Vernepleier André Paulsberg er leder av «Prosjekt Fagutvikling og Implementering i Miljøarbeid» - et spennende fagutviklingsarbeid i Østfold-kommunens tjenester til mennesker med utviklingshemning. Prosjektet er et av plattformens tre delprosjekter. De to andre har fokus på støtte til pårørende og saksbehandling.

André var en av innlederne på NAKU sitt seminar "Å bestemme selv er en menneskerettighet" som ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo i forbindelse med den internasjonale dagen for funksjonshemmede, 3. desember 2018. Denne artikkelen bygger på hans innlegg der. Mer om seminaret finner du i andre artikler under området CRPD i Kunnskapsbanken.

I sin innledning viste han til at arbeidet skjer med forankring i politisk og kommunal ledelse og at ansatte i miljøet har vært med å utvikle prosjektet. –Hensikten er å skape en felles faglig plattform for tjenestene i boveiledningstjenesten. Viktige elementer i dette arbeidet er menneskerettigheter i form av medvirkning og selvbestemmelse. 

Seks veiledere
Vi har utviklet seks faglige veiledere som tar for seg ulike fagområder i tjenesteyting tilmennesker med utviklingshemning. Den røde tråden i veilederne er brukerstemmen og fagområdene som det fokuseres på, er blant annet helse og klinisk blikk, sosiale miljø, selvstendighet og mestring. Veilederne er utviklet av ansatte med ulik kompetanse i boveiledningstjenesten – og - igjen - med CRPD som viktig grunnlag.

De aller fleste ansatte i boveiledningstjenesten er kjent med innholdet i veilederne fordi det parallelt ble utviklet E-læringskurs knyttet til hver av dem som alle ansatte skal gjennomføre, fortsatte Paulsberg. - Vi har lagt til rette for at fagfolk får bruke arbeidstid på å møtes og snakke fag sammen med veilederne som utgangspunkt. Dette har bidratt til faglig utveksling som alle over tid drar nytte av. 

Tilrettelegging
Det er viktig for oss at medarbeiderne ved tjenestestedene skal kunne gi konkrete eksempler på hvordan man legger til rette for medvirkning. Alle som yter tjenester til personer med utviklingshemming vil hevde at det er en viktig del av deres arbeid. Vår ambisjon er at det i tillegg må være mulig å få øye på. Vi har tro på at det å ha fokus på selvbestemmelse og medvirkning over tid vil føre til endringer for brukerne. 

Paulsberg tilføyde at medvirkning og selvbestemmelse i denne sammenheng kan handle om alt fra de store til de helt små valgene i livet. -Hele spekteret må være med når det skal legges til rette for at mennesker med utviklingshemning skal kunne bestemme selv. Både de store og små valgene kan imidlertid være krevende for mange. 

Vi har involvert ca 700 ansatte i dette arbeidet. Det er alltid noen som har et ekstra ansvar for å holde de seks veilederne i hevd på sin arbeidsplass, og dermed sikre at alle følges opp. Dette koster penger, men med tilskudd fra Helsedirektoratet og prioritering fra kommunens side har vi klart å få det til.  

Selvbestemmelse i praksis
Selv om alle er enige om at medvirkning og selvbestemmelse er viktig, møter vi samtidig medarbeidere med ulik tilnærming og forskjellige oppfatninger av hvordan dette skal praktiseres – Et eksempel vi er blitt fortalt i kjølvannet av prosjektarbeidet, er om en bruker som i utgangspunktet ikke deltok på møter der hans tjenestetilbud stod på dagsorden. Man bestemte seg for å forsøke å legge til rette for økt deltakelse – først i form av møter med primærkontakten, deretter med flere til stede. I begynnelsen fungerte det ikke spesielt bra, men man valgte likevel å fortsette i en periode. Mannen ble gradvis mer vant til situasjonen og klarte etter hvert å gi bedre uttrykk for det han setter pris på og hvilke drømmer han har for livet sitt. For oss som bistandsytere er dette svært viktig og verdifull informasjon. 

Utfordrende
Paulsberg la ikke skjul på at arbeid med medvirkning og selvbestemmelse er utfordrende i praksis. - Mange ansatte gir uttrykk for at de opplever å stå i et dilemma mellom å legge til rette for selvbestemmelse og plikten til å ivareta. Disse problemstillingene knytter seg spesielt til personer med alvorlig eller dyp utviklingshemning.  Øvelse i å drøfte denne typen problemstillinger med andre fagfolk skaper samtidig refleksjon og får ansatte i bofellesskap til å tenke mer nyansert omkring selvbestemmelse og medvirkning. 

Et annet eksempel på endringer vi har gjort er at alle tiltaksplaner skal ha et eget punkt om brukermedvirkning. Hver gang vi beskriver et tiltak, må vi sette ord på hvordan brukermedvirkningen rent konkret skal ivaretas samtidig.

Også kartlegging av ønsker og behov er en viktig del av arbeidet med å legge til rette for selvbestemmelse for mennesker ned nedsatt eller manglende verbalt språk. Med 20-25 tjenesteytere vil det være forskjellige oppfatninger av hva en bruker gir uttrykk for. Ved å vurdere dette mer systematisk gjennom kartlegging, har vi et mer presist grunnlag for å legge til rette for selvbestemmelse, presiserte André Paulsberg. 

Her kan du se hele innlegget til André Paulsberg på NAKU sitt seminar "Å bestemme selv er en menneskerettighet" på Litteraturhuset i Oslo 3. desember 2018:

NAKU har tidligere omtalt arbeidet i Sarpsborg kommune i en artikkel i magsinet Utvikling som er publisert på våre nettsider.  "Plattform for livslange tjenester" finner du på kommunens nettsider. Vernepleier.no har også omtalt arbeidet i Sarpsborg, blant annet her.