Prosjekt Fagutvikling
Sarpsborg kommunes mål med Prosjekt fagutvikling i miljøarbeid og implementering var todelt. I tillegg til å øke kunnskaps- og kompetansenivået til ansatte, ønsket man å utvikle en felles faglig plattform i tjenestene til personer med utviklingshemming. I Boveiledningstjenesten i Sarpsborg er det omlag 750 ansatte som yter tjenester til ca 250 brukere. Som andre kommuner har ansatte i tjenesten varierende kompetansenivå, selv om andelen med treårig høyskoleutdannelse i helse- og omsorgssektoren ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Prosjektet tok sikte på å gi alle ansatte anledning til å delta i fagutviklingsarbeid med en tydelig ambisjon om konkret endring i praksis.

Prosjektets 6 faglige innsatsområder:

Rundt hvert av innsatsområdene ble det dannet en gruppe på seks til åtte ansatte med ulikt kompetansenivå og med tilhørighet til forskjellige tjenestesteder på tvers av boveiledningstjenestens tre virksomheter. Hver gruppe fikk et mandat til å utvikle en praktisk rettet faglig veileder og et e-læringskurs omkring det aktuelle tema, basert på forskningsbasert kunnskap, offentlige retningslinjer og lovverk for tjenestene.  

Implementering
Veilederne ble først presentert for alle ansatte fordelt på tre oppstartssamling. Videre deltok alle med 50 % stilling og mer på Plattformsdager. Her ble veilederne presentert i detalj og eksterne fagpersoner med dybdekunnskap om spesifikke fagområder ble leid inn. På plattformsdagene startet også arbeidet med å planlegge implementering på det enkelte tjenestested. Videre ble det utnevnt ressurspersoner knyttet til hver veileder på alle tjenestestedene. Rundt 120 ansatte totalt. Ressurspersonene har i dag et særlig ansvar i implementeringsarbeidet på tjenestestedet de jobber. Det gjennomføres jevnlige fagmøter med praktisk fokus omkring veiledernes innsatsområder. Dem som har ansvaret for samme veileder på ulike tjenestesteder utgjør en ressursgruppe og har jevnlige treffpunkter. Her drøftes ulike problemstillinger relatert til innsatsområdet de har ansvaret for. I tillegg skal alle nyansatte i tjenestene gjøre seg kjent med veilederne og det er lagt opp til obligatorisk gjennomføring av de seks e-læringskursene som en del av boveiledningstjenestens opplæring av nyansatte.

Evaluering
Mot slutten av 2018 gjennomførte man evaluering av prosjektet i form av en spørreundersøkelse til ansatte i tjenesten. De ble bedt om å gi sin vurdering av prosjektprosessen og beskrive eventuelle resultater av den på tjenestestedet de selv jobber. Evalueringsprosessen viser at ansatte opplever prosjektet som vellykket når det gjelder å heve kunnskaps- og kompetansenivået i tjenestene. På spørsmål om hva de mener prosjektet har bidratt med i tjenestene, vektlegges vedvarende faglig fokus som spesielt viktig. Flere uttrykker at deltakelse på fagdager og i gruppediskusjoner med ansatte fra andre tjenestesteder har vært spesielt nyttig. Flere beskriver at de med dette har fått oppdatert sin faglige kunnskap og at drøftingene i prosjektet har bidratt til refleksjon rundt egen praksis. Som en konsekvens av dette, opplever flere at de nå står tryggere i jobben som tjenesteyter.

De ansatte ble bedt om å beskrive prosjektet med tre ord. En oppsummering av disse beskrivelsene er gjengitt i denne ordskyen.

I evalueringen beskriver også ansatte hvordan prosjektprosessen har ledet til positive endringer for brukerne.

• Bedre helseoppfølging av brukerne gjennom årlig helsesjekk og sjekklister for det som skal skje før, under og etter legekonsultasjon.
• Det er etablert rutiner for å styrke brukernes deltakelse i evaluering av tjenestene.
• Mer fokus på brukermedvirkning og selvbestemmelse i alle deler av tjenesten. 

I spørreundersøkelsen ble ansatte også bedt om å vurdere prosjektet i sin helhet på en skala fra 1-10, der 1 er meningsløst og unyttig og 10 er svært meningsfylt og nyttig. Prosjektet vurderes til et gjennomsnitt på 8,25.

Hvilke erfaringer har Sarpsborg kommune gjort seg i arbeidet med kompetanseheving, og hvilke momenter kan sies å være av særlig betydning for å få til dette?   

Nøkkelpersoner
For å lykkes med fagutvikling og kompetanseheving, var en viktig forutsetning at ledere på ulike nivåer i tjenesten var aktivt involvert. Prosjekt Fagutvikling ble initiert av ledelsen i kommuneområdet Helse og Velferd og med et politisk vedtak i ryggen hadde man både et klarsignal og et krav om å starte prosjektarbeidet. Boveiledningstjenestens tre virksomhetsledere og teamlederne på tjenestestedene var og er fortsatt nøkkelpersoner i arbeidet. De tilrettelegger arbeidsdagen slik at miljøansatte kan jobbe fokusert med fagutvikling. Ved at lederne selv har vært en del av gruppene som utviklet de faglige veilederne, har de også et eierskap til prosjektet og et engasjement knyttet til å realisere planene i praksis.      

