Arbeidslivet er preget av en rekke regler og retningslinjer som skal sikre trygge og rettferdige forhold for alle arbeidstakere. Enten det gjelder ferie, fravær, egenmeldingsordninger eller sykmelding, er det viktig å kjenne til sine rettigheter og plikter. Denne artikkelen gir en lettlest oversikt over de mest sentrale reglene og hvordan de kan anvendes i ulike arbeidsmiljøer, som for eksempel arbeidssentre eller på dagtilbud. Lettlest kan bidra til at flere arbeidstakere med utviklingshemming kan forstå reglene. Ved å forstå disse reglene kan både arbeidsgivere og ansatte skape et mer inkluderende og velfungerende arbeidsmiljø.
Disse sidene er for deg som har en utviklings-hemming
og som har en jobb eller tilrettelagt arbeid.
Det kan for eksempel være på dagtilbud
arbeids-senter
eller i VTA-bedrift.
Her kan du lese og lære
om regler for fravær
og permisjoner i arbeids-livet.
Sidene er fine å lese
sammen med noen du stoler på.
Lettlest
Sidene er skrevet med enkel tekst
og enkelt innhold.
Noen ord har fått binde-strek
for å gjøre ordene lettere å lese
og å forstå.
Noen av ordene
kan allikevel være vanskelige å forstå.
Da kan du spørre en du stoler på om hjelp til å forklare.
Rettighetene dine
Alle mennesker har rett til et arbeid de kan mestre.
Det har FN bestemt.
FN står for Forente nasjoner.
FN jobber for fred og sikkerhet i verden
og for at alle mennesker skal ha rettigheter.
FN har bestemt at alle ansatte
skal ha samme muligheter
og har lik rett til gode arbeids-forhold.
Eksempler på gode arbeids-forhold
er rett til pauser,
ferie,
syke-fravær
og permisjon.
Alle skal ha pause på jobben.
Alle skal ha ferie fra jobben.
Alle skal kunne være borte fra jobben ved sykdom.
Alle kan søke permisjon fra jobben.
Du kan lese mer om FN-konvensjonen og rettigheter.
Lønn
Arbeids-takere kan ha forskjellig lønn.
Noen har uføre-trygd,
noen har vanlig lønn
og noen har begge deler.
Regler for pauser i arbeids-dagen
Det finnes regler for pauser
og hvile-tid på jobben.
Arbeids-taker skal ha minst en pause
hvis arbeids-tiden er over fem og en halv time.
Hvis du jobber åtte timer
skal pausene være minst en halv time til sammen.
Den enkelte arbeids-plass kan ha egne regler for pauser.
Du kan spørre sjefen din om hvor mange pauser du kan ha.
Det er vanlig å ha en lunsj-pause mellom kl. 11 og 13.
Alle arbeids-plasser skal ha et spise-rom med vindu.
Regler for ferie og fridager
Du har rett til fem uker ferie i kalender-året
Kalender-året er det samme som 1. januar til 31. desember.
Du må bruke opp ferien i løpet av kalender-året.
Neste år får du fem nye uker ferie.
Sjefen din skal sørge for at du tar fem uker ferie i løpet av et år.
Mange arbeids-plasser har tre uker felles-ferie.
Felles-ferie betyr en ferie
der alle arbeids-takerne på arbeids-plassen
har fri samtidig.
Hvis arbeids-plassen din har felles-ferie
må du ta ferie da.
Når du har tatt tre uker ferie
har du to uker ferie igjen.
Noen arbeids-plasser har regler om å ha en uke ferie
uka før eller etter felles-ferien.
Det blir til sammen fire uker ferie etter hverandre.
Noen steder er det sjefen som bestemmer når du kan ta
den siste ferieuka, for eksempel i påsken eller julen.
Noen steder kan du bestemme det selv.
Når du er over 60 år
har du rett på seks uker ferie.
Fridager i julen,
påske
og kurs-dager
regnes ikke som ferie.
Det er de dagene som kalles for hellig-dager.
Eksempler er:
Slike fri-dager kommer i tillegg til ferie.
Slike fri-dager kan stå i en års-plan på arbeids-plassen.
Hvis du har kalender eller notat-bok
kan du få hjelp til å skrive fri-dager der.
Jo mer du jobber jo mer ferie skal du ha.
Noen jobber 100%.
Vanligvis betyr det full arbeids-dag fra mandag til fredag.
Hvis du jobber 100 %, har du 25 ferie-dager med lønn.
Jobber du 50 %, har du 12,5 ferie-dager med lønn.
Selv om du ikke jobber fullt,
kan du ha 25 ferie-dager.
Noen med og noen uten lønn.
Hvis du for eksempel jobber 50 %,
har du 12,5 ferie-dager med lønn
og kan ha 12,5 ferie-dager uten lønn.
Det blir til sammen 25 ferie-dager.
Arbeids-ledere kan ha
planleggings- eller seminar-dager.
Da har du fri.
Det regnes ikke som ferie
og kommer i tillegg til de fem ukene.
Dine nærmeste og ansatte der du bor kan hjelpe deg
slik at du får tatt ut alle fem ferie-ukene.
