Illustrasjon av: Aleksander Bro Arntsen 

 Å gjøre informasjon tilgjengelig er forankret i CRPD (bl.a. art. 2), nasjonalt lovverk (pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3 og 4) og sentrale politiske dokumenter (Meld. St. 8 (2022–2023), NOU 2023:13). I praksis er det å gjøre informasjon tilgjengelig både en metode for å skrive og designe informasjon og et arbeidsprinsipp i miljøterapeutisk praksis.

Hva mener vi med «tilgjengelig informasjon»?
Tilgjengelig informasjon omfatter språk, struktur og presentasjonsform som gjør innhold lett å forstå for flest mulig—særlig for personer som har behov for tydelig språk, visuell støtte, eller gradert informasjon. Artikkel 2 i CRPD definerer «kommunikasjon» slik at det inkluderer bl.a. «lettlest språk», opplesning og tilgjengelige multimedia - som en del av statens plikt til tilgjengelighet. 

Tilgjengelig informasjon er ikke én standard. Det finnes grader av tilgjengeliggjøring, fra svært enkel, konkret tekst med symbol- og bildestøtte til mer utdypende tekst i klarspråk. Målet er å tilpasse informasjon til mottakerens behov, med støtte i tekst, lyd, bilder/symboler og universelt utformede digitale løsninger. 

For at tilgjengeliggjøring av informasjon skal fungere i praksis, må det tilpasses individuelt — både til personens forståelse, kommunikasjonsmåter, interesser og tidligere erfaringer, og til situasjonen informasjonen skal brukes i.

Rettslig og politisk forankring
CRPD (inkorporert i norsk rett fra 1.1.2026) pålegger staten å sikre tilgjengelig kommunikasjon og informasjon, herunder tilgjengelig språk (art. 2), og støtter ytrings- og informasjonsfrihet, deltakelse og likeverd for personer med nedsatt funksjonsevne.

Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett til medvirkning og pålegger tilpasning av informasjonens form til den enkeltes forutsetninger (§ 3‑1; kap. 3 om medvirkning og informasjon; kap. 4 om samtykke til helsehjelp). Dette forutsetter informasjon som faktisk kan forstås av mottakeren. 

Meld. St. 8 (2022–2023) legger det menneskerettslige grunnlaget for politikken for personer med utviklingshemming. At meldingen også er publisert i en enklere versjon, bidrar til å gjøre innholdet tilgjengelig for flere og understreker betydningen av tilgjengelig informasjon og kommunikasjon.

NOU 2023:13 På høy tid dokumenterer at mange funksjonshindrede fortsatt ikke får tilgang til informasjon og ytringsarenaer fordi tilbud ikke er tilpasset godt nok—og anbefaler systemiske grep for å realisere rettighetene, inkludert bedre tilgjengelig informasjon. 

Hvorfor bør informasjon være tilgjengelig i tjenester for personer med utviklingshemming?
Å tilgjengeligjøre og tilpasse informasjon er avgjørende i tjenester til personer med utviklingshemming fordi den gjør det mulig å forstå, vurdere og delta i beslutninger som angår eget liv. Når informasjon presenteres tydelig og strukturert, reduseres den kognitive belastningen, og det blir enklere å få oversikt over hovedpoeng og rekkefølge – enten det handler om dagsplaner, avtaler, økonomi, politisk deltakelse eller helsevalg. Dette øker sannsynligheten for reell forståelse av hva som skjer, og hva som forventes.

Godt tilpasset informasjon er også en forutsetning for medvirkning og informert samtykke, slik pasient- og brukerrettighetsloven beskriver i kapittel 3 og 4. Loven krever både at medvirkningsprosessen og selve informasjonens form tilpasses den enkelte, og lettlest er en av måtene dette kan sikres på. 

