PLISSIT-modellen
Det fremgår i flere offentlige dokumenter at personer med utviklingshemming har samme rettigheter til et seksualliv som andre mennesker og ansatte skal ivareta veiledning og tilrettelegging for dette. Les mer i artikkelen, Seksualitet: lovverk og statlige føringer.

Mange ansatte opplever det som vanskelig å jobbe med området seksualitet (Mathisen 2014, Lunde 2013, Ottesen 2000). PLISSIT-modellen kan benyttes som en samtalemodell og gjennom kartlegging av de ulike nivåene kan man avdekke seksuelle utfordringer og tilrettelegge for at personer med utviklingshemming får tilgang til et seksualliv. I tillegg kan modellen være et hjelpemiddel i å synliggjøre ansvaret til virksomheten og ansatte, og den kan bidra til å avdekke behovet for kompetanse på området. Dette bidrar også til å skape et mer seksualvennlig miljø. Les også: Seksualvennlig miljø

PLISSIT er en sexologisk rådgivningsmodell som ble utviklet på 70-tallet av psykologene Annon og Robinson ved universitetet på Hawaii. Modellen er basert på prinsippene i sosiale læringsteorier etter psykolog Albert Banduras beskrivelser (Eggen et. al. 2014)

Illustrasjon av PLISSIT -modellen som en trakt
Rådgivningsmodellen illustrerer hvordan personer med ulike behov «siles» gjennom hjelpeapparatet. Det øverste og bredeste nivået fanger opp «alle». Det nederste og smaleste nivået fanger opp de med behov som krever mer spesialisert hjelp (Fjeld og Lunde, 2022).

P-LI-SS-IT står for: 

• Permission = tillatelse (alle)
• Limited Information = begrenset informasjon (mange)
• Specific Suggestion = spesielle råd (noen)
• Intensive Therapy = direkte seksualterapi (få)

Tillatelse (P) fyller det bredeste feltet innenfor de fire nivåene, deretter følger begrenset informasjon (LI) hvor feltet snevrer seg litt inn. Nest nederste feltet, spesielle råd (SS) snevres ytterligere inn og det nederste feltet, direkte seksualterapi (IT) utgjør en svært begrenset spiss innen seksualrådgivning.

Nivåene i modellen
Det første nivået, Tillatelse (Permission), handler om at ansatte gir tydelige signaler om at seksualitet kan prates om. Personer med utviklingshemming skal være trygge på at seksuelle tema er en naturlig del av møtet med ansatte, og at de kan prate om seksualitet hvis de ønsker det. Ansatte skaper et seksualvennlig miljø ved å respektere, håndtere og anerkjenne temaet, og bidrar gjennom dette til et miljø som er preget av åpenhet om seksualitet. Mer om dette i artikkelen seksualvennlig miljø 

På dette nivået er det ikke krav om spesifikk sexologisk kompetanse og alle kan gi råd ut fra den kunnskapen de har. Tillatelse er et viktig nivå å starte med. Tiltak i dette området innebærer at ansatte tar opp temaet seksualitet, lager retningslinjer og tilrettelegger for at personene med utviklingshemming kan snakke om seksualitet. I denne artikkelen har vi samlet et utvalg av ressurser om seksualitet

Det neste nivået, begrenset informasjon (Limited Information), beskriver sexologisk rådgivning der generelle spørsmål angående seksualitet belyses. Seksualundervisning i skolen eller informasjon om prevensjon som helsesøster gir til ungdom er eksempler på tiltak her. I tjenestene for personer med utviklingshemming vil bistanden i dette nivået handle om at ansatte gir relevante opplysninger, veiledning og generell undervisning knyttet til personenes behov og ønsker i temaet. Det foreligger ikke nødvendigvis krav til at ansatte innehar spesifikk sexologisk utdanning i dette nivået, men at ansatte gir råd basert på fagprofesjonen de har. Det er viktig at personer med utviklingshemming har ansatte de er trygge på og som de kan snakke med om temaet. 

I disse to øverste nivåene, tillatelse og begrenset informasjon, gir ansatte veiledning til tjenestemottakerne. Før råd og veiledning gis er det viktig å kartlegge og innhente relevant informasjon, og dette bør gjøres i samarbeid med pårørende og personene selv. Det er viktig at ansatte vurderer sin egen kompetanse og gjennom dialog med leder sikrer nødvendig kompetanse for å kunne veilede andre i dette temaet. Ved behov for ytterligere bistand kan det sendes henvisning til Habiliteringstjenesten.

Trakten blir smalere i PLISSIT-nivået, konkrete råd (Spesific Suggestions), både når det gjelder antallet som søker råd og hvem som kan være kvalifiserte til å gi råd. På dette nivået forlater en det generelle og begir seg inn på det individuelle og spesifikke. Her må en være kvalifisert for å kunne gi råd, for eksempel råd om hjelpemidler og opplæring av disse, eller råd om hvilken type prevensjon som egner seg for akkurat denne personen i denne situasjonen. I tillegg til pedagog- eller helseutdanning vil det være krav om en form for sexologisk formalkompetanse.

Det siste nivået i PLISSIT, intensiv behandling (Intensive Therapy), gjelder på områder der en må utforme individuelt tilpasset opplegg for personen (Annon & Robinson, 1978). Dette nivået krever medisinsk behandling og/eller psykoterapi (Almås, 2004, Almås og Benestad, 2006; Lundberg et al, 2010, Graugaard et al. 2019). Det er her snakk om klinisk sexologisk praksis på spesialistnivå (Eggen et.al. 2014).

PLISSIT og etikk
Wenche Fjeld, tidligere ansatt i Habiliteringstjenesten for voksne, forteller at i hennes arbeid for personer med utviklingshemming benytter hun PLISSIT for å veilede personalgrupper.

- Sammen definerer vi temaer som ligger innen de to øverste områdene, tillatelse (P) og begrenset informasjon (LI) og klargjør at det er greit for personalet å lære personene om elementære ferdigheter innen seksualitet og samliv sier Fjeld. 

I de to øverste nivåene er det ikke nødvendig med sexologisk kompetanse for at ansatte skal kunne gi veiledning i temaet.

- Men hvis kartlegging viser at personene med utviklingshemming har større vansker og trenger mer spesialisert kompetanse så er det etisk riktig at personalgruppen ber om hjelp fra andre og slik hjelper modellen oss til å gjøre faglige og etiske vurderinger, påpeker Fjeld.

PLISSIT- modellen viser seg å være effektiv i forhold til problemer vedrørende seksualitet (Annon, 1976, Annon & Robinson, 1978).  Annon hevder at 70% av seksuelle problemer kan bli løst gjennom intervensjon ved første nivået i PLISSIT.

Denne artikkelen er kommet til i et samarbeid med Wenche Fjeld, høgskolelektor ved høgskolen i Innlandet