Uni Research Rokkansenteret har utgitt rapport (2/2017) etter følgeevaluering av rettighetsfestingen i brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Studien var utført på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Utvikling av BPA i Norge 
I perioden 2010-2016 har antall brukere med BPA økt med 25 %. Den prosentvise økningen i antall personer med kognitiv svikt i samme periode er på 65 % som kun utgjør en økning på 353 (fra 544 – 897) personer i løpet av disse 6 årene. Hvor mange av de 897 personene med kognitiv svikt som har diagnosen utviklingshemming er ukjent.  Personer som har BPA og avlastningstilbud har hatt en vekst på 28 %. De viser til at det har vært lavere vekst i antall brukere med BPA enn hva som var forventet i forkant av rettighetsbestemmelsen i 2015.

En gruppe forskere ved Høgskolen i Lillehammer (nå Høgskolen Innlandet) /Østlandsforskning har gjennom en årrekke fulgt utviklingen av BPA i Norge, og de har skrevet en sluttrapport (166/2015) BPA- status og forslag til fremtidig rapportering. Rapporten gjengir kunnskapsstatus om BPA. Rapporten viser til at i perioden 2002-2010 har flere personer med utviklingshemming fått tjenestene som BPA. 1 av 5 brukere i 2010 ivaretok ikke arbeidslederrollen selv. Andelen av barn og unge under 18 år med BPA har økt etter utvidelse av målgruppe i 2006 (Askheim mfl 2015).

Utvidelse av målgruppen slik at BPA også kunne anvendes for personer som ikke kan ivareta brukerstyringen selv står omtalt i kunnskapsbankens artikkel om BPA: lovverk og statlige føringer

Brukernes synspunkter om BPA
Når det gjelder brukernes synspunkter om BPA og rettighetsfestingen viser rapporten (2/2017) fra Rokkansenteret til at det er en svært høy andel som mener at BPA bidrar til å sikre samfunnsdeltagelse og selvstendighet. Dette gjelder både når bruker er arbeidsleder selv og når bruker har medarbeidsledere. Mange brukere og medarbeidsledere mener at BPA bidrar til å sikre likeverd og likestilling, men brukere av BPA svarer at de ikke opplever at BPA bidrar til å sikre yrkesdeltagelse og utdanning. Brukernes vurdering samlet sett gir en indikasjon på større grad av frihet og selvstendighet.

En av målsettingene med rettighetsfestingen har vært å sikre likebehandling mellom kommuner og at tildeling av BPA ikke skal være avhengig av hvilken kommune en bor i. Dette virker ikke å være oppfylt. Brukerne uttrykker også at det er mangelfull informasjon om BPA, og at det blir gitt lite informasjon om BPA fra kommunens side (Ervik mfl. 2017).

I rapport (166/2015) fra Askheim mfl. fremgår det at brukerne gir kritikk til kommunene om prosessen frem til BPA, og om manglende informasjon fra kommunene om BPA- ordningen. Når BPA er innvilget er de fleste brukerne svært fornøyd. Dette handler spesielt om gode relasjoner til assistenten, fleksibiliteten i ordningen og muligheten til selvstendighet. Foreldre til funksjonshemmede barn påpeker muligheten for å være i arbeid, nytten for barnet, påvirkning på søsken og for familiens fungering generelt som faktorer de er spesielt fornøyd med. Fleksibiliteten er spesielt viktig for familien skal kunne fungere mest mulig normalt (Askheim mfl. 2015).

Utdanning og arbeid 
Rambøll (2012) gjennomførte på oppdarag fra Helsedirektoratt en undersøkelse om brukere av BPA sin deltagelse i utdanning og arbeid, pårørendes deltagelse i utdanning og arbeid, samt kommunens organisering og praktisering av BPA- ordningen. Undersøkelsen var utført på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Rapporten synliggjør viktige faktorer for brukerne for å kunne stå i arbeid eller utdanning. Dette handler sammen med å ha en BPA-ordning om praktisk tilrettelegging på arbeid eller studiestedet og om å benytte funksjons- eller studieassistent. Undersøkelsen viser til at pårørende (foreldre, samboere) som bor sammen med bruker som har BPA får frigjort tid til å være en familie, og mer overskudd til å stå i arbeid. Når det gjelder organisering og praktisering av BPA i kommunene sier rapporten at det er ulik tildelingspraksis og praktisering av BPA i kommunene.  

Brukerstyrt personlig assistanse og utviklingshemmede 
Askheim (2001) har skrevet forskningsrapport (87/2001) fra studiet om brukerstyrt personlig assistanse og utviklingshemmede. Rapporten tar opp spørsmål som hvordan BPA kan tilpasses til personer som ikke kan ivareta brukerstyringen alene, erfaringer med en slik tilpasset modell og hvilke dilemmaer oppstår. Selv om det er noen år siden denne forskningsrapporten ble skrevet så tar den opp problemstillinger som vi tenker fremdeles er aktuelle, og velger derfor å vise til den.

Når BPA benyttes til personer med utviklingshemming ivaretas brukerstyringen av andre, og som regel av foreldre. Brukerne har ulike grader av brukermedvirkning, graden av medvirkning varierer ut ifra alder og funksjonsnivå. Allikevel er brukermedvirkning langt større for personer med utviklingshemming med BPA enn i det ordinære tjenesteapparatet fremgår det i rapporten. Bakgrunnen er at tjenestene er mer fleksible og forutsigbare med BPA. Det blir enklere å få til individuell tilpasninger med færre assistenter, mer stabilitet og kontinuitet.

«En konklusjon av studien må være at BPA framstår som en ordning som gir gode muligheter for å realisere prinsippet brukermedvirkning for utviklingshemmede»

Askheim viser til at brukermedvirkning og brukerinnflytelse er prinsipper som skal prege tjenestetilbudet uavhengig av hvilke tjenester man har. Foreldrene til brukerne med BPA uttrykker at de er tilfredse fordi BPA er et godt virkemiddel for en mer selvstendig tilværelse for deres sønn eller datter, og for at organiseringsmåten gir foreldrene mer fri og forutsigbar livssituasjon (Askheim 2001).