God psykisk helse
Begrepet god psykisk helse blir ofte misforstått som fravær av psykisk lidelse. Forskning viser imidlertid at det ikke nødvendigvis er et én-til-én-forhold mellom disse (Trompetter et al., 2017). Det er fullt mulig å ha en psykisk lidelse og samtidig oppleve god psykisk helse og livskvalitet. WHO definerer psykisk helse som: «En tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stress-situasjoner, arbeide på en fruktbar og produktiv måte, og bidra til samfunnet».

En systematisk gjennomgang av internasjonal forskning knyttet til god psykisk helse, gjort av Sophie Komenda-Schned og kolleger, publisert i 2024, peker på fire spesifikke områder som har stor innvirkning på den psykiske helsen. Disse er:

• Støttende miljø og omgivelser
• Fravær av symptomer på psykiske lidelser
• God fysisk helse
• Psykososial fungering (med underpunktene emosjonalitet, mllommenneskelige relasjoner, selvrealisering, personlige ressurser og helhetlig livsoppfattelse)

(Komenda-Schned et al., 2024).

Oppsummert kan man si at de sentrale elementene i god psykisk helse synes å være menneskets oppfatning om og forhold til seg selv og andre mennesker, evne til å arbeide og evne til å mestre livets normale påkjenninger, og at dette er generelle behov som gjelder alle mennesker.

Les også artikkelen om forskning på psykisk helse og utviklingshemming.

Støttende miljø
Støtte fra mennesker rundt oss styrker våre forutsetninger for å håndtere livet og fungerer som en viktig beskyttelsesfaktor for psykisk helse. For personer med utviklingshemming, som ofte er mer avhengige av sine omgivelser, kan slik støtte være avgjørende – særlig i møte med sykdom, tap eller andre belastende livshendelser (Helsedirektoratet, 2021a).

Fysisk helse og velvære
Fysisk helse har stor betydning for psykisk velvære. Regelmessig fysisk aktivitet kan redusere stress, angst og depresjon, og samtidig fremme kognitiv funksjon og sosial deltakelse (Marquez et al., 2020). Dette gjelder også for personer med utviklingshemming, som ofte har behov for tilpasset støtte for å kunne delta i fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet kan også bidra til å forebygge og håndtere kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme, som kan ha en negativ innvirkning på den psykiske helsen (Helsedirektoratet, 2021b; Sabe et al., 2022). Hjelp til å opprettholde en sunn livsstil med regelmessig fysisk aktivitet, kan bidra til at personer med utviklingshemming opplever psykiske velvære.

For å sikre deltakelse, er det viktig med tilrettelagte treningsprogrammer og støtte fra både helsepersonell og pårørende. Et støttende miljø kan bidra til motivasjon og trygghet.

I kunnskapsbanken kan du lese mer om hvordan man kan oppmuntre personer med utviklingshemming til fysisk aktivitet. 

Selvbilde og selvfølelse 
Selvbilde kan defineres som summen av de oppfatninger vi har av oss selv, hva vi tenker og tror om oss selv, og da også hvordan vi beskriver oss selv for andre. Grunnlaget for selvbildet legges ofte i barndommen, gjennom erfaringer og tilbakemeldinger fra nære relasjoner. Gjennom livet justeres dette bildet i møte med nye erfaringer og sosiale situasjoner (Harris & Orth, 2020).

Selvbildet – altså relasjonen til oss selv - påvirker oss når vi tolker og forsøker å forstå det som skjer med oss. Hvis naboen en morgen ikke hilser, kan noen tolke det som «Han liker meg ikke», mens andre tenker «Han er kanskje bare stresset i dag». Hvordan vi tolker slike situasjoner påvirkes av vårt selvbilde.

Selvfølelse handler om hvordan vi føler om oss selv – om vi liker og verdsetter den vi opplever at vi er. For mange personer med utviklingshemming kan selvfølelsen være preget av negative erfaringer, noe som kan vise seg som usikkerhet og engstelse i nye situasjoner (Davies et al., 2021). Dette kan igjen føre til unngåelse av situasjoner som kunne gitt positive opplevelser.

Å utvikle en mer aksepterende relasjon til egne tanker og følelser kan bidra til økt indre frihet og fleksibilitet i møte med livet (Gkintoni et al., 2025). Selv om tidligere opplevelser ikke kan endres, kan man lære å møte dem med nye perspektiver.

Mestringstro
Mestringstro (self-efficacy) er nært knyttet til selvbilde og selvfølelse, og handler om troen på egne evner. Selv om man tidligere har erfart at noe ikke lyktes, kan man med justering og innsats lykkes neste gang. Denne troen påvirker i stor grad hvordan vi håndterer utfordringer og oppgaver (Schunk & DiBenedetto, 2021).

Mestringstro varierer mellom ulike situasjoner og livsområder, og det er normalt å kjenne på usikkerhet i møte med nye erfaringer. Noen ganger kan det til og med være sunt å møte nye situasjoner med en åpen og realistisk holdning, fremfor overdreven selvtillit.

