Bildetekst: Brukerrådet i Harstad 

Ifølge Anne-Grete Roulund (f.v.), fritidsleder ved kulturenheten i kommunen, kom arbeidet i gang på initiativ fra førstelektor Marit Rustad ved vernepleierutdanningen på UiT Norges arktiske universitet i Harstad.

– Bærum kommune var først ute i Norge med å opprette et brukerråd for personer med utviklingshemming. Rustad hadde hørt om dette arbeidet og ville starte opp et tilsvarende brukerråd i Harstad, forteller Roulund.

Et forslag om å etablere et brukerråd ble fremmet i bystyret og vedtatt. Bystyret så at et slikt brukerråd vil være et viktig talerør for personer med nedsatt funksjonsevne. Det ville være en mulighet til å bli sett og hørt – blant annet gjennom å kunne komme med innspill til saker som kan fremmes i bystyret. Brukerrådet ble opprettet i oktober 2020.

– På grunn av pandemien ble det en litt treg start. Vi fikk ikke komme ordentlig i gang. Vi hadde et par møter da koronautbruddet roet seg litt, men så måtte vi legge aktiviteten litt på is da smitten økte igjen, sier Roulund.

– Først det siste året etter koronaen er brukerrådet kommet ordentlig i gang.

Gjør et viktig arbeid
Ifølge statuttene som er vedtatt, skal det være fire til seks møter i året. Fem personer er valgt inn i rådet. De er alle i jobb og aktive i fritiden, blant annet i Torsdagsklubben, som er ett fritidstilbud for personer med utviklingshemming. Det var et poeng i seg selv da brukerrådet ble etablert, at det skulle springe ut fra torsdagsklubben.

På et møte i torsdagsklubben kommer det normalt gjerne 40 personer. Det er en møteplass som gir alle som er med i klubben, mulighet til å med innspill til brukerrådet.

– Jeg bruker å si til alle når vi sitter rundt kaffebordet at nå må dere komme med noen forslag dersom dere har noen.

Det sier Bent Rehn Kristensen, nestleder i brukerrådet. Han forteller at brukerrådet kommer med innspill til politiske saker som tas opp i kommunen. For eksempel skal brukerrådet være med og ta det første spadetaket ved opprettelse av nye boliger og delta på åpningen.

Kristensen liker arbeidet han gjør i brukerrådet. – Jeg synes det er lærerikt. Og det er kjekt å møte folk. Så kan det være frustrerende når vi ikke får svar på e-poster vi sender til for eksempel politikere. Men det blir nok bedre nå da vi er kommet mer på banen. Vi har synliggjort oss mer i det siste.

Bildetekst: Hanne-Therese Berg Vangen, leder i brukerrådet og Bent Rehn Kristensen, nestleder i brukerrådet

Hjelper målgruppen
Han forteller at brukerrådet ikke bare tar opp spørsmål som angår personer med funksjonshemming. Selv har han vært opptatt av forsøpling i Harstad. Brukerrådet har ellers også snakket om tilgjengelighet og at det er nødvendig at gatene i byen blir brøytet vinterstid. Også dyrepolitiet har vært på rådets agenda, for å få folk til å være snill med dyrene bemerker Kristensen.

– Det er mange saker vi snakker om.

Hanne-Therese Berg Vangen er leder i brukerrådet. Som Kristensen synes hun det er veldig fint å være med. Gjennom arbeidet i brukerrådet opplever hun at hun kan hjelpe både seg selv og andre som henne selv. Det handler om hvordan de skal ha det i Harstad kommune og muligheten til å ta opp deres saker.

– Jeg har vært veldig opptatt av hvordan vi skal ha det i byen, hvordan sentrum er, at det skal være fint, som for eksempel at vi har fått opp en scene ved Generalhagen. De kom til oss og fortalte hva de skulle gjøre. Vi ble spurt om dette med rullestolbrukere, om blinde og dem som hører dårlig. Nå kan vi ha konserter der. Det er blitt veldig fint, sier Vangen.