Hvis du trenger assistanse når du har fri
er det kommunens ansvar.
Uføre-trygd eller vanlig lønn?
Hvis du har jobb med vanlig lønn
skal du ha ferie-penger.
Ferie er egentlig fritid uten lønn.
Ferie-penger er penger man får for å kunne ha ferie.
Hvis du har uføre-trygd
får du ikke ferie-penger.
Uføretrygd er en penge-ordning
til de som ikke kan ha jobb med vanlig lønn.
Ved uføretrygd utbetales lønn 12 måneder i året.
Regler for syke-fravær
Alle kan bli syke og må være borte fra jobben.
Det kalles syke-fravær.
Det finnes egne regler for syke-fravær.
Eksempler er egen-melding,
syke-melding
eller permisjon.
Egen-melding
Når du er syk,
kan du bruke egen-melding.
Det betyr at du sier fra til sjefen at du er syk.
For at du skal kunne bruke egen-melding
må du ha hatt jobben i 2 måneder.
Noen steder må man fylle ut et skjema.
Andre steder er det nok å si fra på telefon eller som melding.
Du kan spørre sjefen hvordan du skal gjøre det på jobben din.
Mange steder er det regler
for hvor mange dager du kan bruke egen-melding.
Noen arbeids-plasser har tre dager om gangen.
Andre arbeids-plasser har flere dager.
Hvis du jobber 100 % stilling kan du ha egen-melding for 24 dager i året.
Du kan ikke bruke egen-melding hvis du ikke er syk.
Syke-melding
Syke-melding er et brev fra legen
der det står at du er syk
og blir borte fra jobben.
Legen vurderer om du har rett på syke-melding sammen med deg.
Det finnes regler for når du må ha syke-melding.
Det finnes regler for syke-melding når du jobber 100 % stilling.
Det finnes andre regler når du jobber 50% stilling.
Jobber du i 100 % stilling og har vært syk mer enn 24 dager
må du vanligvis ha syke-melding fra legen.
Jobber du i 50 % stilling og har vært syk mer enn 12 dager
må du vanligvis ha syke-melding fra legen.
Noen arbeidsplasser krever syke-melding
hvis du er syk mer enn tre dager.
Andre steder krever syke-melding
hvis du er syk mer enn åtte dager.
Regler for syke-melding gjelder når du har vanlig lønn.
Da skal du ha noe som kalles syke-penger.
Syke-penger er lønna du får mens du er syke-meldt.
Hvis du har uføre-trygd er det andre regler.
Da har du ikke rett på syke-penger.
Da kan du heller søke permisjon
hvis du har brukt opp egen-meldingene.
Les om permisjon under.
Regler for permisjon
Permisjon betyr rett til fri fra jobben en periode.
Det finnes forskjellige typer permisjon.
Det finnes egne regler om forskjellige permisjoner.
Det er også vanlig at arbeids-plassene lager egne regler.
Du kan spørre om hvilke regler som gjelder på arbeids-plassen din.
Permisjon kan være med eller uten lønn.
En vanlig type permisjon er velferds-permisjon.
Det betyr fri fra jobben en stund når du har behov for det.
Velferds-permisjon med lønn
Eksempler på når du kan få velferds-permisjon med lønn er
Det kan variere hva arbeids-plassene gir velferds-permisjon til.
Du må avtale velferds-permisjon med sjefen din på forhånd.
Hvor lang velferds-permisjon du kan søke om
kan være forskjellig fra sted til sted.
Det avhenger også av hva du skal gjøre.
Hvis du for eksempel skal til legen/tannlegen klokka 10.00
og er ferdig klokka 11.00 kan du ikke ta fri hele dagen.
Du kan søke om velferds-permisjon med lønn
når du skal delta på idretts-arrangement/konkurranser.
Eksempler er Paralympics, NM og VM.
Det er ikke vanlig å få fri med lønn til trening før konkurransene.
Du kan også søke om velferds-permisjon for å delta på kultur-arrangement.
Eksempler er forestillinger med Dissimilis eller Sjiraffen
eller konserter med korps.
Det er ikke vanlig å få fri med lønn til øvelser og forberedelser.
Du kan søke om annen permisjon med lønn
hvis det er gode grunner til at du trenger det.
Her er eksempler fra arbeids-senter i Bærum kommune.
Hvis du skal prøve ut endringer i arbeids-tid eller arbeids-sted:
Avdelings-leder eller råd-giver på arbeids-senteret er med og bestemmer.
Permisjon uten lønn
Mange steder kan du søke om permisjon uten lønn
Du finner "Regler i arbeidslivet - lettlest utgave" i denne PDF-en.
Dette dokumentet kan fungere som et utgangspunkt som det enkelte arbeidssenter/dagaktivitetstilbud bør tilpasse til sin arbeidskontekst, til egne og brukergruppens behov. Bærum arbeidssenter har tilpasset dette til egen kontekst for å sikre at dokumentet ble mer relevant for arbeidstakerne på arbeidssenteret. Her er noen eksempler på hva de har gjort:
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».
