilken type vold det er og så mye annet vi kan for å sjekke ut om dette er en hastesak, eller om noe kan vente, utdyper hun.

Illustrasjon av Aleksander Bro Arntsen

Saker med personer med utviklingshemming kan være særlig komplekse
TryggEst i Mosseregionen får flere ulike saker knyttet til personer med utviklingshemming. Hun nevner særlig at det er flere saker der økonomisk utnytting er en problemstilling. 

- Mange personer med utviklingshemming har aldri lært å styre sin egen økonomi, noe som gjør dem sårbare for utnytting, sier hun og forteller også at slik utnytting også kan skje i nære familieforhold eller med verger. -De ønsker å ha noen i livet sitt og da er kanskje eneste muligheten de ser å gi dem penger eller andre ting som de ber om. 

-Jeg har hatt noen ganske vonde saker, men så lenge en person er samtykkekompetent, så er det ikke lett å få gjort noe, sier hun. -Da må vi gjerne jobbe over tid sammen med personen det gjelder for å finne gode løsninger. 

-Vi vil veldig gjerne ha samtale med personen, men alt er frivillig så personen må ville det, forteller hun videre. -Vi prøver å opprette en relasjon og fortelle litt om hvem vi er og hva vi kan gjøre, og hvilke hjelpetilbud som fins. Vi opplyser blant annet om økonomiske ordninger fra NAV og hvilke rettigheter og muligheter som finnes

Hun tror at mange voksne med lett utviklingshemming kunne hatt god nytte av bedre opplæring i styring av egen økonomi, og at mange av dem hun har vært i kontakt med fint kunne håndtert dette selv med bedre opplæring.  

-Pengene går jo rett inn på den personens konto. Og da oppdager jo ikke Nav om det er noen andre som «hjelper til», sier hun. 

-Jeg har hatt samtaler med noen i både ett og to år, forteller hun.

Hun forteller videre at en av de største utfordringene er at mange utsatte finner seg i utnytting fordi de ønsker å beholde relasjoner i livet sitt. 

-Dette gjør det vanskelig å bryte ut av voldelige eller manipulerende situasjoner, sier Waldenstrøm Riis.

-De er så innmari redd for at de som er nær, skal bli sinna på dem. Og da kan det hende at de trekker hele saken, utdyper hun og forklarer at mange utsatte er villige til å tåle mye for å beholde relasjoner. 

-De ønsker å ha noen i livet sitt. Og at det er lett å kanskje bestikke de med fine ting eller penger for å ha de rundt seg.

Samarbeidet mellom TryggEst og tjenestene til personer med utviklingshemming er avgjørende. Waldenstrøm Riis veileder ansatte i disse tjenestene og sørger for at de har nødvendig kompetanse til å håndtere vold og utnytting, samtidig som hun ber om råd og veiledning når det trengs.

TryggEst mottar også saker fra VTA bedrifter, hvor ansatte ofte er de første til å oppdage tegn på utnytting eller vold. Disse bedriftene spiller en viktig rolle i å identifisere og rapportere bekymringer.

-Vi har utvikla et godt samarbeid med verna bedrifter, sier Waldenstrøm Riis. 

Hun beskriver videre hvordan saker som involverer personer med utviklingshemming ofte er de mest kompliserte. Disse sakene kan ta lang tid, og det er viktig at de utsatte vet at TryggEst er der for å støtte dem.

Ta på “voldsbrillene”
Hun understreker også viktigheten av å ha "voldsbriller" på for å kunne se tegn på vold og utnytting. 

-Dette med diagnoseoverskygging er aktuelt, at det er lett at man kanskje overser volden, og da er det viktig å ha på seg «voldsbrillene», du er nødt til å kunne noe om det her for å kunne se det, understreker hun. 

Uten at hun vil uttale seg for bastant, så påpeker Waldenstrøm Riis at hun er redd for at det er store mørketall når det gjelder vold og overgrep overfor personer med utviklingshemming. - En del av dem blir nok utsatt for både manipulering, psykisk vold, seksuell vold og økonomisk vold, sier hun.

TryggEst arrangerer årlige fagdager og trygghetsuke, hvor de inviterer ulike fagpersoner og organisasjoner til å holde foredrag og informere om hjelpetilbud. Dette er en viktig del av arbeidet med å øke kunnskapen både hos tjenestene og innbyggerne.

-Vi begynte med Trygghetsuke for to år siden, der vi har både fagdager og stands, sier Waldenstrøm Riis. -Fordi vi ser at vi kan ikke bare konsentrere oss om å øke kunnskapen hos førstelinja i kommunene, men vi må også nå ut til innbyggere.

TryggEst gir systematikk i viktig arbeid
Hun avslutter med å understreke at forebygging av vold og utnytting kan spare samfunnet for store summer. -Estimater viser at vold i nære relasjoner koster samfunnet milliarder hvert år, sier hun og fremhever TryggEst som et viktig verktøy. 

-Uten TryggEst ville arbeidet med å ivareta risikoutsatte voksne vært mer tilfeldig og mindre systematisk, påpeker hun. -TryggEst gir en struktur og et rammeverk som sikrer at de utsatte får den hjelpen de trenger.

-Husk at også risikoutsatte voksne med utviklingshemming har de samme menneskerettighetene som alle andre, men de har et større beskyttelsesbehov, avslutter hun. 

Kontaktopplysninger til TryggEst-teamet i Mosseregionen finner du på Moss kommunes nettsider. 

I NAKU sin kunnskapsbank kan du lese mer om TryggEst og de ulike verktøyene som er utviklet. Du kan også lese om andre kommuner som har implementert TryggEst i sitt arbeid for å sikre risikoutsatte voksne i sitt område.