Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • BPA: Forskning

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med Ã¥ lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsmarkedstiltak
    • > Se alle artikler
  • PÃ¥rørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • AktivitetsomrÃ¥der
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • VideregÃ¥ende opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagomrÃ¥de
    • CRPD
    • Selvbestemmelse
    • Miljøterapi
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
Helse og omsorg > BPA

BPA: Forskning

Hvordan har utviklingen i Norge vært om personer med utviklingshemming og brukerstyrt personlig assistanse (BPA)? Har rettighetsfestingen som ble innført i 2015 bidratt til økning i bruk av BPA for personer med utviklingshemming? Hva viser forskning om brukernes egne synspunkter om ordningen? Denne artikkelen søker å gi svar på disse spørsmålene.

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
5. august 2022. Sist oppdatert: 26. juni 2025

Bilde av to stykker som spiller kort. Copyright NAKU

Utvikling av BPA i Norge 
Uni Research Rokkansenteret har utgitt rapport (2/2017) etter følgeevaluering av rettighetsfestingen i brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Studien var utført pÃ¥ oppdrag fra Helsedirektoratet. I perioden 2010–2016 har antallet personer med kognitiv svikt som har fÃ¥tt tildelt BPA, økt med 353 (fra 588 til 897).  Hvor mange av de 897 personene med kognitiv svikt som har diagnosen utviklingshemming er ukjent.  I rapporten vises det til at det har vært lavere vekst i antall brukere med BPA enn hva som var forventet i forkant av rettighetsbestemmelsen i 2015.

NOU 2021:11 viser til at etter at BPA-ordningen i 2005 ble utvidet til ogsÃ¥ Ã¥ gjelde familier med barn med funksjonsnedsettelser, har det vært en jevn økning i andelen barn og foreldre blant dem som fÃ¥r innvilget BPA.  

Utvidelse av målgruppen slik at BPA også kunne anvendes for personer som ikke kan ivareta brukerstyringen selv står omtalt i kunnskapsbankens artikkel om BPA: lovverk og statlige føringer

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO 2022) har skrevet en rapport etter gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. I rapporten handler et kapittel om BPA i samlokaliserte boliger eller bofellesskap. Kapitlet er basert på fire klagesaker vedrørende BPA som LDO fikk oversendt fra Statsforvaltere. LDO peker på at spørsmålene belyser utfordringer vedørende BPA for personer med utviklingshemming som bor i bofellesskap. Selv om retten til tjenester er uavhengig av boform, så fremkommer det i avslag fra kommunen at BPA begrunnes i boformen bofellesskap. Kommunen satte som vilkår at vedkommende måtte flytte. En annen begrunnelse for avslag om BPA er at bistandsbehovet blir vurdert som helsehjelp, og ikke praktisk bistand. Ut ifra bestemmelser er det praktisk bistand som i hovedsak kan organiseres som BPA (LDO 2022).

Brukernes synspunkter om BPA
Når det gjelder brukernes synspunkter om BPA og rettighetsfestingen viser rapporten (2/2017) fra Rokkansenteret til at det er en svært høy andel som mener at BPA bidrar til å sikre samfunnsdeltagelse og selvstendighet. Dette gjelder både når bruker er arbeidsleder selv og når bruker har medarbeidsledere. Mange brukere og medarbeidsledere mener at BPA bidrar til å sikre likeverd og likestilling. Brukernes vurdering samlet sett gir en indikasjon på større grad av frihet og selvstendighet.

En av målsettingene med rettighetsfestingen har vært å sikre likebehandling mellom kommuner og at tildeling av BPA ikke skal være avhengig av hvilken kommune en bor i. Dette virker ikke å være oppfylt. Brukerne uttrykker også at det er mangelfull informasjon om BPA, og at det blir gitt lite informasjon om BPA fra kommunens side (Ervik mfl. 2017).

I rapport (166/2015) fra Askheim mfl. fremgÃ¥r det at brukerne gir kritikk til kommunene om prosessen frem til BPA, og om manglende informasjon fra kommunene om BPA- ordningen. NÃ¥r BPA er innvilget er de fleste brukerne svært fornøyd. Dette handler spesielt om gode relasjoner til assistenten, fleksibiliteten i ordningen og muligheten til selvstendighet. Foreldre til funksjonshemmede barn pÃ¥peker muligheten for Ã¥ være i arbeid, nytten for barnet, pÃ¥virkning pÃ¥ søsken og for familiens fungering generelt som faktorer de er spesielt fornøyd med. Fleksibiliteten er spesielt viktig for familien skal kunne fungere mest mulig normalt (Askheim mfl. 2015).

