Definisjon på utfordrende atferd, som også brukes i rundskrivet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 er som følger:

Kulturelt avvikende atferd som er så intens, frekvent eller langvarig at den fysiske sikkerheten til personen selv eller andre er alvorlig truet, eller atferd som i stor grad begrenser eller hindrer tilgang på vanlige tjenester i samfunnet.

I definisjonen refereres det til kultur. Kultur endres over tid og toleransen for at man bryter kulturelle normer er ulike i forskjellige miljøer. Å fastslå om en handling bryter med en norm er derfor vanskelig. Det er viktig å være bevisst hvem atferden er en utfordring for. I tjenesteyting kan man lett legge egne normer og verdier til grunn og tro at disse er de samme for alle. Det er nødvendig at flere er med på å definere om atferden er en utfordring, og vurderer på hvilken måte dette påvirker vedkommende.

Fra tidligere av, men også i dag, er det brukt ulike betegnelser på atferd som oppleves å være utfordrende. Mange vil kanskje kjenne igjen, og være komfortable med å bruke betegnelsene utagering, problematferd, uartig atferd, atferd som utfordrer og så videre. Kanskje kjenner du til flere begrep som brukes eller har vært brukt også? En felles faktor for begrepene utagering, problematferd og uartig atferd er at de i utgangpunktet er knyttet til egenskaper hos brukeren. På samme måte som man definerer en funksjonsnedsettelse, så har det noe å si hvordan vi forstår og omtaler funksjonsnedsettelsen. En funksjonsnedsettelse kan oppstå på bakgrunn av egenskaper hos personen selv og hvilke krav miljøet representerer i forhold til personen. Miljøet må forstås både som det fysiske miljøet, slik som hus, biler, lover etc., og hvordan vi som tjenesteytere møter og forstår brukeren. Forståelsen av utfordrende atferd bygger på en erkjennelse av at atferden oppstår på bakgrunn av at brukeren lever i kontakt med sine omgivelser. Det er brukeren og omgivelsene i relasjon til hverandre som gjør at utfordrende atferd kan oppstå. Denne forståelsen er i dag utbredt i nasjonal og internasjonal forskning. Den engelske betegnelsen er challenging behavior. Denne måten å forstå utfordrende atferd på er i prinsippet den samme som ligger til grunn for den relasjonelle modellen (gap modellen) i St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer side 8-9.  

Ved å forstå at den utfordrende atferden påvirkes av hvordan du som tjenesteyter oppfatter og møter brukeren, har du fått innsikt i det grunnleggende i å arbeide med utfordrende atferd. Ved å flytte fokuset fra manglende ferdigheter som kan være tilstede hos individet, til å fokusere på personens ressurser, vil omgivelsenes holdning kunne endres. Imidlertid må vi erkjenne at enkelte personer med utviklingshemming oppfattes å ha utfordrende atferd. Den utfordrende atferden står i fare for å overskygge personens ressurser. Eller den utfordrende atferden kan ha en slik alvorlighetsgrad at den utgjør en trussel mot personens liv og helse og/ eller omgivelsene.

Utfordrende atferd, slik vi har beskrevet den til nå, kan være mange ulike atferder. Eksempelvis kan en form for selvskading medføre fare for vesentlig skade. Mens en annen form for selvskading ikke medfører fare for vesentlig skade. Om selvskadingen kan føre til svekkelse av sanser som hørsel og syn vil det være en atferd som vil kunne føre til vesentlig skade. Andre eksempler på utfordrende atferd som kan beskrives til å være mindre farlig, men som fortsatt er utfordrende, kan være at man lager høye lyder som ikke er kulturelt akseptable. Dette er i utgangspunktet ikke atferd som er utfordrende på en slik måte at det fører til vesentlig skade, og atferden gir ikke grunnlag for å bruke tvang og makt. Det finnes mange slike atferder som vi i omgivelsene kan oppleve som utfordrende, men som ikke er alvorlige nok til at tvangstiltak kan iverksettes. I dette ligger forståelsen av at man har lov til å være den man er. Andre former for utfordrende atferd der bruk av tvang er aktuelt, er eksempelvis angrep på andre personer og ødeleggelse av eiendom.

Om utfordrende atferd skal settes i sammenheng med bruk av tvang og makt så må den være alvorlig. For å kunne vurdere om en person har en utfordrende atferd, som kan føre til eller er vesentlig skadelig, må man ha lest de aktuelle lovverk og rundskriv som regulerer den tjenesten man gir. 

Årsaker til utfordrende atferd
I avsnittet over om utfordrende atferd fikk du en forklaring som viser at utfordrende atferd oppstår som en følge av egenskaper hos personen med utviklingshemming og hvordan samfunnet/omgivelsene/ personene rundt møter og legger til rette ut fra den enkeltes behov. Dette er en grunnleggende forståelse av hvordan utfordrende atferd oppstår og skal forstås. 

