NOU 2016:17 som gjennomgikk rettighetssituasjonen for personer med utviklingshemming understreker at personer med utviklingshemming 

«har det samme spekteret av seksuelle orienteringer som resten av befolkningen. De, som alle andre, erfarer og definerer seg som heterofil, homofil, bifil og transseksuell. Utviklingshemmede kan imidlertid ha vansker med å forstå sin egen seksualitet, som kan være utfordrende for selvbildet og eierskap til egen seksualitet.»

Utvalget slår også fast at utviklingshemmedes seksualitet har vært undertrykt og misforstått, og at retten til et seksualliv på linje med andre er nedfelt i funksjonsevnekonvensjonen. 

Les mer om seksualitet i NAKU sin kunnskapsbank

PUST UT er et treffpunkt for personer med utviklingshemming som definerer seg selv som «skeive», og er ment som et sosialt treffpunkt hvor lesbiske, homofile, panfile, bifile, transpersoner eller andre med skeive tanker og følelser med utviklingshemming kan snakke fritt om kjønn og seksualitet. Det er frivillige som driver PUST UT i regi av FRI Oslo og Viken. Det finnes nå også noen få andre steder i landet. Treffpunktet som ble startet i 2016 arrangeres en gang i måneden, og mange som deltar er de samme som har vært med siden starten. Det fremheves også av deltakerne som en viktig suksessfaktor at de kjenner hverandre og at de føler seg trygg i gruppen. Samtidig ønsker de selvsagt nye deltakere velkommen. 

Hvert møte har et på forhånd annonsert tema. Dette kan være kjønnsroller, hvordan fortelle familie og venner at en er skeiv, grensesetting av egen kropp, forholdet til helsepersonell og tjenesteytere m.m. Den kvelden vi i NAKU var med, var det altså forelskelse og kjærlighet som var hovedtema. De fleste møtes en halvtimes tid i forkant av møtestart for å dele mat og drikke, og slå av en prat med hverandre om løst og fast. De fleste av deltakerne kommer fra Oslo-området, men det er også noen som har reist lengre. En av deltakerne tar tog fra Fredrikstad for å delta på møtene. Noen av deltakerne har med seg ledsagere, mens andre kommer alene. Ledsagerne deltar også på møtet, men er i liten grad aktive.  

Når møtet begynner med dagens tema, er det møteleder som strukturerer samtalen. Hun har med seg en presentasjon med stikkord knyttet til kveldens tema og sier noe rundt dette. Ordet er ellers fritt. Noen snakker mye, mens andre er mer stille. Samtidig blir også de som er stille utfordret til å dele erfaringer og problemstillinger. På møtene er det alltid med flere frivillige enn møteleder. Det er per nå 5 personer som jobber frivillig i PUST UT i Oslo. 

Denne kveldens frivillige er alle vernepleiere. De understreker at de opplever det som viktig at det er med folk med faglig kompetanse knyttet til blant annet utviklingshemming, kommunikasjon og emosjonsregulering. De forteller om tilfeller der deltakere har opplevd tematikk og situasjon så vanskelig at de har trengt tett oppfølging der og da og i etterkant. Dette krever kunnskap og kompetanse. Samtidig er de tydelige på at de ikke har noen behandlende funksjon. De er der for å sette i gang samtaler om ulike temaer, lede gruppediskusjoner og fasilitere treffpunktet.

Det er lagt sterk vekt på at treffpunktet skal være et hyggelig sted å komme til. Det serveres både mat og snacks, og gjennom hele kvelden er det en løs og hyggelig stemning til tross for at også svært alvorlige tema og erfaringer blir berørt.

-Det er vanskelig å vite hva forelskelse egentlig er, sier en av deltakerne. -Jeg synes det er fint med nettkjærester, da kan man bare skru av og på, sier en annen. Begge er enige om at det å velge selv er viktig. En tredje deltaker sier at en kan bli litt irrasjonell når en er forelsket. Da spør møteleder om alle vet hva irrasjonell betyr. Slik moderer hun samtalen på en måte som sikrer at alle kan være med uavhengig av erfaringer og kunnskap. 