I tillegg er tilpasset informasjon sentralt for selvbestemmelse og beslutningsstøtte. For at en person skal kunne ta egne valg, må alternativer og konsekvenser forklares på en måte som er forståelig. Forskning viser at kvaliteten på kommunikasjonen og relasjonen mellom bruker og støttespiller er avgjørende for å kunne uttrykke vilje og preferanser. (Linde 2022).

Manglende tilgang til forståelig informasjon kan dessuten føre til utenforskap. Når viktig informasjon – om tjenester, rettigheter eller samfunnsliv – ikke er tilgjengelig, risikerer personer med utviklingshemming å stå utenfor fellesskap og ytringsarenaer. Dette understrekes både i NOU 2023:13 og i Meld. St. 8 (2022–2023) og i bøkene Å slippe til – nedbygging av barrierer for personer med utviklingshemming (Owren, 2026; Østby, 2026).

Tilpasset informasjon som del av miljøarbeid og miljøterapeutisk praksis
I miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid er tilgjengeliggjøring av informasjon mer enn et språktiltak—det er et arbeidsprinsipp:

• Tydeliggjør hverdagen: individuelt tilpassede og forståelige dagsplaner, husregler, avtaler, økonomi- og helseinformasjon gjør hverdagen forutsigbar og trygg, og reduserer misforståelser og stress. 
• Styrker relasjon og kommunikasjon: Felles forståelse av innhold og forventninger er grunnlag for tillitsfulle relasjoner. 
• Operasjonaliserer selvbestemmelse: tilpasset informasjon gjør det mulig å konkretisere alternativer, risiko og konsekvenser i beslutningsprosesser, slik at brukerens preferanser blir styrende. 

Kort sagt: Tilgjengeliggjøring og tilpassing av informasjon er en måte å jobbe på—ikke bare en måte å skrive på.

Slik lager du tilgjengelig informasjon i tjenestene
Prinsipper (Digdir, Uten år) : 

• Kort og tydelig: korte setninger, aktive verb, vanlige ord. Unngå faguttrykk. Et hovedpoeng per avsnitt. 
• Logisk struktur: Gode overskrifter, punktlister og tydelig progresjon (hva, hvorfor, hvordan). 
• Tekst alene er ofte ikke nok: Suppler tekst med støttende bilder, symboler, lyd/opplesning og enkel video
• Tilpass til målgruppen: Forhåndstest med personer som ligner målgruppen. Revider etter tilbakemeldinger. (Beslutningsstøtte/brukerrettet utvikling) . 
• For digital informasjon er det viktig å følge prinsippene for universell utforming. 

Fremgangsmåte i praksis

• Start med formål og målgruppe: Hva må personen vite for å kunne ta et konkret valg eller forstå en hendelse? 
• Prioritér innhold: Skrell bort «nice to have». Begynn med hovedbudskap, deretter det viktigste for å handle/velge. 
• Skriv og design for forståelse: Korte setninger, forklarte begreper, visuelt hierarki, god kontrast, alternative formater (tekst/lyd/bilde). 
• Test og forbedre: Les høyt, be en person med utviklingshemming lese selv, still kontrollspørsmål («Hva handler dette om?»). Juster ut fra tilbakemeldinger. 
• Forvalte og revidere: Oppdater ved endring av rutiner/tiltak. Sørg for kortversjoner til akutte situasjoner og utdypende versjoner ved større beslutninger (f.eks. bolig, helse).

Eksempler på tilgjengeliggjort materiell: 

• Gode helse- og omsorgstjenester (Helsenorge)
• Om bolig og det å flytte fra foreldrehjemmet til egen bolig eller leilighet (Husbanken)
• Om rettigheter i arbeidslivet (NAKU i samarbeid med Bærum arbeidssenter).
• FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Bufdir)
• Det gjelder livet – Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. (Helsetilsynet)
• Å slippe til. Nedbygging av barrierer for personer med utviklingshemming (Østby (red) 2025) Kortlest utgave. 

Tre versjoner av lettlest informasjon: 

1. Lettlest tekst
2. Lettlest tekst - Veldig enkel versjon 
3. Lettlest tekst  - Superkort