Endringer i barnehageloven
Stortinget vedtok i juni 2025 enkelte endringer i barnehageloven. Vi gir her en kort forklaring av disse endringene.

1. En av endringene som kan ha betydning for tilbudet til barn med utviklingshemming er at kommunene får større myndighet til å bestemme hvor og hvilke typer barnehager som etableres. Det åpnes samtidig for kommunenes mulighet til å prioritere ideelle aktører – noe som kan gi muligheter for barnehager med inkluderende formål.
2. Det har også kommet føringer om at private barnehager må bruke inntekten på godkjent drift, noe som kan medføre at midlene brukes mer målrettet til barnas beste – inkludert barn med utviklingshemming.
3. Den nye paragraf 48a omhandler et register over barn i barnehagen, og har som formål å danne grunnlag for statistikk og forskning for å føre til kunnskap om hvordan tiltak i barnehagesektoren virker, og om utviklingen av sektoren. Dette kan gi bedre kunnskapsgrunnlag om inkludering og tilrettelegging.
4. Tydeliggjøring av ansvar for drift av alle virksomheter som tilbyr barnepass av et visst omfang, kan sikre bedre kvalitet og kontroll i tilbud som retter seg mot barn som kan ha behov for særlig tilrettelegging.
5. Tilskudd til private barnehager beregnet ut fra faktiske lønnskostnader og pensjonsvilkår kan bidra til bedre arbeidsvilkår for ansatte i de private barnehagene, noe som kan ha betydning for kvaliteten på arbeidet.

Les mer om endringene i barnehageloven på regjeringen sine sider, eller i denne artikkelen til utdanningsdirektoratet.

Det menneskerettslige grunnlaget for barnehagetilbudet er også styrket ved at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 1. januar 2026 er inkorporert i menneskerettsloven. For barn med utviklingshemming innebærer dette en tydeligere rettslig ramme for ikke-diskriminering, deltakelse og likeverdig tilgang til inkluderende fellesskap og nødvendig tilrettelegging.

Mål og innhold i barnehagen
Formålsparagrafen - § 1 i Barnehageloven - stadfester at barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.  Barnehagelovens § 2 tredje ledd sier at barnehagen skal ta hensyn til blant annet barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Innholdet skal dermed være individuell tilpasset barna. Dette understrekes også i Barnehagelovens § 2, fjerde ledd, som sier at barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Les mer i Barnehageloven.

Fortrinnsrett for barn med nedsatt funksjonsevne
Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage (§ 18). Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, atferdsvansker og psykiske lidelser. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å fastslå om barnet har nedsatt funksjonsevne og at dens konsekvenser for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers. Fortrinnsretten gjelder bare dersom barnet tilhører barnehagens opptakskrets. Fortrinnsretten gir ikke rett til barnehageplass, men det betyr at barnet går foran andre søkere. 

Barn under opplæringspliktig alder har også rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov, uavhengig av om de går i barnehage.  Hjelpen skal bidra til tidlig støtte i utvikling og læring, og skal også omfatte tilbud om foreldrerådgivning. PPT er sakkyndig instans, og vedtak skal være konkrete når det gjelder innhold, omfang, organisering og kompetansebehov (Barnehageloven, 2005).

Rammeplan for barnehagen
Det er utarbeidet egen forskrift om rammeplan for barnehagen, sist endret i 2017. Målet med denne er at alle barnehagebarn skal få et godt tilbud, uansett hvilken barnehage de går i. Denne skal brukes av alle barnehager uansett driftsform og viser nærmere beskrivelser av innhold og oppgaver. Rammeplanen er delt inn i følgende ni hovedkapitler:

1. Barnehagens verdigrunnlag
2. Ansvar og roller
3. Barnehagens formål og innhold
4. Barns medvirkning
5. Samarbeid mellom hjem og barnehage
6. Overganger
7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet
8. Barnehagens arbeidsmåter
9. Barnehagens fagområder.

Utdanningsdirektoratet har utviklet en oversikt over støttemateriell til rammeplan for barnehagen.

Spesialpedagogisk hjelp
Barnehagelovens kapittel VII omhandler retten til spesialpedagogisk hjelp for barn med funksjonsnedsettelse under opplæringspliktig alder. Der står det blant annet i § 31: ”Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det." Formålet med den spesialpedagogiske hjelpen er å gi barnet tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.

Før kommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, (jfr. § 34). Dersom barnehagen skal utlevere personopplysninger om barnet til andre instanser og det ikke foreligger lovhjem­mel, må foreldrene samtykke til dette (jfr. rammeplanen side 39, om dokumentasjon).

Dersom barnet har behov for gratis skyss for å kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss (jfr. § 36).
Kommunen har en plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne, jfr. barnehageloven  § 37. Denne retten gjelder tilrettelegging av rammene rundt barnet, slik at barnet kan delta i barnehagens aktiviteter og fellesskap på lik linje med andre barn. Det er viktig å skille dette fra spesialpedagogisk hjelp, som primært retter seg mot støtte til barnets utvikling og læring (Barnehageloven, 2005).

Barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen § 39 Spesialpedagogisk hjelp etter § 31 inkluderer også nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon.

Barnehageloven kapittel VIII regulerer barnas rett til et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, diskriminering, vold og utestenging, og har aktivitetsplikt dersom et barn ikke har det trygt og godt (Barnehageloven, 2005). For barn med utviklingshemming er dette særlig relevant fordi utfordringer med tilhørighet og deltakelse også må forstås som spørsmål om miljø og ikke bare som individuelle vansker.

Utdanningsdirektoratet: Spesialpedagogisk hjelp, tilpasset opplæring og spesialundervisning - Elektronisk veileder til opplæringsloven.