Problemstillingene som drøftes denne kvelden er i stor grad allmenngyldige. Spørsmål de fleste kan kjenne seg igjen i. Samtidig er deltakerne bevisst at de kanskje har noen særskilte problemstillinger. Som en av dem sier: -Vi autister har nok ofte et litt annet følelsesmønster enn andre. Flere nevner at det kan være vanskelig å tolke andre mennesker. I løpet av kvelden diskuterer de også tema som hvordan en kan finne ut om den andre også er skeiv, grenser, samt fordeler og ulemper ved «one-nigth-stands».

-Hva hvis ingen er glad i en?

er det en deltaker som lurer på. Dette gir grunnlag for en samtale om ensomhet og om hva en kan gjøre om en ikke ønsker å være alene. 

De frivillige som står bak PUST UT har på flere måter engasjert seg for at helsepersonell skal kunne mer om seksualitet og seksuell helse. De har nå gjennom Likestillingssenteret og FRI også fått midler fra Stiftelsen DAM til å utvikle en metodebok. De forteller at personer med utviklingshemming ofte kan oppleve dobbelt stigma i forhold til egen seksualitet. De blir ikke alltid sett på som voksne på lik linje med andre voksne, og de er også oftest i et heteronormativt samfunn. De har gjerne et begrenset sosialt nettverk og det kan være vanskelig å møte likesinnede for å utforske egen seksualitet og identitet. 

Samlingen gangen før NAKU var på PUST UT, hadde nettopp handlet om forholdet til tjenesteytere og helsepersonell. Vi spurte deltakerne om de kunne fortelle litt mer om hvordan de opplevde kunnskapen og forholdet til dem som gav dem tjenester, og hvilke utfordringer de møtte som skeive utviklingshemmede. Flere opplevde at det var vanskelig å snakke med personalet om dette, og sa at det at de var skeive var noe ikke de som gav dem tjenester visste om. PUST UT var stedet de snakket om dette. De nevnte også at store utskiftninger blant personalet gjorde denne tematikken ekstra vanskelig å ta opp, og at de merket at det var forskjellige holdninger blant personalet. De lever ut fra hvem som jobber der de bor. De er også bevisst seg selv som en dobbel minoritet, både som utviklingshemmet og som skeiv. Som en sier det:

-Jeg er skeiv i tillegg til alt annet.

Samtidig understreker de at de i stor grad opplever at det er aksept for å være skeiv når de først snakker om det. 

De frivillige i PUST UT understreker at også de har inntrykk av at det å kunne utforske, diskutere og komme frem til egen identitet fort blir styrt av helsepersonellets holdninger og kunnskaper. En trygg og god seksuell helse for utviklingshemmede handler om å få en åpen dialog om seksualitet og kjønn ved å ha trygge personer rundt seg som de kan henvende seg til og spørre om seksualitet, men også å få lov til å gjøre seg opp egne tanker for å styrke egen mestringskompetanse på området. PUST UT er et slikt sted. 

Les mer om seksualvennlig miljø i NAKU sin kunnskapsbank

På slutten av denne kveldens møte var det som alle andre kvelder en runde på om kveldens tema fungerte og om det hadde vært greit å snakke om det. I tillegg ble det gitt mulighet til å komme med anonyme spørsmål ved at en la en lapp i en konvolutt. Selv om møtet bar preg av stor grad av åpenhet og trygghet i gruppen, gav en slik mulig anonymitet mulighet til å diskutere spørsmål som en ikke ønsker å fronte selv. 

Når deltakerne skal beskrive PUST UT snakker de om et sted der de kan være trygge og sosiale. De understreker at det er viktig at det er de samme som leder møtene og at det i stor grad er de samme som møtes. I 2019 deltok de i Pride paraden i Oslo under egen fane. Dette beskriver de som et stort høydepunkt som de selvsagt skal gjenta. 

Informasjon om PUST UT finnes på FRI sine nettsider.

De har også en egen Facebookside. Både PUST UT i Trøndelag og PUST ut i Agder har også egne Facebooksider.  

Bilde øverst i artikkelen er av Siri Falck Orstad, Carina Carlsen og Linda Grepperud.