Brukerstyrt personlig assistanse og utviklingshemmede 
Askheim (2001) har skrevet forskningsrapport (87/2001) fra studiet om brukerstyrt personlig assistanse og utviklingshemmede. Rapporten tar opp spørsmål som hvordan BPA kan tilpasses til personer som ikke kan ivareta brukerstyringen alene, erfaringer med en slik tilpasset modell og hvilke dilemmaer oppstår. Selv om det er noen år siden denne forskningsrapporten ble skrevet så tar den opp problemstillinger som vi tenker fremdeles er aktuelle, og velger derfor å vise til den.

Når BPA benyttes til personer med utviklingshemming ivaretas brukerstyringen av andre, og som regel av foreldre. Brukerne har ulike grader av brukermedvirkning, graden av medvirkning varierer ut ifra alder og funksjonsnivå. Allikevel er brukermedvirkning langt større for personer med utviklingshemming med BPA enn i det ordinære tjenesteapparatet fremgår det i rapporten. Bakgrunnen er at tjenestene er mer fleksible og forutsigbare med BPA. Det blir enklere å få til individuell tilpasninger med færre assistenter, mer stabilitet og kontinuitet.

«En konklusjon av studien må være at BPA framstår som en ordning som gir gode muligheter for å realisere prinsippet brukermedvirkning for utviklingshemmede»

Askheim viser til at brukermedvirkning og brukerinnflytelse er prinsipper som skal prege tjenestetilbudet uavhengig av hvilke tjenester man har. Foreldrene til brukerne med BPA uttrykker at de er tilfredse fordi BPA er et godt virkemiddel for en mer selvstendig tilværelse for deres sønn eller datter, og for at organiseringsmåten gir foreldrene mer fri og forutsigbar livssituasjon (Askheim 2001).

Referanser

Askheim, O., P. (87/2001) Når styringsevnen er begrenset. Brukerstyrt personlig assistanse og utviklingshemmede. Høgskolen i Lillehammer ISBN 82-7184-263-3

Askheim, O., P. Andersen, J. og Guldvik, I. (166/2015) BPA- status og forslag til framtidig rapportering. Sluttrapport fra prosjektet «Brukerstyrt personlig assistanse. Utredning/analyse av innhold, omfang og effekt av ordningen https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/282133/166%20askheim.pdf?sequence=1&isAllowed=y Høgskolen i Lillehammer.

Ervik, R. Kjerstad, E. Linden, T., S. og Rubecksen, K.  (2/2017) Rettighetsfesting av BPA – store forventninger, betinget suksess https://www.regjeringen.no/contentassets/0a8d4f41b5c541ddab1e7280533dbeaf/rettighetsfesting_bpa_171013.pdf  Uni Research Rokkansenteret, Stein Rokkan senter for flerfaglig samfunnsstudier

Likestillings- og diskrimineringsombudet (2022) Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet. Ombudets gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. Rapport.

NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt: Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Helse- og omsorgsdepartementet. 

Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2022) "BPA: Forskning" [nettdokument]. Trondheim: NAKU (sist faglig oppdatert 26. juni 2025, lest 28. juni 2025). Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/bpa-forskning
Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva er god psykisk helse?
  • Kartleggingsverktøy om skrøpelighet
  • E-læring om sorgstøtte
  • Fra avvik til suksess: Fredrikstad kommunes forbedringsarbeid i en barnebolig
  • Psykisk helse: Forskning
  • Utviklingshemming og rus

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

27
jun

Hva er god psykisk helse?

Hva er god psykisk helse, og hva påvirker den? Psykisk helse handler ikke bare om fravær av sykdom, men om hvordan vi har det med oss selv, forholdet vårt til andre, mulighet til å delta i [...]

Les mer
26
jun

Kartleggingsverktøy om skrøpelighet

Nasjonalt senter for aldring og helse har utviklet kartleggingsverktøy og veileder for Ã¥ fange opp skrøpelighet hos personer med utviklingshemming. 

Les mer
2
jun

E-læring om sorgstøtte

For å nå ut til flest mulig tjenesteytere med informasjon om sorgteori og sorgstøtte, har Aldring og helse utviklet e-læringskurset Sorgstøtte til personer med utviklingshemming.

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Linda Barøy 

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2025 NAKU