Byrådet i Bergen la frem en ny plan for tjenester til personer med utviklingshemming. Den trekker opp linjene for arbeidet med og for utviklingshemmede frem til 2028. Kommunen skal blant annet sørge for at boligkøene fjernes, garantere alle et fritidstilbud og sikre meningsfullt innhold i hverdagen gjennom arbeid, dagsenterplass og dagaktiviteter i boligen. 

- Jeg er stolt over at vi nå satser på denne målgruppen. Dette vil bety mye for livskvaliteten for mange, sier byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland. Hun legger til at planen viser at byrådet ikke bare kommer med fine taler, men omsetter ord til handling. 
Helsebyråden trekker spesielt frem at boligkøen, som har vært et problem for Bergen i mange tiår, tas sikte på å fjernes innen 2023. Over de neste fem årene vil kommunen etablere 130 nye boliger. I dag er det 101 personer med utviklingshemming som står på venteliste for bolig.

– Å ha sin egen bolig er veldig viktig og helt essensielt for et godt og meningsfullt liv.

En modningsprosess
Bergen har brukt over to år på å utarbeide den nye planen for personer med utviklingshemming. Det har vært en omfattende og grundig prosess der både interesseorganisasjoner, tjenestemottakere, politisk ledelse, fagfolk og fagforeninger har bidratt.

Mona Louise Bakkevig, rådgiver i byrådsavdelingen for helse og omsorg, har ledet plangruppen siden juni 2017. Hun sier til NAKU at det har vært et voldsomt engasjement fra alle som har deltatt i arbeidet – og publikum – noe som gjenspeiles i ambisjonene til planen.

– Det har vært viktig for kvaliteten på arbeidet at vi har hatt god tid på oss. Dette har vært en modningssak, ikke minst når vi har ønsket å samarbeide og trekke inn så mange som mulig i prosessen.

Grunnlaget for en god prosess ble lagt på den første innspillsdagen i januar 2017 ifølge Bakkevig. Istedenfor at plangruppen satte seg ned og utarbeidet et første utkast, ble 100 personer – både internt i kommunen og eksternt – invitert til et møte for i fellesskap komme med innspill til den fremtidige planen.

– Plangruppen hadde jobbet frem en case der man så på forskjellige utfordringer for en person med utviklingshemming. Man så på hele livet fra fødsel til død, som en livsreise. Deltakerne på innspillsdagen ble delt i grupper og tok for seg ulike temaer og faser av denne livsreisen, forteller Bakkevig.

– Dette gruppearbeidet var veldig nyttig inn i det videre planarbeidet og la på mange måter grunnlaget for den planen som nå er lagt frem.

Brukermedvirkning
Marit Eikeskog peker på at det har vært viktig at tjenestemottakerne ble involvert og at de har vært med i prosessen. Eikeskog, som til daglig er enhetsleder i Fana og Ytrebygd bydel, har sittet i plangruppen siden den satte i gang arbeidet.

 – Vi har jevnlig hatt møte med fire representanter fra 2 forskjellige brukerråd og en representant fra NFU. Disse har også fått møte byråden og har vært en stemme inn i planarbeidet, sier hun.

– Også videre fremover vil interesseorganisasjonene bli viktige. De vil nok sørge for at det ikke blir støv på denne planen.

Ved siden av selv plangruppen har det også vært nedsatt en ressursgruppe med bred representasjon. Den har vært viktig i prosessen frem til en endelig plan. Bakkevig understreker at plangruppen fikk et bredt mandat og skulle se på tvers av etater og profesjoner. Planen skulle i så måte ikke bare være forankret hos helsebyråden, selv om det er hennes avdeling som legger den frem.

– Mange av de utfordringene som interesseorganisasjonene har løftet frem, har vært innen andre områder enn helsebyråden har ansvar for, bemerker hun.

Bakkevig opplever at det har vært et veldig engasjement i alle byrådsavdelingene. Det at en har fått kontaktpersoner på tvers av byrådsavdelingene, vil gjøre det enklere å videreføre arbeidet.

Positiv respons
Kommunelegen i Bergen, Finn Markussen, som også har vært en del av plangruppen, utdyper at det er positivt at den nye planen har mye større bredde enn bare å handle om helse- og omsorgstjenester. Det er en plan som legger vekt på mennesker. Den handler først og fremst om det som er viktig for alle, som bolig, utdanning, arbeid, kultur og deltakelse. Han peker på at navnet som planen har fått, «Et helt liv med mening, vekst og utvikling», nettopp henspeiller på den bredden som den favner.

– Ordene er hentet fra mål og verdier knyttet til habilitering. Og det er mest av alt det, det handler om.

