Det forteller Else Berit Ingvaldsen. Datteren hennes har nå under koronapandemien fått tilbud om hjelp fra kommunen.

-  Hun bor i egen leilighet i et privateid borettslag. Jeg er arbeidsleder for hennes assistenter, og i denne perioden har Bømlo kommune tilbydd seg at de av deres ansatte som kjenner henne godt kan gå inn som assistenter i hennes BPA-ordning  ved akutt behov. Det synes jeg er et godt tiltak, sier Ingvaldsen.

Hun forteller at de hele veien har kjent seg ivaretatt av Bømlo kommune.

- Jeg synes det har vært veldig bra. Vi fikk også tidlig informasjon om at det ordinære arbeidstilbudet på dagtid ble stengt. I tillegg fikk vi informasjon om et alternativt tilbud. Det har vært god dialog hele veien, og det har vært kommunen som har tatt kontakt med oss, forteller Ingvaldsen.

Følger retningslinjene
Hun synes ikke det er så stor forskjell fra før koronapandemien.

- Vi bruker sunn fornuft og følger retningslinjene med hyppig håndvask og ingen klemming. I tillegg er ikke datteren min med på butikken nå. Hun er rullestolbruker og det kan lett bli litt trangt mellom reolene på butikkene. Jeg pleier også å ringe før jeg kommer, og så pleier jeg å tilby meg å handle samtidig.

Per Einar Tveit er lokallagsleder i NFU Bømlo.  Han er også fornøyd med hvordan Bømlo kommune har håndtert koronapandemien og iverksatt ulike tiltak.

- De hadde en litt treig start, men etter hvert har de kommet godt i gang og vi får god informasjon om hvilke tiltak de har satt i verk og hvordan vi skal forholde oss, forteller han.

Tveit har som lokallagsleder i NFU også møter med kommunen gjennom året.

- Vi har jevnt over god dialog med kommunen. Vi føler at vi blir hørt og respektert. Det gjelder også i denne situasjonen.

Ringer på forhånd
Tveit har en sønn, som får hjelp fra kommunen. De går fortsatt på besøk til sønnen, men de ringer personalet på forhånd og gir beskjed om at de kommer.

- Vi er godt informert om hvordan vi skal forholde oss. Vi gir beskjed om at vi kommer, vasker hendene og holder avstand. Det er hengt opp informasjonsplakater om rutiner og håndvask der han bor også.

Tveit forteller at sønnen også går turer hver dag.

- Han er i bedre form nå enn før. Han går turer hver dag og får frisk luft, og det er vi veldig fornøyd med.

Og sønnen trives selv om det er nye rutiner i hverdagen.

- Vi måler trivselen hans i antall telefonsamtaler hjem. Når han har det bra og er trygg, så ringer han ikke så ofte. Da vet vi at han har det bra, og vi føler oss også trygge.

Tatt på alvor
Tveit føler at han og familien er tatt på alvor i denne situasjonen og blir inkludert. Else Berit Ingvaldsen er enig i at den gode dialogen er veldig viktig.

- Det er viktig for begge parter. Det er beroligende for oss og gir oss en helt nødvendig trygghet. Bømlo kommune har forstått at dette er viktig for oss som pårørende.

Ydmyk
Virksomhetsleder Frode Bratten i Bømlo kommune synes det er godt å høre at pårørende føler seg godt ivaretatt av kommunen.

- Vi har de siste årene prøvd å ha en god dialog med pårørende og å involvere dem i ulike prosjekter. Vi har også årlige møter med NFU lokalt. Samtidig blir jeg veldig ydmyk når jeg får slike tilbakemeldinger, for vi kunne sikkert ha gjort så mye mer, sier Bratten.

Han forteller at pårørende også har vist forståelse for at kommunen i denne situasjonen har omorganisert tjenestene.

- De forstår at dette er utfordrende for oss også. Vi har omorganisert tjenestene, omrokkert på ansatte og endret arbeidstidene for å få turnusen til å gå opp.

Bratten forteller at uten fleksible ansatte ville de ikke fått dette til.

