Hva er god psykisk helse?
Hva er god psykisk helse, og hva påvirker den? Psykisk helse handler ikke bare om fravær av sykdom, men om hvordan vi har det med oss selv, forholdet vårt til andre, mulighet til å delta i [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Hvordan har utviklingen i Norge vært om personer med utviklingshemming og brukerstyrt personlig assistanse (BPA)? Har rettighetsfestingen som ble innført i 2015 bidratt til økning i bruk av BPA for personer med utviklingshemming? Hva viser forskning om brukernes egne synspunkter om ordningen? Denne artikkelen søker å gi svar på disse spørsmålene.
Utvikling av BPA i Norge
Uni Research Rokkansenteret har utgitt rapport (2/2017) etter følgeevaluering av rettighetsfestingen i brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Studien var utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. I perioden 2010–2016 har antallet personer med kognitiv svikt som har fått tildelt BPA, økt med 353 (fra 588 til 897). Hvor mange av de 897 personene med kognitiv svikt som har diagnosen utviklingshemming er ukjent. I rapporten vises det til at det har vært lavere vekst i antall brukere med BPA enn hva som var forventet i forkant av rettighetsbestemmelsen i 2015.
NOU 2021:11 viser til at etter at BPA-ordningen i 2005 ble utvidet til også å gjelde familier med barn med funksjonsnedsettelser, har det vært en jevn økning i andelen barn og foreldre blant dem som får innvilget BPA.
Utvidelse av målgruppen slik at BPA også kunne anvendes for personer som ikke kan ivareta brukerstyringen selv står omtalt i kunnskapsbankens artikkel om BPA: lovverk og statlige føringer
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO 2022) har skrevet en rapport etter gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. I rapporten handler et kapittel om BPA i samlokaliserte boliger eller bofellesskap. Kapitlet er basert på fire klagesaker vedrørende BPA som LDO fikk oversendt fra Statsforvaltere. LDO peker på at spørsmålene belyser utfordringer vedørende BPA for personer med utviklingshemming som bor i bofellesskap. Selv om retten til tjenester er uavhengig av boform, så fremkommer det i avslag fra kommunen at BPA begrunnes i boformen bofellesskap. Kommunen satte som vilkår at vedkommende måtte flytte. En annen begrunnelse for avslag om BPA er at bistandsbehovet blir vurdert som helsehjelp, og ikke praktisk bistand. Ut ifra bestemmelser er det praktisk bistand som i hovedsak kan organiseres som BPA (LDO 2022).
Brukernes synspunkter om BPA
Når det gjelder brukernes synspunkter om BPA og rettighetsfestingen viser rapporten (2/2017) fra Rokkansenteret til at det er en svært høy andel som mener at BPA bidrar til å sikre samfunnsdeltagelse og selvstendighet. Dette gjelder både når bruker er arbeidsleder selv og når bruker har medarbeidsledere. Mange brukere og medarbeidsledere mener at BPA bidrar til å sikre likeverd og likestilling. Brukernes vurdering samlet sett gir en indikasjon på større grad av frihet og selvstendighet.
En av målsettingene med rettighetsfestingen har vært å sikre likebehandling mellom kommuner og at tildeling av BPA ikke skal være avhengig av hvilken kommune en bor i. Dette virker ikke å være oppfylt. Brukerne uttrykker også at det er mangelfull informasjon om BPA, og at det blir gitt lite informasjon om BPA fra kommunens side (Ervik mfl. 2017).
I rapport (166/2015) fra Askheim mfl. fremgår det at brukerne gir kritikk til kommunene om prosessen frem til BPA, og om manglende informasjon fra kommunene om BPA- ordningen. Når BPA er innvilget er de fleste brukerne svært fornøyd. Dette handler spesielt om gode relasjoner til assistenten, fleksibiliteten i ordningen og muligheten til selvstendighet. Foreldre til funksjonshemmede barn påpeker muligheten for å være i arbeid, nytten for barnet, påvirkning på søsken og for familiens fungering generelt som faktorer de er spesielt fornøyd med. Fleksibiliteten er spesielt viktig for familien skal kunne fungere mest mulig normalt (Askheim mfl. 2015).
Brukerstyrt personlig assistanse og utviklingshemmede
Askheim (2001) har skrevet forskningsrapport (87/2001) fra studiet om brukerstyrt personlig assistanse og utviklingshemmede. Rapporten tar opp spørsmål som hvordan BPA kan tilpasses til personer som ikke kan ivareta brukerstyringen alene, erfaringer med en slik tilpasset modell og hvilke dilemmaer oppstår. Selv om det er noen år siden denne forskningsrapporten ble skrevet så tar den opp problemstillinger som vi tenker fremdeles er aktuelle, og velger derfor å vise til den.
Når BPA benyttes til personer med utviklingshemming ivaretas brukerstyringen av andre, og som regel av foreldre. Brukerne har ulike grader av brukermedvirkning, graden av medvirkning varierer ut ifra alder og funksjonsnivå. Allikevel er brukermedvirkning langt større for personer med utviklingshemming med BPA enn i det ordinære tjenesteapparatet fremgår det i rapporten. Bakgrunnen er at tjenestene er mer fleksible og forutsigbare med BPA. Det blir enklere å få til individuell tilpasninger med færre assistenter, mer stabilitet og kontinuitet.
«En konklusjon av studien må være at BPA framstår som en ordning som gir gode muligheter for å realisere prinsippet brukermedvirkning for utviklingshemmede»
Askheim viser til at brukermedvirkning og brukerinnflytelse er prinsipper som skal prege tjenestetilbudet uavhengig av hvilke tjenester man har. Foreldrene til brukerne med BPA uttrykker at de er tilfredse fordi BPA er et godt virkemiddel for en mer selvstendig tilværelse for deres sønn eller datter, og for at organiseringsmåten gir foreldrene mer fri og forutsigbar livssituasjon (Askheim 2001).
Askheim, O., P. (87/2001) Når styringsevnen er begrenset. Brukerstyrt personlig assistanse og utviklingshemmede. Høgskolen i Lillehammer ISBN 82-7184-263-3
Askheim, O., P. Andersen, J. og Guldvik, I. (166/2015) BPA- status og forslag til framtidig rapportering. Sluttrapport fra prosjektet «Brukerstyrt personlig assistanse. Utredning/analyse av innhold, omfang og effekt av ordningen https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/282133/166%20askheim.pdf?sequence=1&isAllowed=y Høgskolen i Lillehammer.
Ervik, R. Kjerstad, E. Linden, T., S. og Rubecksen, K. (2/2017) Rettighetsfesting av BPA – store forventninger, betinget suksess https://www.regjeringen.no/contentassets/0a8d4f41b5c541ddab1e7280533dbeaf/rettighetsfesting_bpa_171013.pdf Uni Research Rokkansenteret, Stein Rokkan senter for flerfaglig samfunnsstudier
Likestillings- og diskrimineringsombudet (2022) Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet. Ombudets gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. Rapport.
NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt: Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Helse- og omsorgsdepartementet.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».