Å finne den konkrete årsaken til utfordrende atferd kan være både lett og vanskelig. Man må finne ut hva årsaken til den utfordrende atferden er, og ønske å hjelpe personen. Det er også viktig å forstå at utfordrende atferd er noe man i utgangspunktet har lært på lik linje med annen atferd.

For å finne årsakene til den utfordrende atferden må man kartlegge både det som skjer før, under og etter hendelsen med utfordrende atferd. Den utfordrende atferden kan skje fordi personen ønsker å oppnå noe eller fordi personen ønsker å unngå noe. I det følgende skal vi gå nærmere inn på ulike kategorier som kan være en del av årsaken til utfordrende atferd. Utfordrende atferd kan oppstå på grunn av enkeltårsaker eller en kombinasjon av forskjellige årsaker.

Man kan dele opp årsakene til utfordrende atferd i hovedgrupper:
·         Miljø- eller samhandlingsmessige faktorer; udekkede behov.
·         Psykiske lidelser og syndromer
·         Organiske faktorer

Miljø- eller samhandlingsmessige faktorer; udekkede behov
Årsaker kan ligge i samhandling mellom personen og omgivelsene. Hvis omgivelsene ikke har imøtekommet personens mellommenneskelige og utviklingsmessige behov, og personen har manglende kommunikasjonsferdigheter, kan personen få problemer med å formidle og få oppfylt sine ønsker og behov. Det kan føre til fortvilelse og frustrasjon som kan ende med utfordrende atferd. Personer med utviklingshemming velger i liten grad sine naboer eller tjenesteytere. Er det fellesarealer med mye utagering og støy, eller en beboer utagerer mot andre beboere i en bolig, må det vurderes om selve rammevilkårene utløser den utfordrende atferden. Det samme kan gjelde om en person med utviklingshemming får bistand av en tjenesteyter som ikke tilpasser seg personens tempo eller behov for tilrettelegging.

Psykiske lidelser og syndromer
Personer som har vansker med å tolke omgivelsene og å gi uttrykk for opplevelser og følelser, kan få emosjonelle problemer og utvikle for eksempel depresjon og angst. Hos personer med utviklingshemming kan utfordrende atferd være en del av symptombildet. Personer som utsettes for misbruk, overgrep og inngripende eller langvarig bruk av tvang, kan utvikle traumer. Det er nødvendig å legge mye arbeid og ressurser i å diagnostisere psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming. I neste omgang kan det gi mulighet for å dempe eller fjerne årsaker til både den psykiske lidelsen og den utfordrende atferden.

Organiske faktorer
Utfordrende atferd kan utløses av smerter eller av ubehag i forbindelse med sykdom. Hvis personen ikke forstår hvorfor smertene eller ubehaget oppstår, eller ikke kan få formidle situasjonen til omgivelsene, kan personen i fortvilelse reagere med utfordrende atferd. Det er viktig å få utredet om den utfordrende atferden har sin årsak i helseproblemer. Personen kan ha smerter, være kvalm, ha feber, ikke ha hatt avføring på flere dager, ha en infeksjon, klø eller være sulten. Det finnes svært mange eksempler på at personer med utviklingshemming lever med helsevansker som kan være av psykisk og somatisk karakter som ikke blir behandlet. Dette er et svært alvorlig problem.

Sjekkliste
Når man arbeider med å finne ut hvorfor noen har utfordrende atferd og hva som er årsaken bør man minimum sjekke ut følgende:
·         Somatiske og nevrologiske faktorer
·         Kvalitet på samhandlingen mellom bruker og tjenesteyter
·         Opplevd livskvalitet og eventuell mistrivsel
·         Psykisk lidelse
·         Kombinasjon av de foregående punktene
·         Selvbestemmelse og hvordan man deltar i å utarbeide tjenestetilbudet
·         Stabilitet i nære relasjoner, inkludert familie og tjenesteytere
·         Individuelt tilpassede tjenester og omfang av tjenester
·         Fysisk tilrettelegging av hverdagen
·         Holdninger, kommunikasjonsformer, samværsformer
·         Organisering av tjenesten
·         Kompetanse hos tjenesteytere

Du kan lese mer om denne sjekklisten på side 43 i rundskrivet.  

Det anbefales at du leser rundskrivet når du skal arbeide med personer med utfordrende atferd. Dette gjelder også når det gjelder utfordrende atferd som foregår på skole, eller i forhold til somatisk helse der brukeren ikke har samtykkekompetanse og er over og under 16 år.