NAKUs Kunnskapsbank

Definisjon/ avklaring
Seksualitet er for enkelte et bredt tema, mens andre ser det betydelig mer avgrenset. I denne sammenhengen vil nok en bredere definisjon være på plass.

Sexologi er læren om kønslivet. Sexologi er i sagens natur en tværfaglig disciplin, skjønt det videnskabelige studium af seksualiteten oprindelig var så godt som forbeholdt den medicinske sagkundskab. I dag brukes begrebet ofte synonymt med klinisk sexologi, der omhandler behandlingen af seksuelle problemer og dysfunktioner (Graugaard 2001).

Bevegelsen bort fra kun å være et medisinsk anliggende, til også å omhandle mer psykologiske og sosiale anliggende bidrar til et bredere syn på seksualiteten. Status quo for individet er også en faktor knyttet til en slik avklaring. Mange utviklingshemmede kan svært lite om seksualitet, ikke fordi omgivelsene ikke bryr seg, eller fordi de mener dette er unødig viten. Årsaken ligger snarere i at det meste innen seksualitet lærer man gjennom uformelle kanaler: venner, smugtitting på porno, prøving og feiling osv. Svært lite av seksualiteten læres bort av foreldre eller pedagoger. Utviklingshemmede har færre venner enn andre, de mangler ofte kompetanse til å smugtitte på porno, får mindre muligheter enn andre til å prøve å feile. I tillegg brukes metaforer veldig mye når man snakker om sex – utviklingshemmede skjønner ikke metaforer så godt som andre.

Seksualitet
Seksualiteten varer fra livets begynnelse til man dør. Bilder tatt av foster i mors liv viser erigerte peniser og klitoriser, studier viser at det heller ikke er øvre aldergrense for å nyte seksualiteten. Seksuelle behov og intensitet er individuelle, den seksuelle topografien likeså. Det er vanskelig å gi en definisjon på normal sex, man kan derimot si at alt er normalt så lenge det ikke skader andre, er innenfor lovens grenser og de involverte samtykker.

Seksuell oppdragelse kan vi kalle prosessen som gjør at et individ blir i stand til å leve ut sin egen seksualitet i takt med egne behov uten at det samtidig er i utakt med samfunnet for øvrig. Seksuell oppdragelse starter når barnet går på barnehage og varer i prinsippet livet ut. De fleste er i stand til å tilegne seg denne oppdragelsen på egen hånd, men noen trenger hjelp til å forvalte dette.

Seksualitet er i utgangspunktet et gode som man kan ha stor glede av dersom man forvalter den fornuftig. Den kan også ha sine konsekvenser, som ikke nødvendigvis er ønsket, disse er graviditet og seksuelt overførte infeksjoner.

Prevensjon
Det finnes mange typer prevensjon på markedet. Alle, med unntak av kondom er for kvinner. Kondom er det eneste som gir beskyttelse mot seksuell overførbare infeksjoner. Det er ikke vanskelig å benytte kondom, det er en treningssak. Det finnes kondommannekeng som er en isoporpenis som er egnet til å øve seg på å rulle på kondom. Link til en side som viser en slik mannekeng. 

Alternativ er bruk av ulike hormonpreparater for kvinner. Det kan synes som om enkelte utviklingshemmede kvinner går svært lenge på hormonpreparater og da spesielt hormonsprøyte. En av grunnene til dette er at det virker dempende på menstruasjon og plager knyttet til dette. Det er uklart hvilken effekt lang tids bruk av disse preparatene har på kroppen slik at man bør være kritisk til lang tids bruk.

Det hender at prevensjonsmiddelt blir brukt feil, eller man glemmer å bruke det. Da er nødprevensjon en utvei. Nødprevensjon får man reseptfritt på apotek og i butikker. Aldersgrense for kjøp av nødprevensjon i butikk er 18 år. Nødprevensjon tas så raskt som mulig, helst innnen 12 timer og senest innen 72 timer. 

Dersom man er gravid kan abort være en løsning. Abort er regulert i Lov om svangerskapsavbrudd (Lov 1975-06-13 nr 50). Det er en del momenter ved loven som omhandler mennesker med utviklingshemming. De viktigste momentene er §2 som åpner for svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke. §4 åpner for at andre enn kvinnen selv kan begjære svangerskapsavbrudd. Dersom en kvinne er utviklingshemmet og skal begjære abort, skal hennes verge uttale seg, mangler hun verge skal det oppnevnes en verge for den aktuelle saken. §7 berører abort etter 12. svangerskapsuke. §9 sier at fylkesmannen skal uttale seg om svangerskapsavbrudd, dersom verge går mot svangerskapsavbrudd, eller kvinnen mangler samtykkekompetanse. Hvis en utviklingshemmet kvinne ikke får innvilget abort etter uke 12 av den lokale abortnemnda, skal en klage automatisk sendes til den statlige abortklagenemnda. Kvinnen med utviklingshemning kan få utført abort til rundt uke 20. Kvinnen må personlig møte abortklagenemnda sammen med sitt verge.

