Silje Ingebrigtsen (36) jobber på kjøkkenet ved Scandic Flesland Airport hotell. Hun lager varmmat for personalkantinen. Før hun begynte, var kantinen litt så som så, men Ingebrigtsen har fått orden på den.

– En som kom tilbake fra permisjon etter at jeg hadde begynt sa «du lager så veldig god mat». Det er veldig kjekt å høre.

For henne betyr jobben på Scandic Flesland mye. Det viser at hun kan gjøre en like god jobb som alle andre – noe som hun er opptatt av og mener er viktig. Som hun sier, hvis en arbeidsgiver oppdager at du har «ting», vil de ikke ansette deg. Da tror de at det er nødvendig med ekstra hjelp.

Men Ingebrigtsen jobber selvstendig. Hun hadde tidligere jobb på en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA), men hun trengte mer utfordringer, noe som hun nå får som fast ansatt på Scandic Flesland. Hun jobber ukedager fra mandag til fredag.

Holder orden på kantinen
– Jeg elsker å lage mat, uttaler hun med glød i stemmen.

– Det er alt fra kjøtt til fisk. Om fredagen vil folk ha junkfood, så da blir det gjerne taco eller pizza.

Kanskje er det kaker hun mest av alt liker å lage. Selv er hun veldig glad i sjokoladekake, men baker alle slags kaker. Her forleden var det en ansatt som gjerne ville ha fyrstekake. Da fikk han det, selv om det var mye arbeid å lage den erkjenner Ingebrigtsen. Når NAKU kommer på besøk, står det to forskjellige kaker og croissanter i personalkantinen.

– En av de ansatte spurte om jeg prøver å ta livet av dem, forteller Ingebrigtsen og ler.

Sjefen hennes, soussjef Liv Beate Birkeland, er veldig glad for å ha Silje Ingebrigtsen på kjøkkenet sitt og at hun har fått ansvar for personalkantinen.

– Hun gjør en fantastisk jobb. Nå er alt på stell i kantinen.

Faller mellom to stoler
På landsbasis står rundt halvparten av voksne personer med utviklingshemming uten arbeid eller dagtilbud. Påfallende få er i arbeidslivet. Bare rundt to av ti utviklingshemmede i yrkesaktiv alder har en jobb å gå til. Langt de fleste av disse – over 90 prosent – jobber på VTA som det er lange ventelister for å delta på.

– Det er det som er vårt utgangspunkt. Med Helt Med ønsker vi å skape et arbeidstilbud for dem som ikke omfattes av VTA, forteller organisasjonssjef Jann Aasbak i Stiftelsen SOR (Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemning).

Våren 2017 startet SOR opp prosjektet Helt Med, et tiltak for å skaffe personer med utviklingshemming arbeid i ordinære bedrifter. De første stillingene kom i Bergen samme året. Etter hvert er tilbudet blitt spredt til mange byer over hele landet, og SOR jobber for at Helt Med skal bli tilgjengelig i enda flere kommuner.

Vår målgruppe faller mellom to stoler. De får ofte ikke ta del i VTA og de får heller ikke tilbud fra det ordinære arbeidslivet.

Samtidig har antall personer med utviklingshemming registrert med dagtilbud gått dramatisk ned.

Aasbak understreker at Helt Med retter seg mot personer med utviklingshemming, men det er ikke løsningen for alle.

Gir mening i hverdagen
Rundt 20 til 30 prosent av dem som er VTA-ansatt, kan klare en vanlig jobb i følge Aasbak. Han mener derfor at arbeidsplasser gjennom Helt Med vil kunne avlaste trykket på VTA, blant annet fordi disse arbeidsplassene er langt billigere for samfunnet. En stilling gjennom Helt Med koster i gjennomsnitt 50.000 kroner årlig, mens arbeid gjennom VTA koster stat og kommune 200.000 kroner i året. Aasbak understreker at det er behov for mange flere VTA-plasser.

Helt Med er et ideelt foretak, heleid av SOR. Det har fått en treårig støtte fra Bufdir og støtte fra Extrastiftelsen og GC Rieberfondene. I 2018 fikk Helt Med støtte over statsbudsjettet for å utvide i Bergen og bygge opp tilbudet andre steder i landet. Helt Med samarbeider videre med flere LO-forbund, NHO og Nav. Til nå finnes tilbudet i tretten byer.