- I tillegg til endringer når det gjelder både smittevern og dagsplaner har de ansatte fått nye arbeidstider. Mange av de ansatte har også fått økt stillingsprosent, og mange må jobbe ekstra på grunn av karantenesituasjonen. Uten denne velviljen, forståelsen og fleksibiliteten fra de ansatte ville situasjonen vært annerledes.

Direkte kontakt
Bratten forteller at han har vært opptatt av lederne ved de ulike boligene skal ta individuell kontakt med pårørende. I Bømlo kommune har de ni boliger med 43 brukere og 190 ansatte.

- De ledende terapeutene har tatt kontakt med pårørende og gitt generell informasjon om hvordan situasjonen er og hvilke tiltak som gjelder.

Målet med den direkte kontakten er og har vært å skape en mest mulig forutsigbar hverdag.

- Dette er en sårbar gruppe, som trenger en forutsigbar hverdag. Vi har vurdert hver enkelt bruker og prøvd å balansere fordeler og ulemper ved ulike tiltak. Vi tar for eksempel fortsatt med oss brukere til aktivitetstunet. Der er det flere innganger og mulig å gjøre det på en trygg måte. Vi vurderte det som bedre for brukerne at de fortsatt hadde dette tilbudet. Vi har også som tidligere nevnt endret arbeidstider og omrokkert på de ansatte for at færrest mulig skal ha kontakt med hver enkelt bruker. Jeg tror at vi på denne måten også vil være godt forberedt på det som kanskje kommer senere i pandemien også, sier Bratten.

Spesielt
Bratten forteller at han var på ferie i Spania, da regjeringen la frem de første tiltakene i Norge.

- Det var veldig spesielt. Jeg tenkte mye på brukere og pårørende når dette skjedde. Det er en sårbar gruppe, og noen av dem er i risikogruppen. Det kan også være utfordrende å forstå hva som foregår, og det er uvant for mange av dem at de ikke kan kommunisere med fysisk kontakt på samme måte som før. Det var i det hele mange hensyn vi måtte se på i planleggingen.

Ikke hjemmel
Bratten mener han ikkje har hjemmel til å stenge leiligheter.

-  Vi ser på dem som vanlige innbyggere, som skal følge retningslinjene gitt fra helsemyndighetene. Det betyr at vi begrenser besøk, og så må foreldre og foresatte gi beskjed når de kommer. Dette er private hjem. Vår oppgave er å få de til å følge de samme rådene, som gjelder deg og meg. Vi kan ha besøk, men er rådet til ikke å være en del av større forsamlinger.  Dersom vi skulle stenge ned leiligheter og bofellesskap bare fordi det  er utviklingshemmede som bor der, ville det ha vært diskriminerende.

Bratten peker på at dette er i tråd med rådene og retningslinjene fra helsemyndighetene, som kom i begynnelsen av april. Veiledningen fra Helsedirektoratet er rettet mot utvalgte tjenester og målgrupper, og blir kontinuerlig oppdatert og revidert.

- Jeg har nettopp vært i møte med fylkesmannen for å bli oppdatert og sørge for at vi følger gjeldende retningslinjer. Våre tiltak er på linje med retningslinjene fra myndighetene. Det er viktig å balansere ulike tiltak og tilpasse individuelt til brukerne. Det er selvsagt utfordrende å finne balansen av og til, men vi prøver så godt vi kan å bruke sunn fornuft og unngå konflikt, avslutter Bratten.

Fakta:
Helsedirektoratet har kommet med veiledning angående tiltak for utvalgte tjenester og målgrupper. Det er flere av kapitlene i denne veiledningen som er aktuelle for tjenestene til personer med utviklingshemming, men særlig deler av kapittel 5.4 om hjemmebaserte tjenester er viktig. «Kommunen skal sørge for tiltak som reduserer smitterisiko for personer med utviklingshemming som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester» inneholder føringer for tiltak som reduserer smittefare i tjenestemottakers eget hjem og i eventuelle fellesarealer i tilknytning til beboers hjem. Slike tiltak skal skje i samarbeid med tjenestemottaker og eventuelt pårørende. Helsedirektoratet skriver også om at "kommunen og BPA-leverandører må sikre at assistenter i BPA får nødvendig informasjon og opplæring i gjeldende smittevernhåndtering og at tjenestemottaker sikres forsvarlige tjenester»