Kunnskapsbasert praksis
Å vite at man gir eller får gode tjenester er viktig for oss alle. Som foreldre er vi opptatt av at barna våre får den helsehjelpen som finnes og som er av beste kvalitet. De fleste av oss har også [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Som leder i et bofellesskap, avlastningsbolig eller lignende, så vil ofte en god del tid være knyttet opp til administrative oppgaver. Om for mye av tiden blir fanget av slike gjøremål, så vil det være vanskelig å i tillegg utøve ledelse. En kan havne i en situasjon hvor en sitter primært som administrator for tjenestene, og bare har lederansvar, uten at dette ansvaret blir ivaretatt. Ledelse er å stå i relasjon til ansatte og være i en prosess som bidrar til å påvirke i en retning hvor en når sine mål (Ingstad, 2019).
Bildebeskrivelse trykk her
Her følger en oversikt over ulike oppgaver som er knyttet til det å være leder.
Sette mål - Alle offentlige virksomheter vil være regulert ut fra lover, forskrifter, veiledere med mer. Innholdet i disse vil i stor grad si noe om hvilke tjenester som skal utføres, og dermed også være retningsgivende for hvilke målsettinger en skal jobbe ut fra. Som leder vil det være en sentral oppgave å formulere mål som virksomheten jobber etter. Samtidig så vil det være viktig å sikre at overordnede mål stykkes opp i mindre mål, og med dette tar vare på den enkelte tjenestemottaker sine behov og rettigheter. Den enkelte tjenestemottaker sine ønsker og behov skal alltid være styrende for mål knyttet til den enkelte. Som leder vil en måtte bidra til å koordinere virksomhetens mål og rammer med de mål som er knyttet til den enkelte bruker. Ved å kommunisere det samfunnsoppdraget som ligger til virksomheten, vil en kunne gi ansatte retning i sitt arbeid, slik at utøvelse av faglig skjønn i større grad fremmer idealer og mål for tjenestene. Å kunne sett klare mål for den enkelte ansatte og for virksomheten, er en viktig egenskap for å kunne lykkes med endringsarbeid. (Mjøen, 2019).
Etablere kultur - En virksomhet sin organisasjonskultur blir beskrevet som de verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon (Bang, 2020). Som leder vil det være en sentral oppgave å formidle til medarbeidere og andre samarbeidspartnere den kultur som er ønsket. Det vil ha stor betydning om grunnleggende verdier for eksempel består av selvbestemmelse, gjensidig respekt og deltakelse, eller om det skulle være disiplin, rigiditet og tydelige konsekvenser. En må ta høyde for at det i alle felleskap vil utvikle seg ulike subkulturer, men at en likevel må evne å samle organisasjonen tilstrekkelig til at den kulturen som kommer til uttrykk, harmonerer med det samfunnsoppdraget en har.
Veilede - Den enkelte ansatte vil ha behov for veiledning i større og mindre grad. Noen vi bare trenge korte avklaringer en gang iblant, mens andre vil kunne ha større behov. Omfanget av behov for veiledning kan også være knyttet til konkrete problemstillinger, og at en i en periode trenger mer støtte. Som leder vil en måtte tilpasse veiledning utfra den enkeltes kompetanse og motivasjon for de ulike oppgavene. I en slik situasjonsbestemt ledelsesform må en tilpasse sin involvering ovenfor hver enkelt ut fra den aktuelle situasjon. (Thompson, 2011).
Gi tilbakemeldinger - I et godt og konstruktivt samarbeid, så vil en være avhengig av å gi hverandre tilbakemeldinger. Dette kan være både av positiv art, men også negativt. Ved å kunne gi hverandre tilbakemeldinger, så vil en kunne hjelpe hverandre til å korrigere det som bør, eller må, korrigeres. Og en kan også fortelle hverandre om hva som fungerer godt. Noen ganger kan det å gi tilbakemelding oppleves som vanskelig, og at det kreves mot til å tørre å gjøre det (Spurkeland, 2017).
Makt - Enhver leder vil være avhengig av å ulike former for makt for å kunne utføre sin jobb. Makt defineres her som «et potensial til å oppnå det man ønsker» (Lai, 2014). Begrepet makt er verdinøytralt, hvor det i seg selv hverken er positivt eller negativt. Det som er avgjørende er hvordan makt utøves. Makt kan gå fram av ulike faktorer, og omtales gjerne som maktbaser. Eksempler på baser som gir grunnlag for makt kan være: Den formelle stillingen som en er tilsatt i, fagkompetanse som en har, hvilke relasjoner en har og evne til å argumentere. Som leder vil en ha behov for å ha tilstrekkelig styrke i sine maktbaser slik at disse bidrar til måloppnåelse. Som leder vil det en ønsker å oppnå være knyttet til de føringer som er gitt i nasjonale og lokale vedtak.