Foreldrerollen
Å være foreldre er en av de mest kompliserte og utfordrende oppgaver man begir seg inn på. Det kreves at man skal ha mye kompetanse på stell og omsorg og ikke minst være i stand til å vurdere og støtte barnets utvikling. Dette er noen av årsakene til at utviklingshemmede sjelden lykkes i foreldrerollen og omsorgsovertakelse blir det tiltaket det offentlige velger. Dette er sårt både for mor og for barnet. I prinsippet er det to grunner til at man blir foreldre, dette kan skje planlagt, eller det kan skje ikke planlagt. Det er ikke så mye tilgjengelig forskning på utviklingshemmede og foreldre, men fra en større undersøkelse fra Danmark (Skov/ Henningsen 2001), kan det tyde på at utfordringene vokser med barnets alder. 

NAKU har en egen underside som omtaler temaet foreldre som har utviklingshemming.

Ikke planlagt
Over er beskrevet hva man kan gjøre relatert til prevensjonsbruk, nødprevensjon og abort. Dersom en utviklingshemmet kvinne er gravid med ønske om å bære frem barnet er det mange tiltak man kan iverksette i tiden frem mot fødsel. Disse tiltakene må iverksettes umiddelbart. Sentralt i dette ligger vurdering av foreldrekompetanse. Her er to sentrale momenter viktige. Har mor foreldrekompetanse? Har hun fortsettinger for å tilegne seg eller bedre sin foreldrekompetanse? Er svaret nei på disse spørsmålene bør barnevernet vurdere omsorgsovertakelse ved fødsel. Dersom man kan svare ja, eller er usikker, bør man la den vordende mor forsøke foreldrerollen, gjennom hospitering på barnehage, kurs og opplæring. I tillegg bør man vurdere hvilken hjelp mor trenger, og hvor mye hjelp hun trenger. I tillegg bør kommunen ha lav terskel på å øke denne bistanden, dette for eksempel gjennom gode og fleksible avlastingsordninger. En tolkning fra Skov/Henningsens undersøkelse kan være at noen mødre vil ønske stadig økning i avlastingen i takt med at barnet blir eldre, på sikt kan dette føre til en frivillig omsorgsovertakelse som i enkelte tilfeller nok er det beste.
 

Planlagt
Enkelte utviklingshemmede kvinner har et stort ønske om å bli mor. Dette er et ønske man skal respektere på lik linje med andre ønsker man måtte ha. Ved habiliteringstjenestene for voksne i Hedmark og i Sør Trøndelag har det vært gjort forsøk med datadukker overfor utviklingshemmede kvinner/ par som ønsker å bli foreldre. Datadukken ble opprinnelig laget for grupper av unge tenåringskvinner i USA som var utsatt for graviditet oftere og tidligere enn andre. Datadukken har mål og vekt som en vanlig baby. Den er utstyrt med sensorer som måler stimulering og variasjon på stimulering og hvor fort den får stimulering. Gråt fra dukken er det primære signalet på at den trenger stimulering. Dette i form av mat, rein bleie, trøst/vogging. Dersom man er hardhendt med dukka vil dette også registreres. Utviklingshemmede som har prøvd slik dukke har enten valgt bort foreldrerollen fordi den er for krevende, eller uttalt at de ønsker å utsette foreldrerollen. Underforstått den potensielle mora tar beslutning ut fra egen erfaring.
 

Porno
I desember 2005 ble sladden i pornoblader fjernet, våren 2006 ble det tillat å selge utsladdete filmer i Norge. Porno er å betrakte som et gode eller en rettighet. Underforstått, dersom et myndig individ ønsker å kjøpe seg porno eller å se på internett så er det ingen hjemmel for å hindre vedkommende i dette. Dette gjelder også de fleste mennesker med utviklingshemming (det er kun et fåtall som er umyndiggjort). Det foreligger ingen kjent nasjonal forskning på om konsumering av porno som sådan er skadelig i form av fare for overgrep eller lignende. På den andre siden er det heller ingen forskning som sier det motsatte.
 

Seksuelt overførbare infeksjoner
Alle som er seksuelt aktive løper en risiko for å pådra seg seksuelt overførte infeksjoner, eller kjønnsykdommer som det tidligere ble kalt. Eneste måte å forebygge dette på er gjennom beskyttelse, da i form av kondom. Ikke alle er i stand til å ta nødvendige intiativer for å avdekke mulige infeksjoner gjennom besøk hos lege. Dette innebærer at man som nærperson må bidra til nødvendig opplysninger om dette, samt bistå til evt legebesøk.

Les mer på Folkehelseinstituttet sine nettsider 
 Nettverk for funksjonshemmede seksualitet og samliv (NFSS).