I planarbeidet har det vært nyttig å få flere og andre perspektiver på feltet. Det at andre deler av kommunen har bidratt, gjør at planen blir godt forankret i hele organisasjonen. Som Markussen fremhever, har det vært rikelig anledning til å mene noe om planen. Bakkevig trekker også frem det at det har vært en lengre høringsperiode har fungert bra. Det har gitt alle god tid til å komme med innspill.

I planprosessen er 24 høringsinnspill som kom til fristen 8. november, blitt vurdert. I det store og hele gir de fleste høringsinstansene positive tilbakemelding på innholdet i planen. Det gjelder blant annet NFU.

– Det er blitt en veldig bra plan. Ikke minst skyldes det at forarbeidet til planen har vært så bra, både i administrasjonen og gjennom det at vi har fått bidra i prosessen helt fra start, sier Kari Elster Moen, leder i NFU Bergen lokallag.

Hun trekker spesielt frem at kommunens arbeid og tilnærming har modnet i møtet med brukerorganisasjonene. Da for eksempel NFU spilte inn at det ikke må være mer enn fem-seks boliger i et boligfellesskap, ble det til å begynne med møtt med et klart nei at det er for lite.

– I et senere møte med komité for helse og sosial ble det sagt at de så ulempene med store enheter. Det blir verken billigere eller bedre for ansatte eller brukere. At det i planen ikke sies noe konkret om antallet er likevel en svakhet.

Må ikke samle støv
I planen som nå foreligger, kjenner Moen igjen mye av det som NFU har spilt inn. Det hun synes er spesielt bra, er at planen er veldig ærlig på utfordringene. Den stikker ikke noe under en stol. Det skaper tillitt til innholdet i planen.

 – Vi er fornøyde med planen fordi kommunen har fått med seg så veldig mye. Ikke minst den tverretatlige tilnærmingen har vært en styrke. Her er det gjort en grundig jobb.

Også Moen trekker frem at det nå skal bli slutt på boligkøen. Det har vært «alle løftebrudds mor» sier hun, der ulike bystyrer siden 1995 har lovet å gjøre noe med mangelen på boliger.

Fra NFU sitt ståsted er det fortsatt noen mangler i den nye planen. Moen peker på at utviklingshemmede som selv har barn, ikke er omtalt, dette med ferie og fritid kan bli tydeligere og selv om det i planen har vært vektlagt brukermedvirkning, mener Moen at det ikke er klart nok hvordan brukermedvirkningen skal organiseres i fremtiden.

– Dette er veldig ambisiøs plan med mange tiltak og forslag. Nå er det viktig at den ikke blir lagt i en skuff. Bystyret må vedta planen, og tiltakene må legges inn i budsjettet, konkluderer Kari Elster Moen i NFU.

Følges opp i budsjettet
Helsebyråd Rebekka Ljosland er veldig klar på at dette ikke bare er en plan, men at den blir fulgt opp i budsjettet. 47 millioner er allerede lagt inn i arbeidet. For å fjerne boligkøen, har byrådet videre satt av 315 millioner kroner til nødvendige investeringer de neste fire årene. I forslaget til bybudsjett for 2019 er det satt av 24 millioner kroner for å begynne satsingen og finansiere tjenester i nye boliger.

Ljosland understreker at bolig er viktig, men også andre tiltak i planen har like stor betydning for dem det gjelder. Nå vil for eksempel også dagsenterkøen bli fjernet. Fra og med desember i år skal alle være sikret et meningsfylt og kontinuerlig dagtilbud. Videre vil kommunen i samarbeid med NAV skaffe flere arbeidsplasser for utviklingshemmede, både i vernede bedrifter og helt vanlige stillinger.

 – Dette er mennesker med stor arbeidskapasitet og som har så mye å bidra med. Og vi vet at arbeid ikke bare er bra for den enkeltes livskvalitet, men også samfunnsøkonomisk, sier helsebyråden.

Videre trekker hun frem overganger som et område den nye planen vektlegger. Det er kjent at overganger, for eksempel skifte mellom skole og fra skole til arbeid, er krevende for familie, foresatt og den enkelte. Helsebyråden peker også på at det er mange slitne foreldre som kommune må kunne stille opp med gode tilbud til.

– Dette er en plan som har fått mye skryt fordi den har involvert så mange interessenter. Vi har truffet på tiltakene. Ikke minst det at vi har hørt på innspillene, gjør planen bedre.

Nå skal planen videre til behandling i bystyret, sannsynligvis i januar. Rebekka Ljosland understreker imidlertid at det er en stor plan som krever at en må bruke tid på å ferdigbehandle den.

Her finner du planen.