Atferdsavtaler som miljøterapeutisk metode
Atferdsavtaler er en strukturert metode for å tydeliggjøre mål, handlinger, støtte og avtalte resultater. Metoden brukes ofte for å støtte motivasjon og gjennomføring, men kan også fungere som [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Å gjøre informasjon tilgjengelig handler om å gjøre budskap tydelig og forståelig, og er en forutsetning for reell medvirkning, informert samtykke og selvbestemmelse for personer med utviklingshemming. Å gjøre informasjon tilgjengelig omtales også som lettlest eller kortlest. Noen kan kanskje oppleve begrepet lettlest som noe paternalistisk, men det er fortsatt et etablert begrep internasjonalt (easy-read). I denne artikkelen vil vi hovedsaklig benytte tilgjengelig informasjon. Denne artikkelen beskriver hva tilgjengelig informasjon er, hvorfor det er nødvendig, hvem som har nytte av det, og hvordan tjenesteytere kan ta det i bruk, med henvisning til ressurser.
Illustrasjon av: Aleksander Bro Arntsen
Å gjøre informasjon tilgjengelig er forankret i CRPD (bl.a. art. 2), nasjonalt lovverk (pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3 og 4) og sentrale politiske dokumenter (Meld. St. 8 (2022–2023), NOU 2023:13). I praksis er det å gjøre informasjon tilgjengelig både en metode for å skrive og designe informasjon og et arbeidsprinsipp i miljøterapeutisk praksis.
Hva mener vi med «tilgjengelig informasjon»?
Tilgjengelig informasjon omfatter språk, struktur og presentasjonsform som gjør innhold lett å forstå for flest mulig—særlig for personer som har behov for tydelig språk, visuell støtte, eller gradert informasjon. Artikkel 2 i CRPD definerer «kommunikasjon» slik at det inkluderer bl.a. «lettlest språk», opplesning og tilgjengelige multimedia - som en del av statens plikt til tilgjengelighet.
Tilgjengelig informasjon er ikke én standard. Det finnes grader av tilgjengeliggjøring, fra svært enkel, konkret tekst med symbol- og bildestøtte til mer utdypende tekst i klarspråk. Målet er å tilpasse informasjon til mottakerens behov, med støtte i tekst, lyd, bilder/symboler og universelt utformede digitale løsninger.
For at tilgjengeliggjøring av informasjon skal fungere i praksis, må det tilpasses individuelt — både til personens forståelse, kommunikasjonsmåter, interesser og tidligere erfaringer, og til situasjonen informasjonen skal brukes i.
Rettslig og politisk forankring
CRPD (inkorporert i norsk rett fra 1.1.2026) pålegger staten å sikre tilgjengelig kommunikasjon og informasjon, herunder tilgjengelig språk (art. 2), og støtter ytrings- og informasjonsfrihet, deltakelse og likeverd for personer med nedsatt funksjonsevne.
Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett til medvirkning og pålegger tilpasning av informasjonens form til den enkeltes forutsetninger (§ 3‑1; kap. 3 om medvirkning og informasjon; kap. 4 om samtykke til helsehjelp). Dette forutsetter informasjon som faktisk kan forstås av mottakeren.
Meld. St. 8 (2022–2023) legger det menneskerettslige grunnlaget for politikken for personer med utviklingshemming. At meldingen også er publisert i en enklere versjon, bidrar til å gjøre innholdet tilgjengelig for flere og understreker betydningen av tilgjengelig informasjon og kommunikasjon.
NOU 2023:13 På høy tid dokumenterer at mange funksjonshindrede fortsatt ikke får tilgang til informasjon og ytringsarenaer fordi tilbud ikke er tilpasset godt nok—og anbefaler systemiske grep for å realisere rettighetene, inkludert bedre tilgjengelig informasjon.
Hvorfor bør informasjon være tilgjengelig i tjenester for personer med utviklingshemming?
Å tilgjengeligjøre og tilpasse informasjon er avgjørende i tjenester til personer med utviklingshemming fordi den gjør det mulig å forstå, vurdere og delta i beslutninger som angår eget liv. Når informasjon presenteres tydelig og strukturert, reduseres den kognitive belastningen, og det blir enklere å få oversikt over hovedpoeng og rekkefølge – enten det handler om dagsplaner, avtaler, økonomi, politisk deltakelse eller helsevalg. Dette øker sannsynligheten for reell forståelse av hva som skjer, og hva som forventes.
Godt tilpasset informasjon er også en forutsetning for medvirkning og informert samtykke, slik pasient- og brukerrettighetsloven beskriver i kapittel 3 og 4. Loven krever både at medvirkningsprosessen og selve informasjonens form tilpasses den enkelte, og lettlest er en av måtene dette kan sikres på.
I tillegg er tilpasset informasjon sentralt for selvbestemmelse og beslutningsstøtte. For at en person skal kunne ta egne valg, må alternativer og konsekvenser forklares på en måte som er forståelig. Forskning viser at kvaliteten på kommunikasjonen og relasjonen mellom bruker og støttespiller er avgjørende for å kunne uttrykke vilje og preferanser. (Linde 2022).
Manglende tilgang til forståelig informasjon kan dessuten føre til utenforskap. Når viktig informasjon – om tjenester, rettigheter eller samfunnsliv – ikke er tilgjengelig, risikerer personer med utviklingshemming å stå utenfor fellesskap og ytringsarenaer. Dette understrekes både i NOU 2023:13 og i Meld. St. 8 (2022–2023) og i bøkene Å slippe til – nedbygging av barrierer for personer med utviklingshemming (Owren, 2026; Østby, 2026).
Tilpasset informasjon som del av miljøarbeid og miljøterapeutisk praksis
I miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid er tilgjengeliggjøring av informasjon mer enn et språktiltak—det er et arbeidsprinsipp:
Kort sagt: Tilgjengeliggjøring og tilpassing av informasjon er en måte å jobbe på—ikke bare en måte å skrive på.
Slik lager du tilgjengelig informasjon i tjenestene
Prinsipper (Digdir, Uten år) :
Fremgangsmåte i praksis
Eksempler på tilgjengeliggjort materiell:
Tre versjoner av lettlest informasjon:
Digdir, uten år. Ny veileder om klart språk i utvikling av digitale tjenester, https://www.digdir.no/klart-sprak/ny-veileder-om-klart-sprak-i-utvikling...
Linde (2022) Beslutningsstøtte for personer med utviklingshemming - En oppsummering av kunnskap https://nva.sikt.no/registration/0198cc43115e-69617bee-7e23-4916-b533-6c...