Illustrasjon: Aleksander Bro Arntsen

Det er opprettet 12 barnehus i landet, et i hvert politidistrikt, som skal fungere som trygge steder hvor avhør kan gjennomføres med individuelle tilpasninger. Du kan lese mer om Statens barnehus på deres egen hjemmeside, og finne hvilket av de 12 barnehusene som er nærmest deg.

Hovedoppgaver og tjenester
Statens barnehus har flere sentrale oppgaver. En av de er å tilrettelegge avhør av vitner eller mulige utsatte. Disse avhørene gjennomføres av spesialutdannede politietterforskere, og avhørene tas opp med lyd og bilde og overføres til et annet rom hvor avhørsleder og andre fagpersoner følger med. I tillegg vil det kunne foretas medisinske undersøkelser ved barnehusene, gjort av leger og sykepleiere med spesialkompetanse når det er mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Videre legger Statens barnehus til rette for oppfølging og behandling, ved å sikre kontakt med lokalt hjelpeapparat for videre oppfølging dersom det er behov for det. Statens barnehus kan også gi råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser ved mistanke om vold eller overgrep. Du kan se Politiets film om Statens barnehus under.

Evalueringen av Statens barnehus
Nylig ble det ferdigstilt en rapport med evaluering av tilbudet til særlig sårbare voksne ved Statens barnehus, utført av NTNU Samfunnsforskning i samarbeid med Universitetet i Oslo, forskningsstiftelsen FaFo og NTNU – Institutt for psykisk helse. Rapporten - «Mangfold og inkludering» - avdekker flere viktige funn og anbefalinger.

Medisinske undersøkelser
Et av funnene handler om medisinske undersøkelser.  Rapporten finner at det er mangel på klinisk rettsmedisinske, medisinske og odontologiske undersøkelser for særlig sårbare voksne ved barnehusene. At det er barneleger som jobber ved barnehusene, gjør at personer som er fylt 16 år ikke nødvendigvis tilbys klinisk undersøkelse (Kermit et al., 2025).

NAKU omtalte tidligere i vår en videreutdanning i klinisk rettsmedisin, som åpnet for en større søkergruppe. I artikkelen Videreutdanning i klinisk rettsmedisin åpnet for vernepleiere på NAKUs sider, kan du lese mer om denne.

Behov for spesifikk kompetanse og samarbeid
Barnehusene har god kompetanse på å tilrettelegge avhør av barn og unge, men det er behov for mer kompetanse om avhør av voksne med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser. Mangelen på kompetanse kan medføre en uheldig overføring av måten man jobber med barn til hvordan man møter voksne. At færre saker ved barnehusene involverer personer med utviklingshemming, forsinker også kompetanseøkningen, ifølge Kermit og kolleger (2025).

Ifølge rapporten er hovedgrunnen til at det identifiseres at en voksen har behov for tilrettelagt avhør, at vedkommende har en kjent diagnose som sier «psykisk utviklingshemming». Andre grunner til kognitiv funksjonsnedsettelse, og behov for tilrettelagt avhør, blir sjeldnere fanget opp (Kermit et al., 2025).

I kunnskapsbanken kan du lese en artikkel om tilrettelagte avhør 

Utfordringer med oppfølging
Rapporten peker samtidig på at samarbeidet med kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester er varierende. Det er utfordringer knyttet til oppfølging av særlig sårbare voksne etter avhør, inkludert manglende tilbud i kommunene, og vanskeligheter med å få hjelp fra for eksempel de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) (Kermit et al., 2025).   

Positive erfaringer
Voksne med erfaringer fra å bli avhørt ved Statens barnehus, forteller i hovedsak om gode opplevelser. Dette handler om å bli møtt på en god måte, at det blir tilrettelagt for pauser, og det rapporteres også om god oppfølging etter avhør. Det beskrives en trygghet. Men ingen av de voksne som har blitt intervjuet i forbindelse med rapporten, forteller at de fikk mulighet til å ta med seg en støtteperson inn i avhør (Kermit et al., 2025).

Anbefalinger
Et tiltak rapporten foreslår er tydeligere organisatorisk skille. Det bør være et klarere skille mellom tilbudet til barn og særlig sårbare voksne innen rammen av barnehusenes virksomhet. Deretter peker rapporten på å øke den faglige kompetansen. Det anbefales å satse på oppbygging av større faglige ressurser og kompetanse på særlig sårbare voksne, inkludert rekruttering av medarbeidere med spesialkompetanse. Noe annet er at det må sikres at medisinske og odontologiske undersøkelser tilbys særlig sårbare voksne på en måte som er likeverdig tilbudene til befolkningen ellers (Kermit et al., 2025).

Ikke minst anbefaler rapporten en endring av navnet "Statens barnehus" for å inkludere særlig sårbare voksne. 

Tilrettelagt avhør av mistenkte ved Statens barnehus
Statens barnehus spiller en kritisk rolle i å sikre at barn og særlig sårbare voksne som kan ha blitt utsatt for vold eller overgrep, får nødvendig støtte og oppfølging. Avslutningsvis vil det være naturlig å nevne at retten til tilrettelagt avhør er lovfestet, men kun når man har status som fornærmet eller vitne. Mistenkte med for eksempel utviklingshemming, har ikke den samme lovfestede retten. Dette er en viktig distinksjon som påvirker hvem som kan dra nytte av de spesialiserte tjenestene som tilbys ved barnehusene. Her trekker rapporten inn at det forgår en diskusjon om hvorvidt personer med utviklingshemming, som er mistenkt for en forbrytelse, også skal tilbys tjenester av de ansatte ved barnehusene. Det kom i 2023 retningslinjer fra Riksadvokaten, som beskriver samarbeid med barnehusene når det gjelder mistenkte. Det opplyses om at barnehusansatte har bistått i avhør av mistenkte (Kermit et al., 2025).

Et særlig dilemma rapporten trekker frem i denne sammenhengen handler i stor grad om hensynet til fornærmede og vitner. Skal mistenkte voksne oppholde seg på samme sted som barn og sårbare voksne? 

I «Forskrift om tilrettelagte avhør» kan du lese om rettigheter ved avhør av barn og særlig sårbare voksne som har status som vitner eller fornærmede i saker som omfattes av Straffeprosessloven.