I filmen får dere beskrivelser av hvordan de har arbeidet med KomPASs i Sandefjord kommune. Filmen er tekstet på norsk. 

Å se muligheter framfor begrensninger
Et viktig utgangspunkt i KomPASs er å rette oppmerksomheten mot ressurser, muligheter og det som fungerer. Mange personer med utviklingshemming har behov for omfattende bistand, og noen har også store helseutfordringer eller kommunikasjonsvansker. KomPASs legger likevel vekt på at dette ikke skal føre til at livet blir snevret inn mer enn nødvendig.

Tjenestene skal støtte mennesker til å delta, velge, oppleve og mestre. Det kan handle om hverdagslige valg, som mat, klær og aktiviteter, men også om større opplevelser, deltakelse i nærmiljøet, arbeid, turer, konserter eller reiser. Poenget er ikke at alt alltid lar seg gjennomføre, men at ansatte tør å undersøke mulighetene sammen med personen.

Et verktøy for lokal forankring
KomPASs er utviklet for at implementeringen av PAS skal skje ute på tjenestestedene – der hverdagen faktisk leves. Erfaringen er at endringsarbeid må eies av de ansatte som står nærmest tjenestemottakerne. Derfor bygger KomPASs på lokal involvering, refleksjon og felles faglig utvikling.

I arbeidet med KomPASs opprettes gjerne en arbeidsgruppe med ansatte fra ulike deler av personalgruppen. Det er viktig å få med flere perspektiver: ledere, fagansvarlige, primærkontakter, vikarer, ansatte i små og store stillinger og andre som kjenner hverdagen i tjenesten. Når flere stemmer blir hørt, blir også bildet av tjenesten mer nyansert.

Arbeidsgruppen går gjennom ulike kvalitetsområder og undersøker hva tjenesten allerede gjør godt, hva den ønsker å bli bedre på, og hvordan forbedringsarbeidet kan gjennomføres. På denne måten blir KomPASs både en kartlegging, en refleksjonsprosess og et utviklingsverktøy.

Selvbestemmelse, kommunikasjon og relasjoner
Positiv atferdsstøtte handler om mer enn å forebygge utfordrende atferd. Det handler først og fremst om livskvalitet. I KomPASs blir derfor temaer som selvbestemmelse, kommunikasjon og relasjoner sentrale.

For noen tjenestemottakere skjer kommunikasjon gjennom tale. For andre kan det være nødvendig å bruke snakkebok, Rolltalk, kroppsspråk, blikk, lyder, tegn eller andre uttrykksformer. KomPASs legger vekt på at ansatte må arbeide aktivt for å forstå den enkeltes måte å uttrykke ønsker, behov og preferanser på.

Å gi reelle valgmuligheter innebærer at valgene må være meningsfulle for personen. Det krever kjennskap, tid, relasjon og faglig bevissthet. Ansatte må kjenne personen godt nok til å forstå både tydelige og mer subtile uttrykk. Dette er en viktig del av kvaliteten i tjenestene.

Å nå hele personalgruppen tar tid
En viktig erfaring i KomPASs-arbeidet er at implementering tar tid. Skal positiv atferdsstøtte bli en del av den daglige praksisen, må hele personalgruppen involveres – ikke bare de som deltar på møter eller har store stillinger. Det kan være krevende å nå ut til alle, også nattevakter, helgevikarer og ansatte i små stillinger.

Derfor må tjenestestedet arbeide strukturert over tid, sette av tid til refleksjon og sørge for at flere perspektiver blir hørt. KomPASs handler dermed ikke om en rask godkjenning, men om å bygge felles forståelse, eierskap og faglig retning i hele laget rundt tjenestemottakerne.

Faglig stolthet og felles retning
Et særtrekk ved KomPASs er at prosessen ikke starter med feil og mangler, men med det tjenesten får til. Hva er god samhandling? Hva kjennetegner gode dager? Når lykkes vi med å støtte personen på en god måte?

Dette betyr ikke at avvik, feil eller utfordringer overses. Tvert imot skal tjenestene lære av det som ikke fungerer. Men KomPASs legger vekt på at utvikling også skjer når ansatte får øye på det de allerede gjør godt, og bruker dette som grunnlag for videre forbedring.

Når ansatte får beskrive og dokumentere god praksis, kan det skape stolthet, engasjement og felles retning. Det blir tydeligere hva tjenesten står for, og hva man ønsker å få mer av.

Samarbeid med pårørende og nærmiljø
KomPASs legger også vekt på samarbeid med pårørende og andre viktige personer rundt tjenestemottakeren. Pårørende har ofte unik kunnskap om personen, historien, interessene og behovene. Et godt samarbeid bygger på respekt, lytting, åpenhet og vilje til å finne løsninger sammen.

I tillegg handler PAS om deltakelse i samfunnet. Gode tjenester skal ikke bare foregå innenfor boligens fire vegger. De skal bidra til at personer med utviklingshemming får være en del av nærmiljøet, bruke lokale tilbud, delta i aktiviteter og leve liv som oppleves meningsfulle.

En prosess – ikke et engangstiltak
For å lykkes med KomPASs må tjenestestedet sette av tid og arbeide strukturert. Det er ikke et tiltak som “gjøres ferdig” på kort tid, men en prosess som utvikles gjennom refleksjon, opplæring, veiledning og praktisk arbeid.

Når tjenestestedet har arbeidet seg gjennom kvalitetsområdene, presenteres arbeidet for en KomPASs-gruppe. Dersom arbeidet vurderes som godt nok forankret og dokumentert, kan tjenestestedet bli godkjent som KomPASs-bolig.

En slik godkjenning er ikke et sluttpunkt, men en markering av at tjenesten har etablert en felles retning for arbeidet med positiv atferdsstøtte. Det viktigste er den videre bruken av KomPASs i hverdagen.

KomPASs som kulturarbeid
KomPASs handler til syvende og sist om kultur. Det handler om hvordan ansatte møter mennesker, hvordan de snakker om utfordringer, hvordan de legger til rette for valg, og hvordan de samarbeider om gode løsninger.

Når PAS blir en del av kulturen, handler det ikke bare om metoder og planer. Det handler om holdninger: å møte voksne mennesker som voksne mennesker, å anerkjenne den enkeltes ønsker og behov, og å legge til rette for at mennesker får leve gode liv ut fra egne forutsetninger.

KomPASs gir tjenestene et felles språk og en struktur for dette arbeidet. Gjennom systematisk refleksjon, bred involvering og fokus på det som skaper livskvalitet, kan tjenestene utvikle praksis som både ansatte, pårørende og tjenestemottakere kjenner seg igjen i.

Målet er enkelt, men krevende: å skape tjenester som ser muligheter, bygger på relasjoner og støtter mennesker til å leve liv som er gode for dem.