Kvalitetssjef Ørjan Hinna i SOR peker på det menneskelige aspektet. Det som går igjen blant utviklingshemmede, er ønsket og behovet for å være en del av samfunnet, å ha en jobb å gå til. Bare det å kunne si ”endelig er det helg” – som alle andre – betyr utrolig mye for denne gruppen understreker Hinna.

– Det å bli sett av andre, være til nytte, bli stilt krav til, gir mening i hverdagen. Det er alt som vi andre tar som en selvfølge.

Både Hinna og Aasbak er nøye med å påpeke at dette er ordinære arbeidsplasser som ikke fortrenger andre arbeidstakere eller fører til sosial dumping. Ansatte gjennom Helt Med går inn og løser oppgaver som ikke allerede ligger inne i stillingsinstruksene på arbeidsplassene. De kan for eksempel bidra til å heve servicen i en bedrift, lage til frokost, stå for beboerkontakt eller ta imot pasienter.

Følges opp
Andreas Sveen er jobbspesialist som følger opp ansatte som Silje Ingebrigtsen. Han forteller at stillingen hennes ble til ved at Scandic Flesland ønsket å ansette en person som sto utenfor det ordinære arbeidslivet. Ledelsen ved hotellet så at driften av personalkantinen ikke fungerte tilfredsstillende og i samarbeid med Helt Med ble arbeidsoppgavene konkretisert og utlysningsteksten laget.

– Nå er alle veldig fornøyd med jobben som Silje gjør. Hun viser at mennesker med funksjonshemming kan gjøre en like bra jobb som andre.

Sveen kommer fra Nordnes Verksteder i Bergen, og var den første jobbspesialisten som ble leid inn av Helt Med. I dag er de to i Bergen som følger opp ansatte gjennom tiltaket. Sveen har ansvaret for 15 av dem.

– Da jeg var alene om jobben, kunne jeg kalle meg den eneste jobbspesialisten som er helt med, sier han humoristisk.

Gleder seg til å gå på jobb
Silje Ingebrigtsen står på samme kjøkkenet der det blir laget mat for gjestene på hotellet. Hun har sin egen lille krok. Der trives hun. Som hun sier, det hadde vært litt kjedelig å stå et sted for seg selv.

– Jeg liker å ha folk rundt meg. Etter at jeg fikk jobben her, er jeg blitt mer glad. Nå gleder jeg meg hver dag til at jeg skal på jobb, forteller Ingebrigtsen.

I helgen gleder jeg meg til mandagen. Og så er det godt å komme hjem å hvile etter en arbeidsdag. Jeg blir så sliten av jobben, så når jeg kommer hjem trenger jeg å puste ut litt. Og da vet jeg at jeg har gjort en god jobb.

Ingebrigtsen kommer til å bli på Scandic Flesland til hun er pensjonist erklærer hun. Hun synes Helt Med er et flott tiltak som hjelpe slike som henne med å få en ordinær jobb. Nå kunne hun ikke tenke seg å gjøre noe annet. Jobben er så bra! Det eneste hun klager litt på, er at lønnslippen kommer digitalt, for, som hun sier, hun er litt gammeldags sånn.

Skaper trygghet
Generelt i Helt Med legges det opp til en prosess som mest mulig er lik det som ellers gjelder for arbeidslivet. Stillinger gjennom Helt Med blir lyst ut, søkerne må gjennom en søknadsprosess med to intervjurunder.

Helt Med står for hele søknadsprosessen frem til annengangsintervjuet som bedriftene gjennomfører. Jann Aasbak er imponert over hvordan bedriftene har håndtert dette. De er veldig godt forberedt – selv om de kanskje mangler noe kompetanse legger han til.

– Vi følger den som får jobbe videre fra dag én og resten av livet om nødvendig eller etter behov. Behovet er ofte mindre enn forventet, men det handler uansett om å skape trygghet.

