Kunnskapsbanken

Rapporten fra 2014 er utarbeidet av NOVA på oppdrag fra Bufdir. Rapporten kan lastes elektronisk her

Vold i nære relasjoner har noen kjennetegn som skiller den fra annen vold. Når vold utøves av en person man har en nær relasjon til, antas den å få mer omfattende og dyptgripende konsekvenser. Grunnen er at volden kan være skjult, den kan være gjentagende og personene som berøres er gjerne betydningsfulle i hverandres liv gjennom felles historie, gjensidige forpliktelser og avhengighet (St.meld.15 2012–2013).

I omtale av vold i nære relasjoner viser man gjerne til partnervold eller vold innad i familien mellom ulike familiemedlemmer. Med en nær relasjon forstås gjerne et kjærlighets- og/eller seksuelt forhold mellom mann og kvinne. I noen tilfeller kan også venner regnes som mennesker en har en nær relasjon til, og det er da gjerne tale om følelsesmessige bånd. I revidert paragraf 219 i straffeloven, som er ment å være sentral for politiet i saker om vold i familieforhold, er nære relasjoner (eller familieforhold) definert som tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, egne eller samboers/ektefelles barn, og egne foreldre. Også andre en deler bolig med, og personer en for øvrig har omsorg for, regnes imidlertid med. Her kan det både være snakk om mennesker man har emosjonelle bånd til, men også om relasjoner basert på ansvar for å yte støtte og omsorg. I følge Grøvdal (2013) kan en nær relasjon derfor inkludere mennesker som yter omsorg til personer med utviklingshemming (Gundersen, Madsen og Winsvold 2014).