Påvirke - Ledelse blir gjerne definert som en prosess der en organisert gruppe blir påvirket i retning av å nå sine mål (Ingstad, 2019). Det er beskrevet en rekke måter et kan utøve påvirkning. Linda Lai (2014) viser til det som omtales som vanlige typer påvirkningsteknikker i jobbsammenheng. Et eksempel på dette kan være gjensidighetsprinsippet, som viser til ønsket om å gjøre gjenytelser til noen som har gjort noe for en. Et annet eksempel er konsultering hvor en involverer andre til å bidra med planleggingen av det en ønsker å oppnå, og med dette øker muligheten for at vedkommende bidrar videre. Et tredje eksempel kan være å inspirere andre ved å appellere til verdier, idealer og følelser.
Roller
Som leder vil en måtte ha mange ulike roller, og det vil ligge til en leders ansvar å fylle disse. Selv om det i noen tilfeller vil være mulig, eller praktisk å fordele disse rollene mellom flere, så anbefales det at leder er godt orientert om hva som rører innen de ulike rolleområdene. Slik at en kan se de ulike rollene i sammenheng (Mintzberg, 1999).
Gallionsfigur - Rollen som gallionsfigur viser til oppgaver av mer seremoniell art. Eksempler på dette er å være den som tar imot besøkende, ønsker velkommen på julebordet eller deltar i begravelser, bryllup og lignende. I denne rollen så vil en framstå som virksomhetens ansikt utad.
Bygge relasjoner - Dette innebærer å knytte, og opprettholde kontakter med ulike samarbeidspartnere. Som når en avdelingsleder ved en bolig knytter kontakt med leder for dagtilbudet, avlastningstjenesten, spesialisthelsetjenesten eller lignende. Andre eksempler kan være kontakt med brukerorganisasjoner, pårørende, tillitsvalgte og politikere. Gode relasjoner mellom tjenestemottakere, ansatte, pårørende, leder med flere vil ha stor betydning for evnen til å samarbeide på en god måte (Spurkeland, 2017).
Overvåker - Som overvåker vil det være sentralt å være orientert det som rører seg i miljøet. Dette kan være hvordan arbeidet fungerer ovenfor tjenestemottakerne, hvordan det funger mellom ansatte eller ovenfor samarbeidspartnere. Andre eksempler kan være å holde seg orientert om utvikling i lovverk, statlige veiledere og andre føringer.
Videreformidle informasjon - For at mennesker skal kunne samarbeide på en god måte, så vil det være sentralt at hver enkelt har tilstrekkelig informasjon om det arbeidet som skal utføres. Som leder vil en ha en sentral rolle knyttet til det å formidle slik informasjon. Dette kan være informasjon både til og fra overordnede, underordnede og andre involverte.
Talsperson - I rollen som talsperson så vil en snakke på vegne av virksomheten ovenfor for eksempel overordnede eller samarbeidspartnere. Dette kan dreie som om å formidle hvilke utfordringer en står ovenfor, eller om det er behov for justeringer eller annet. Andre eksempler er å snakke på vegne av tjenestemottaker eller kolleger.
Entreprenør - Som entreprenør så vil lederen ta initiativ til å forbedre virksomheten og tilpasse den til skiftende betingelser i omverdenen. Dette kan være å bidra til å utvikle samarbeidet mellom parter, legge opp til justeringer av turnus eller annet som fremmer forutsetningene for å lykkes.
Problemløser - Fra tid til annen vil det dukke opp problemer som en må finne en løsning på. Dette kan være av større og mindre art. Noen ganger kan det være knyttet til konflikter mellom mennesker, avdelinger eller andre. Andre eksempler kan være utfordringer i forbindelse med sykefravær, defekt utstyr eller annet.
Ressursfordeler - Som leder vil en ha innflytelse på det å bestemme hvem som skal ha hva. For eksempel kan det dreie seg om fordeling av personale på dag og kveld, hvem som skal dra på kurs eller tildeles prestisjefylte arbeidsoppgaver.
Forhandler - En ledere vil bruke til dels mye tid på ulike forhandlinger. Dette kan dreie seg å skape oppslutning om endringer av arbeidsoppgaver for enkelte, eller at kanskje hele turnus skal legges om. Andre eksempler kan være forhandlinger med andre avdelinger om hvordan ressurser skal fordeles dem imellom, eller hvordan sommerferien skal avvikles.
Ingstad, Kari. (2019). Organisasjon og ledelse i helsefag og sykepleie. Oslo: Gyldendal.
Kaufmann, Geir & Kaufmann Astrid. (2015). Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget.
Lai, linda. (2014). Makt og påvirkningskraft – Hvordan få gjennomslag på jobben. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Mintzberg, Henry (1999) Lederens jobb: folklore og fakta. https://old.magma.no/lederens-jobb-folklore-og-fakta
Mjøen, Odd Morten. (2019). Å arbeide i noens hjem – ideologi og praksis i bofelleskap for personer med utviklingshemming. (PhD-avhandling), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU.
Spurkeland, Jan. (2017). Relasjonsledelse. Oslo: Universitetsforlaget.
Thompson, Geir. (2011). Situasjonsbestemt ledelse. Oslo: Gyldendal akademisk.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».