Kunnskapsbanken

Seksuell helse og seksualitet
Verdens helseorganisasjon sin arbeidsdefinisjon på seksuell helse er:  

“En tilstand av fysisk, emosjonelt, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet. Det er ikke bare fraværet av sykdom, dysfunksjon eller svakhet. Seksuell helse krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold, herunder også muligheten for å ha lystfylte og trygge seksuelle opplevelser, fri fra tvang, diskriminering og vold. For at seksuell helse skal oppnås og opprettholdes, må alle mennesker seksuelle rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles» (WHO, 2006a)

Seksuell helse må sees i sammenheng med definisjonen på seksualitet. Begrepet har beveget seg bort fra kun å være et medisinsk anliggende til også å omhandle mer psykologiske og sosiale anliggende og som bidrar til et bredere syn på seksualiteten. Seksualitet er tilstede fra før vi er født og er til stede i varierende grad gjennom hele livet og er en viktig del av menneskets identitet. Seksualitet handler om basale menneskelige behov.

Verdens helseorganisasjon sin arbeidsdefinisjon på seksualitet er:

«Et sentralt aspekt ved å være menneske inkluderer sex, kjønnsidentiteter og roller, seksuell legning, erotikk, glede, intimitet og reproduksjon. Seksualitet erfares og uttrykkes i tanker, fantasier, begjør, oppfatninger, holdninger, verdier, atferd, vaner, roller og relasjoner. Selv om seksualitet kan omfatte alle disse dimensjonene, så er det ikke alle av dimensjonene som alltid erfares eller som kommer til uttrykk. Seksualitet påvirkes av samspillet mellom biologiske, psykologiske, sosiale, økonomiske, politiske, kulturelle, juridiske, historiske, religiøse og spirituelle faktorer» (WHO, 2006a).

WHO viser til at dette innebærer at seksualitet omfatter så mye mer enn samleie, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker.   

Som følge av kjennetegn ved diagnosen utviklingshemming som blant annet innebærer vansker med å forstå og kommunisere, er det viktig å være klar over at seksualitet kan komme til uttrykk på andre måter. Seksualitet er fortsatt et tema som ansatte opplever kan være vanskelig å snakke om. Det å se på seksualitet som et fagområde kan gjøre det lettere å arbeide og håndtere temaet for å bidra til å sikre seksuelle rettigheter for personer med utviklingshemming.

Seksuelle rettigheter
Seksuelle rettigheter er menneskerettigheter som ivaretar rettigheter omkring seksuell helse, og respekt for og beskyttelse av enkelte menneskerettigheter må ligge til grunn for å kunne oppnå seksuell helse. Verdens helseorganisasjon har laget en arbeidsdefinisjon om menneskerettigheter til seksuell helse.

Oppnåelse av seksuell helse er knyttet til graden av respekt, beskyttelse og oppnåelse av menneskerettigheter. Seksuell helse omfatter visse menneskerettigheter som allerede er anerkjent i internasjonale og regionale menneskerettighetsdokumenter og andre konsensus-dokumenter og i nasjonal lovgivning.

Rettigheter som er avgjørende for å virkeliggjøre seksuell helse inkluderer:

• Retten til likhet og likebehandling
• Retten til å være fri fra tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff
• Retten til privatliv
• Retten til den høyest oppnåelige helsestandard (inkludert seksuell helse) og sosial trygghet
• Retten til å gifte seg og grunnlegge en familie og til å inngå ekteskap med begge fremtidige ektefellers fulle samtykke, og til likhet i ekteskapet, inkludert ved oppløsning av ekteskapet
• Retten til å bestemme om man vil ha barn, hvor mange og når man vil ha barn
• Retten til informasjon og til utdanning
• Retten til ytrings- og uttrykksfrihet
• Retten til et effektivt rettsmiddel når grunnleggende rettigheter er krenket (WHO 2006a, Helse- og omsorgsdepartementet 11/2016)

Målsetting om full deltakelse og likestilling for personer med utviklingshemming skal gjelde for alle områdene i livet, herunder også retten til privatlivet. Det er viktig at personer med utviklingshemming får tilpasset kunnskap om kropp, seksualitet og identitet (Meld St. 45 (2012-2013) Den enkelte skal ha et sunt og harmonisk forhold til seksualitet og seksuelle opplevelser, og forholdene må legges mest mulig til rette for at dette kan oppnås. Retten til seksualliv er en sentral del av retten til å bestemme over eget liv (NOU 2016:17).

Personer med utviklingshemming og kunnskap om seksualitet
Når personer med utviklingshemming begynner å utforske seksualiteten sin står de overfor utfordringer med å få tilgang til informasjon og få støtte, ulikt de fleste av sine jevnaldrende. En av årsaken kan ligge i at det meste innen seksualitet lærer man gjennom uformelle kanaler: venner, porno, prøving og feiling osv. Svært lite av seksualiteten læres bort av foreldre eller pedagoger. Utviklingshemmede har færre venner enn andre, det kan være vanskeligere for de å få til å se på porno, og har mindre muligheter enn andre til å prøve å feile. I tillegg brukes metaforer når man snakker om sex – noe som kan være vanskeligere å forstå for personer som har en utviklingshemming.

I tillegg er et viktig moment at opplæringen om seksualitet til personer med utviklingshemming ofte er preget av fakta, regler og risikoer, og har som regel et biologisk fokus. De positive sidene i seksualiteten som glede, lyst og intimitet er det lite fokus på (Frawley og Wilson 2016, Löfgren-Mårtenson 2011), og dette fører også til mindre kunnskap om seksualitet for utviklingshemmede.

Ansattes tilnærming og arbeid i temaet
Seksualitet er et tema som fortsatt er en utfordring å snakke om. Det å trene med kollegaer i å snakke om seksualitet kan være et nyttig tips, som verktøy i arbeidet kan man benytte ordbok i seksualitet, se denne artikkelen for materiell og ressurser i temaet. Det at man får trening i å snakke om temaet kan føre til at det blir letter å snakke med personer med utviklingshemming om seksualitet.   

Personer med utviklingshemming har behov for kunnskap om kropp og seksualitet med en fremstilling av den positive seksualitet, for å unngå formidling som bare er preget av risiko eller biologisk fokus. Seksualitet bør være tema gjennom hele livet ut ifra den enkeltes behov og tilpasset personenes utviklingsnivå. Involvering av personen med utviklingshemming er viktig i prosessen, samt også et samarbeid med pårørende.

Ansatte kan bidra til å skape et seksualvennlig miljø ved å:

• respektere og anerkjenne temaet
• ha en åpen og positiv tilnærming til temaet
• være i stand til å ta imot spørsmål fra personer med utviklingshemming på en respektfull måte
• ha en ansatt som personer med utviklingshemming er trygge på, og som de kan snakke med om temaet
• arbeide med temaet i habiliteringsarbeidet og i utarbeidelse av planer og tiltak.
• utarbeide egne opplæringsplaner om seksualitet for å øke kunnskapen i temaet
• ha forum for refleksjon over arbeidet
• innhente kunnskap gjennom blant annet nettsider, fagbøker, kurs eller videreutdanning
• søke bistand hos Habiliteringstjenestene for råd og veiledning

Les mer om seksualvennlig miljø i denne artikkelen

Intervju av psykolog og sexolog Thore Langfeldt, Empo TV