Anne Jorunn Økland er engasjert i forholdene til utviklingshemmede. Hun holder foredrag om det å være utviklingshemmet og er aktiv i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) blant annet som medlem i landsstyret. Også lokalt på Stord i Hordaland er hun aktiv, for eksempel på Hamna Kontaktsenter der hun tar vakter og sprer glede og entusiasme blant andre brukere.
– Jeg har fått bekreftet at jeg er litt utviklingshemmet og lider av en psykisk lidelse. De prøver nå å finne ut av hvilken lidelse jeg har, bemerker hun. For Anne Jorunn Økland har tilværelsen nettopp blitt snudd opp ned etter at hun flyttet i en flunkende ny leilighet like utenfor Leirvik på Stord. Hun er svært fornøyd med sitt nye hjem der hun bare har bodd litt over en måneds tid. Her har hun butikken som nærmeste nabo, buss som går rett forbi utenfor stuevinduet og ikke minst nær kontakt med to av tanteungene sine som bor bare et steinkast unna.
– Det er en perfekt leilighet, både lettstelt og flott, sier hun.

Flyttet selv
Det er ikke med lite stolthet Økland forteller at hun har klarte det meste selv i forbindelse med flyttingen. Hun hadde kontakten med megler, tok seg av omadressering på posten og flyttet selv fra sin gamle leilighet bare noen kilometer unna. Til selve flyttingen fikk hun ganske visst hjelp av både mor, stefar, søster og svoger, men hvem trenger ikke hjelp til et stort flyttelass?
– Jeg var på visning flere steder, før jeg fant denne leiligheten. Det var faktisk bare en tilfeldighet. Jeg traff den tidligere eieren som nevnte at den skulle selges. Jeg slo til med én gang og fikk kjøpt den før den ble lagt ut for salg.

Hektisk hverdag
På Hamna Kontaktsenter i Leirvik drar Anne Jorunn Økland så ofte hun kan. Hamna er et lavterskeltilbud, et møtested og aktivitetssenter, som gjennom aktiviteter og sosialt samvær skaper inspirasjon og trivsel i hverdagen for alle som har eller har hatt det psykisk tøft. – Det er veldig kjekt på Hamna. Der sitter jeg gjerne og strikker. Jeg strikker i det hele tatt veldig mye. Ellers har vi en utenlandstur i året, vi har blåturer, kurs og julebord. Av til tilbringer Anne Jorunn Økland hele dagen på Hamna. Der har hun også en liten monter der hun selger ting som hun handler inn fra Oslo. Hun selger også strikkevarene sine fra Hamna, enten det nå er labber eller kofter. Anne Jorunn Økland forsøker i det hele tatt å fylle hverdagen sin med aktiviteter. Hun har blant annet meldt seg på et såkalt Alpha-kurs, et livssynskurs ved Horneland bedehus. Hun går til dans på det lokale treningssenteret, og i disse dager er hun på vei inn i quiltelaget. Som hun sier, trives hun med variasjon i hverdagen. – Jeg har jo også en del ledige stunder, jeg prøver jo óg å slappe av!


Manglende hjelp
I tre år har Økland sittet i landsstyret til NFU. I tillegg har hun sju år i Stord og Fitjar lokallag bak seg. Nå nærmer det seg snart valg igjen, og for Anne Jorunn Økland som trives med organisasjonsarbeid, blir det en spennende tid.
– Det er kjekt å bli kjent med masse fine folk, og så diskuterer vi spennende saker. Jeg har også blitt oppringt av barne- og likestillingsministeren for å holde innlegg på konferanser. Det har jeg gjort både i Bergen og Oslo, og snart skal jeg gjøre det samme i Tromsø, forteller Økland.– I innleggene mine snakker jeg om egne opplevelser og om levekår for utviklingshemmede.

Selv om Anne Jorunn Økland sliter med lese- og skrivevansker, fikk hun ikke den hjelpen hun trengte gjennom skolegangen. De tre første årene gikk veldig bra, sier hun selv, alt hun lærte disse årene, husker hun fortsatt. Men så fikk hun ny lærer, og etter det ble det bare masse tull – igjen hennes egne ord.

En glad jente
Hun fikk ingen diagnose, men merket bare at hun hadde lese- og skrivevansker. Først da hun var 19 år fortalte en sosionom at hun var utviklingshemmet. Beskjeden kom som et stort sjokk for Økland.
– Jeg tenker jo klart, klarer å holde orden og jeg holder avtaler. Jeg følte at jeg var fungerende. Så da jeg fikk vite at jeg var utviklingshemmet begynte jeg å grine og fikk depresjoner. Selv da opplevde hun å få lite hjelp. Først for et års tid siden da hun begynte å gå til psykolog i Haugesund føler at hun har fått hjelp til å bearbeide tankene som har plaget henne siden den gang da hun var 19 år. – Jeg synes det er så løye at ingen har forstått det før. Jeg kan bli litt bitter på det, men jeg prøver å tenke positivt. – Jeg er egentlig en glad jente, og folk blir glad når de er i lag med meg. Jeg er stort sett glad, men har perioder der jeg føler meg depressiv.

Ha det godt med seg selv
Når hun ikke har det godt inni seg, vil hun at de omkring henne skal være hyggelig og greie. Hun vil at de skal ta henne på alvor og gjerne gi henne noe positivt å tenke på. Som hun sier, må hun få de negative tankene vekk. Av og til kan det være tungt, men stort sett går det bra påpeker Anne Jorunn Økland med et lite smil. Det som gjør Ann Jorunn Økland glad, er blant annet dans, hun elsker å danse zumba. Hun blir glad når hun er sammen med tanteungene sine, og så strikking da. Hun blir alltid i godt humør når hun strikker.

Nettopp det å ha det godt med seg selv er noe av det som Økland ønsker for fremtiden. Hun vil være en positiv og glad dame som skaper trivsel rundt seg. – Jeg ønsker å spre mye glede. Og det gjør jeg óg, og får tilbakemelding på det. Folk nede på Hamna sier at de trives med meg, ja, en av de andre har sagt at hun ikke vil være der om ikke jeg er der óg, sier Anne Jorunn Økland og smiler igjen sitt litt beskjedne smil.

Tekst og foto: Otto von Münchow

I filmen forteller Anne Jorunn Økland om sine opplevelser av å ha psykiske vansker. Når det er som vanskeligst trekker hun seg unna kontakt med andre. Hun forteller at meningsfylt aktivitet i dagliglivet betyr mye for den psykiske helsen, og  at det er viktig for henne å blir sett og verdsatt som den personen hun er.  Anne Jorunn Økland ønsker å glede andre og bety noe for de menneskene hun er sammen. Hun arbeider med seg selv for å fokusere på det positive i livet og  får god støtte fra nærpersoner og hjelpeapparatet 

Statped, avdeling for læringsressurser og teknologiutvikling har tegnspråktolket filmen i versjonen under.

Dikt
Å vera utviklingshemma det er greit.                
Eg ville ikke vera nokon annan
Eg er glad for at eg er den eg er
Eg likar å trene.
Eg likar å strikke.
Eg likar å passe barn.
Eg liker å reise, laga mat, vere med venner. Besøke, vere aktiv, vere med.
Eg er glad i menneskjer og meg sjølv.

Anne Jorunn Økland