Det kan være nyttig å møte egne prestasjoner med aksept: «Dette var det jeg fikk til nå», og forsøke å forholde seg til det på en nøytral og ikke-dømmende måte (Crisan et al., 2023; Hwang et al., 2024).

Relasjoner til andre
Mennesket er et sosialt vesen. De fleste av oss ønsker ikke å leve i ensomhet, men å ha relasjoner til venner, familie og andre som står oss nær. Evolusjonært har det å stå utenfor fellesskapet vært forbundet med fare, og fortsatt søker vi bekreftelse på hvem vi er og hvor vi hører til – nettopp gjennom relasjonene våre.

Gode, gjensidige relasjoner er en viktig forutsetning for psykisk velvære. For personer med utviklingshemming er det særlig viktig å få støtte til å etablere og opprettholde vennskap og nære bånd (Scott & Havercamp, 2017).

Å stå i en nær relasjon over tid krever evne til å se den andres perspektiv og noen ganger sette egne behov til side. Behovet for nære relasjoner – som familie, venner og kjæreste – er like stort blant personer med diagnoser som for personer uten diagnoser.

Ikke alle mennesker er i livene våre for alltid. Å miste noen, eller oppleve at noen velger å leve livet sitt uten oss, kan være svært smertefullt. I slike situasjoner er det viktig at personer med utviklingshemming får støtte og tilstedeværelse fra sine omgivelser. Kunnskapsbaserte tjenester bør være forberedt på å møte slike behov med trygghet og omsorg (Helsedirektoratet, 2021a).

Jobb og andre meningsfulle aktiviteter
De fleste mennesker har behov for å gjøre noe som oppleves som meningsfullt – noe som gir glede, nytte eller verdi for en selv eller andre. Gjennom arbeid og aktivitet kan vi oppleve mestring, tilhørighet og anerkjennelse for at vi bidrar med noe viktig. Slike erfaringer styrker både selvfølelse og psykisk helse. Det er oftegjennom jobb og aktivitet vi har mulighet for å utvikle oss, lære nye ting og vise kreativitet.

Når man mister muligheten til å delta i arbeid, kan det få store konsekvenser – ikke bare økonomisk, men også for identitet og selvfølelse. Identitet handler både om hvordan vi ser på oss selv, og hvordan vi blir oppfattet av andre. Når vi møter nye folk og skal bli kjent, er det ikke uvanlig at et av de første spørsmålene er «Hva arbeider du med?».

Arbeid gir struktur, ansvar og tilbakemelding. Det gir også en følelse av å være savnet når man er borte – noe som styrker opplevelsen av å være en viktig del av fellesskapet (Oyanedel & Paez, 2021).

Emosjonsregulering
Ubehagelige tanker og følelser er en naturlig del av livet. Vi møter stadig utfordringer og overraskelser – noen ønsket, andre uønsket. Når vi opplever frykt, sinne eller tristhet, er det viktig å ha ferdigheter i å håndtere disse følelsene, slik at de ikke blir overveldende (McClure et al., 2009).

Emosjonsregulering handler om å kunne møte følelsene med ro og forståelse, og å utvikle strategier for å mestre dem. Dette er særlig viktig for personer med utviklingshemming, som kan ha behov for støtte og tilrettelegging i utviklingen av slike ferdigheter (Helsedirektoratet, 2021a).

Du kan lese om emosjonenes betydning i miljøterapi i kunnskapsbanken. 

Mestring av påkjenninger og belastende livshendelser
Livet byr på både små og store utfordringer – fra hverdagslige endringer til alvorlige hendelser som sykdom og tap. Når forventningene vi møter overstiger våre forutsetninger eller tro på egen mestring, kan det oppleves som stressende og ubehagelig.
Selvtillit spiller en viktig rolle i hvordan vi håndterer slike situasjoner. En grunnleggende tro på egne evner kan bidra til at vi bevarer roen og søker løsninger. Positive mestringserfaringer styrker denne troen, mens manglende eller negativ tilbakemelding kan svekke den.
Evnen til å håndtere frustrasjoner og påkjenninger gjør oss bedre rustet til å møte livet. Når denne evnen er svak, kan selv vanlige utfordringer føles overveldende og føre til tilbaketrekking eller sinne

Personer med utviklingshemming er ofte mer utsatt for belastende livshendelser, men har ikke alltid fått samme støtte til å utvikle mestringsstrategier (Pinals et al., 2022). Derfor er det viktig med tilpasset hjelp og støtte i slike situasjoner.

I en artikkel om psykiske lidelser og varselstegn i kunnskapsbanken, kan du lese om psykiske lidelser, faser og varseltegn ved funksjonsfall hos personer med utviklingshemming som også har en eller flere psykiske lidelser
I filmen under gir fagpersoner korte betraktninger og svar på hva det vil si ha en god psykisk helse, hva er psykisk lidelse, og hvorfor det er så mange med utviklingshemming som bruker medisin mot psykiske lidelser. 

Statped, avdeling for læringsressurser og teknologiutvikling har tegnspråktolket filmen i versjonen under.