E-læring om likestilling, inkludering og mangfold
Bufdir, i samarbeid med KS, har utviklet e-læringskurs om likestilling, inkludering og mangfold.
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Selvbestemmelse er frihet. Det å bestemme selv er vanlig for voksne. Mange personer med utviklingshemning får ikke bestemme selv. Det er en alvorlig forskjellsbehandling. Selv uten talespråk kan alle si i fra - på sin måte.
Camilla Hopen er medlem av landsstyret i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og har selv lettere utviklingshemning. Hun kom i sitt innlegg blant annet inn på at det er mange både med og uten utviklingshemning som trenger råd, veiledning og hjelp til å bestemme selv. – Noen trenger det mer enn andre. Både foreldre og ansatte har likevel lett for å bestemme over mennesker med utviklingshemning. De mener nok ikke noe vondt med det, men kanskje de glemmer at det ikke er hjelp å bli fratatt selvbestemmelse. De som jobber med personer med utviklingshemning må dessuten snakke på en måte som er forståelig.
Camilla var en av innlederne på NAKU sitt seminar "Å bestemme selv er en menneskerettighet" som ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo i forbindelse med den internasjonale dagen for funksjonshemmede, 3. desember 2018. Denne artikkelen bygger på hennes innlegg der. Mer om seminaret finner du i andre artikler under området CRPD i Kunnskapsbanken.
Mange foreldre overbeskytter sine unge og voksne med utviklingshemning. Hvis de i likhet med jevnaldrende gradvis blir vant til å bestemme selv, blir det også mye lettere å gjøre det som voksne. Mange liker og er vant til at andre velger og bestemmer på deres vegne. Det kan være vanskelig å velge og lettvint å slippe. Det blir likevel et trist liv uten selvbestemmelse. En føler seg ikke likeverdig med andre. Vi må også trene på å bestemme selv, og må få lov til å gjøre litt dumme valg.
Bofellesskapet
Camilla Hopen bodde i bofellesskap i et par år fra hun var 20, men kjøpte deretter sin egen leilighet der hun bor fortsatt. – I bofellesskapet var det felles middag fire dager i uken - uten at vi som bodde der var med på å lage maten. Jeg tror ikke de som jobbet der hadde tenkt over det med selvbestemmelse.
De ansatte bestemte i tillegg når vi måtte være inne om kvelden og når vi skulle legge oss. I et annet bofellesskap jeg kjenner til, var det ingen til å kjøre en beboer som ønsket å jobbe mer. Der var det også en som ikke fikk delta på svømming, fordi det ikke var ansatte der av samme kjønn. Deltakelse på fritidsaktiviteter var dessuten et problem, fordi tidspunktet nesten alltid kolliderte med de ansattes turnusordning. Når det var aktiviteter på kveldstid utenfor bofellesskapet, var det alltid de som bodde i bofellesskap som måtte dra hjem først. Mange fikk heller ikke bestemme hvor de skulle på ferie.
Økonomi
Hopen var også opptatt av selvbestemmelse i forhold til personlig økonomi. - De som trenger hjelp til det og for eksempel har lyst til å kjøpe en Ipad, kan spørre om det er penger nok på kontoen. Er det ikke nok, kan man få noen til å regne ut hvor lenge og hvor mye man må spare for å få til det. Det samme gjelder når man trenger ting hjemme. Selv får jeg hjelp når jeg skal kjøpe møbler. Mamma hjelper meg med nettbanken, men jeg har full oversikt og kan bruke det jeg vil av egne penger. Jeg har også skaffet meg bank-id på mobil. Selvbestemmelse er kort sagt viktig for å få bedre livskvalitet. Mange vokser på selvbestemmelse, mente Camilla Hopen.
Her kan du se hele innlegget til Camilla Hopen på NAKU sitt seminar "Å bestemme selv er en menneskerettighet" på Litteraturhuset i Oslo 3. desember 2018:
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».