Kommunikasjon er sentralt ved selvbestemmelse, deltakelse i samfunnet, sosialt samspill og læring. Personer med utviklingshemming kan ha utfordringer med å kommunisere. Noen mangler talespråk helt eller delvis, og vil ha behov for alternative og supplerende måter å kommunisere på. I denne artikkelen kan du lese om ASK.
Filmen fra Statped forklarer hva ASK er på under tre minutter.
ASK handler om å gi personer som ikke kan uttrykke seg ved hjelp av talespråk en alternativ måte å uttrykke seg på. Alternativ kommunikasjon er når en person kommuniserer på en annen måte enn tale. Den alternative formen vil erstatte talen og vil være den formen personen kommuniserer på (Næss, 2015).
Alternative måter å kommunisere på kan være gjennom kroppsspråk, håndtegn, peking på objekter, peking på grafiske symboler (bilder) øyepeking og talemaskiner (Karlsen, 2020).
Supplerende kommunikasjon betyr hjelpekommunikasjon, og er en støtte til talespråket. Noen kan ha svak eller utydelig tale som gjør at de trenger supplerende kommunikasjon. I praksis kan det være håndtegn, peking på grafiske symboler(bilder)og talemaskiner som støtte til talen.
Noen har også lav språkforståelse og er avhengig av at kommunikasjonspartnere bruker alternative måter å kommuniser med for å forstå hva som formidles. Det kan være bilder, tegn og symboler.
ASK er også en betegnelse på et pedagogisk og tverrfaglig fagområde. Fagområdet innbefatter kunnskap om hva som skal til for at personer som bruker ASK får muligheten til å kommunisere best mulig.
Språkmiljø
Barn vokser opp og lærer talespråk gjennom samhandling med familien, andre barn og voksne i nærmiljøet. Personer som har behov for alternative måter å kommunisere på vil være avhengig av at familie, andre barn og voksne tilrettelegger slik at det er mulig å bruke ASK i alle situasjoner. Alle personene i språkmiljøet må få opplæring i ASK, slik at de blir kompetente kommunikasjonspartnere. Personer som har behov for ASK lærere gjennom å se, høre, oppleve og erfare at deres uttrykksform blir brukt. Jørn Østvik påpeker at det er av stor betydning at personer som bruker ASK kan bruke eget språk i meningsfulle og motiverende miljø, aktiviteter og situasjoner.
Når kommunikasjon til mennesker som har behov for ASK er utydelig og begrenset kan det være vanskelig for miljøet rundt å forstå det de vil formidle. I tillegg vil personer med utviklingshemming ha utfordringer med å forstå det som blir formidlet til dem. Å ha et språk som er funksjonelt og et språkmiljø som forstår og anerkjenner språket til personen vil være med på å sikre selvbestemmelses, sosialt samspill, deltakelse og læring.
Kommunikasjonspartnere
Vi som kommuniserer med personer som bruker ASK er kommunikasjonspartnere. von Tetzchner & Martinsen påpeker at kommunikasjonspartnere må ha kompetanse på den alternative kommunikasjonsformen personen bruker og kommunikasjonspartnere må bruke den i sin kommunikasjon med personen. Kjennetegn på en god kommunikasjonspartner er gode lytteegenskaper, tålmodighet, kunne tolke gester og utrykk, vente på respons og bekrefte meninger.
Opplæring i alternative måter å kommunisere på
Barnehageloven og opplæringsloven sikrer at barn som helt eller delvis mangler tale skal få opplæring i alternative måter å kommuniserer på og kommunen må legge til rette for at barn, unge og voksne kan bruke ASK på alle arenaer der de oppholder seg. Voksenopplæringen skal tilby nødvendig opplæring i bruk av ASK til voksne.
Det er flere ASK former og de kan deles opp i partnertolket kommunikasjon, ikke-hjulpet kommunikasjon og hjulpet kommunikasjon.
En person kan ha nytte av å benytte flere kommunikasjonsformer. Det vil være store individuelle forskjeller mellom mennesker som har behov for ASK i forhold til kognitiv fungering, kommunikasjons ferdigheter og behov. Det er derfor nødvendig med individuelle tilpassede løsninger til hver enkelt person som benytter ASK.
Partnertolket kommunikasjon har fokus på kroppslige bevegelser og berøring. Og er basert på at kommunikasjonspartnerne gjenkjenner kroppslige signaler til personen for å kunne forstå hva som kommuniseres.
Mer om partnretolket informasjon i film fra Statped.
I Statped sin reportasje, Digital samhandling når barnet mangler talespråk, kan du lese om at digital samhandling gjennom en bruk av Kjenn meg-app. Dette er eksempel på partnerfortolket kommunikasjon.
Ved ikke-hjulpet kommunikasjon blir språkutrykkene laget av personen selv, for eksempel lyder, håndtegn og mimikk. Tegn- til- tale er et eksempel på denne kommunikasjonsformen.
Hjulpet kommunikasjon omfatter alle kommunikasjonsformer der det brukes noe i en fysisk form utenfor personen, for eksempel objekter, papirbilder/grafiske symboler eller talemaskiner.
Statped har informasjonsside, Literacy, om lesing og skriving for personer som bruker ASK. På siden ligger det animasjonsfilmer, hefte med gode råd, forslag til aktviviteter og andre ressurser.
Filmen under av Statped forklarer Literacy på under seks minutter.
Ressurser:
von Tetzchner, S. & Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon. En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker. Gyldendal Akademisk.
ISAAC Norge - International Society Of Augmentative And Alternative communication.
Østvik, J. (2008). Språkmiljø- tanker om prinsipielle og praktiske sider. Dialog 2008 (2).
Næss, B, K (2015) God kommunikasjon med ASK brukere.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».