Den som får en jobb, begynner med en fire ukers praksisperiode for at begge parter skal føle hverandre på tennene og finne ut om det fungerer. Hvis det går bra gjennom praksisperioden – hvilket det gjør i 80 prosent av tilfellene i følge Aasbak, får hun eller han det gjelder, fast jobb med ordinær arbeidskontrakt. I bunn ligger riktignok uføretrygden, mens arbeidsgiver betaler minimum 20 prosent på toppen av dette.

Møter hverandre
To ganger i året arrangerer Helt Med en samling for de ansatte i Bergen. Der får ansatte anledning til å diskutere arbeidslivets regler og ta opp utfordringer som de har møtt på i jobben.

– Det er viktig for dem at de har en annen arena enn arbeidsplassen å kunne snakke om dette, bemerker Ørjan Hinna.

For 2019 har Helt Med satt seg som mål å skaffe 80 stillinger, og det tror Jann Aasbak skal være mulig. Organisasjonen har stilt seg et hårete mål for tiårsjubileet, ikke mindre enn 1000 stillinger i 2027.

Til å begynne med var det en utfordring å få søkere. I følge Hinna handler det om å føle seg trygg, og potensielle søkere er avhengig av personer rundt dem som trigger dem. I dag er bildet helt annerledes. Til en stillingsutlysning for Kiwi kom det 19 søkere.

Trøtt etter arbeidsdagen -en god følelse 
Ragna Ullebø Heggstad jobber på Havforskningsinstituttet i Bergen. Hun sørger for at det er frukt til ansatte i kantinen og ute på arbeidsplassene. Dagen begynner med en handletur til en av butikkene i nærområdet for å kjøpe inn frukt. Dette gjør hun sammen med en medansatt gjennom Helt Med.

– Vi må handle flere ganger. Vi har en trillevogn, men likevel er det så mye vi skal handle, kanskje 40–50 kilo hver dag, at vi må gå flere ganger, konstaterer Ullebø.

Jeg går mye, og jeg bærer på mye, så jeg er litt trøtt etter arbeidsdagen. Men det er en god følelse.

Kathrin Gjerdevik, seksjonssjef i administrasjonen ved Havforskningsinstituttet – og Ullebøs sjef og fadder – sier til NAKU at Ragna har betyd mye for instituttet. Hun har vært positiv for arbeidsplassen, både gjennom jobben hun gjør og hennes innstilling.

– Før fikk vi tilsendt frukt én gang i uke, og mot slutten av uken gikk vi tom. Nå er det blitt en glede for oss ansatte at vi kan få fersk frukt hver dag, sier Gjerdevik.

– Ragna bidrar positivt til organisasjonen.

Gjerdevik forteller at hennes begeistring for jobben smitter over på de andre ansatte. Havforskningsinstituttet er veldig fornøyd med de to som er blitt ansatt gjennom Helt Med. De krever kanskje litt mer opplæring til å begynne med, men siden har begge jobbet som andre ansatte.

Første forsøk
Ragna Ullebø Heggstad liker jobben sin. Hun liker at det er mer frihet sammenliknet med VTA’en der hun jobbet tidligere og samtidig at hun må tenke litt selv. Ikke minst synes hun det er kjekt med kolleger rundt seg. På Havforskningsinstituttet er det rundt 600 ansatte. Hun synes det er en spennende arbeidsplass og vil gjerne høre hva forskerne driver på med.

Det var en firmenning som allerede hadde fått jobb gjennom Helt Med, som tipset Ullebø om at det var utlyst en stilling ved Havforskningsinstituttet. Ullebø hadde da vært tre år på en VTA ved Midttun Verksteder, men hadde lyst å prøve noe annet.

Dette var første jobbforsøket gjennom Helt Med for henne, og hun synes at søknadsprosessen gikk veldig greit. Overgangen til ordinær jobb har hun tatt på strak arm. Hun er selvgående og veldig selvstendig.

I begynnelsen av hver uke utarbeider de to Helt Med-ansatte sammen med sjefen deres en liste for innkjøpene. Ullebø synes det er kjekt å handle frukt.

– Jeg er spesielt glad i vannmelon. Men det kan vi ikke servere her fordi det er vanskelig med oppskåret frukt