Selv om også Vangen synes det kan være frustrerende når brukerrådet ikke alltid får svar på henvendelser, opplever hun arbeidet i det store og hele som positivt. Hun innser at ikke alle har hørt eller vet om brukerrådet, så her må det gjøres en innsats.

– Det er jo det vi ønsker, å bli hørt og sett.

Til vanlig jobber Vangen på jobbsenteret Inko mersmak, som blant annet driver kantine og catering i tillegg til jobbfrukt og vaskeri. Kristensen jobber på Inko som bud og er i tillegg sjåfør for gjenbruksbutikken Fru Pigalopps skattkammer. En egen forslagskasse for brukerrådet er for øvrig satt opp på Inko.

Kontakt med politikerne
I tillegg til de innvalgte rådsmedlemmene er enhetsleder for bo og oppfølgingsenheten med på møtene i brukerrådet, samt en representant fra Rådet for personer med funksjonsnedsettelser. Det har siden oppstart vært Heid-Randi Nilsen fra Arbeiderpartiet. Roulund peker på at det har vært bra å ha med en politiker i arbeidet, ikke minst fordi Nilsen har lang erfaring fra bystyret og stortinget. Hun kjenner de politiske prosessene og vet hvordan saker blir behandlet

Kristensen synes det er veldig greit å ha en politisk representant med i rådets arbeid. – Hun er en veldig flink dame som brenner veldig for brukerrådet og for at vi skal kunne komme gjennom med våre tanker og det som opptar oss, sier han.

– Da vi startet opp, sa blant annet Heid-Randi at for at brukerrådet skulle være ordentlig, var det viktig at vi satte av tid og kunne bruke formannskapssalen på lik linke med andre utvalg i kommunen. Det var også hun som sa at vi måtte få møtegodtgjørelse fra kommunen for arbeidet vi gjør i brukerrådet. Det var ikke gitt, men det skal være likt for alle!

For at Kristensen og dem han representerer skal bli enda bedre hørt, planlegges det blant annet et møte i Harstad bystyre i løpet av 2024. Det vil være en god anledning til å presentere brukerrådet og dets arbeid for politikerne. Roulund tror enkelte politikere ikke har innsikt og forståelse for verken rådet eller personer med funksjonshemming.

– Noen av dem mangler nok litt informasjon og er ikke helt oppdatert på brukerrådet. Ved å møte i bystyret vil vi kunne synliggjøre rådet for politikerne. Og så det vil være en mulighet for politikerne til å stille spørsmål til brukerrådet.

God møtekultur
Brukerrådet prøver løpende å ha en god kontakt med ordfører i Harstad kommune. Ifølge Roulund er ordføreren opptatt av det arbeidet som brukerrådet gjør, og var blant annet med på brukerrådets siste møte før jul.

– Det er viktig at vi har kontakt inn mot dem som bestemmer, konstaterer Kristensen.

Han synes generelt det er viktig at kommuner i større grad tenker på å inkludere personer med funksjonshemming. Et brukerråd er et godt virkemiddel for dette, men han understreker at det må sørges for at rådet blir sammensatt av personer med ulik bakgrunn, både i forhold til interesser, alder, kjønn og at det blir en balanse. Det er ikke minst viktig at det blir forankret høyt opp politisk legger Roulund til.

– Det vært viktig å ha med politikerne, det ser vi, understreker hun.

Et positivt utslag av arbeidet i brukerrådet, registrerer Roulund, går på dem som deltar. Hun har sett en veldig utvikling av møtekultur og hvordan de forholder seg til hverandre når de sitter i møte. Nå rekker deltakerne opp hånden og prater etter tur, de forbereder seg i forkant av et møte, det er saksliste og alle har forståelse for hva som skal tas opp.

– For noen var det ikke så enkelt til å begynne med, men det har blitt mye, mye bedre, sier Roulund. Både Vangen og Kristensen er enig med henne.

Les også artikkelen; Brukerråd - Innhold og etablering.