Kompetanseheving begynner med en god plan
I forkant av utviklingen av de seks faglige veilederne ble det utviklet en veileder kalt Rammeverk for implementering. En detaljert plan for gjennomføring av hele prosjektprosessen. Fra ferdigstilte veiledere, videre til presentasjon av veilederne til ansatte, gjennom implementeringsfasen og frem til prosjektslutt og overgang til drift. Tidlig i prosjektprosessen fikk man etablert en felles oppslutning om planen, på tvers av virksomheter og tjenestesteder. Denne ble fulgt fra begynnelse til slutt, med kun små justeringer underveis.

«Fra gulvet» 
Gruppene som utviklet veilederne og e-læringskursene bestod av ansatte med ulike funksjoner og roller, på ulike nivåer i tjenesten. Samtidig var et viktig mål for gruppesammensetning at det skulle være høy andel miljøansatte. En typisk gruppe bestod av en virksomhetsleder, en teamleder og miljøansatte med ulik formell kompetanse. Både vernepleiere, sosionomer, sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter deltok. Bakgrunnen for beslutningen om gruppesammensetning knyttet seg til det videre implementeringsarbeid. Skal man få til endringer i praksis ble det vurdert som en fordel om dem som skal utføre endringene «på gulvet», også har vært med på å utvikle innholdet i endring. Deltakelse i utviklingen av veilederne skapte for mange et eierforhold til prosjektet og en ærgjerrighet i å lykkes med implementeringsarbeidet. En viktig drivkraft i et omfattende arbeid.

Mange involverte
Et stort antall ansatte har vært involvert gjennom prosjektprosessen. Nærmer 200 har hatt konkrete små og store ansvarsområder og oppgaver. Det har gitt prosjektet mange bein å stå på, på alle tjenestestedene og sikret at prosjektets planer og idéer har nådd ut til dem som står ansikt til ansikt til brukerne. I et prosjekt som varer over flere år vil det være ansatte med nøkkelfunksjoner som slutter og finner seg andre jobber. Et stort antall involverte ansatte med god kjennskap til prosjektets mål og arbeidsmåte, har gjort at man har kunnet erstatte disse uten at det i stor grad har gått på bekostning av prosjektets fremdrift.

Faglig fordypning og økt samarbeid
De 120 ressurspersonene fikk ansvar knyttet til implementering av innholdet i veilederne på det enkelte tjenestested. I fordeling av veiledere mellom ressurspersoner ønsket man å imøtekomme at den enkelte fikk ansvaret for veiledere som matchet deres faglige interesse og engasjement. Med resurspersonrollen fikk de anledning til å fordype seg ytterligere i fagområdet de allerede hadde interesse for. De fikk også anledning til å samarbeide med ressurspersoner med samme ansvarsområde fra andre tjenestesteder gjennom deltakelse i ressursgruppemøter.

Deltakelse på samlinger på tvers av tjenestesteder og virksomheter har også gitt kunnskap i tjenesteområdet om hvilken kompetanse og erfaringer som finnes på de ulike tjenestestedene. Man har i tillegg fått et navn og et ansikt på kollegaer man ikke omgås med i det daglige arbeidet. Dette har ledet til økt samarbeid og lavere terskel for å ta kontakt når man står overfor vanskelige faglige problemstillinger.

Å vokse med oppgavene
Mange ansatte har gjennom prosjektprosessen fått utfordret seg på oppgaver de vanligvis ikke utfører i det daglige arbeidet. Gruppene som utviklet veilederne skulle også presentere dem for øvrige ansatte. Det innbar å arrangere fagdager, snakke foran et stort antall mennesker og lede faglige drøftinger i større og mindre grupper. For mange krevde det stort mot å bevege seg utenfor komfortsonen. Dette ble også vektlagt av ansatte i evalueringen av prosjektet. I tillegg til å bidra til kompetanseheving, opplevde flere at prosjektet bidro til utvikling på et personlig plan.

Varierende kompetansenivå – Hvor legger man listen?
Det formelle kompetansenivået i tjenesten har et stort spenn og varierer fra ufaglærte assistenter med helgeavløser-stilling, til personer med treårig høyskoleutdannelse med videreutdanning eller master. Fra starten av prosjektet, under utvikling av veilederne, drøftet man hvilke faglig nivå man skulle legge seg på. Å skrive teoritunge veiledere med et språk preget av fagterminologi rettet mot ansatte med utdanning på høgskolenivå, ville medført at mange ufaglærte opplevde veilederne og de faglige problemstillingene som for komplisert. Hadde man i motsatt fall skrevet veiledere rette mot ufaglærte, ville det medført at ansatte med høyere formell kompetanse opplevde veilederne og temaene som lite engasjerende.

Tjenesteyting til personer med utviklingshemming reiser mange kompliserte problemstillinger som må løftes frem i et prosjekt med mål om kompetanseheving. Veilederne løfter frem disse problemstillingene med et lettfattelig språk som gir ufaglærte tilgang til drøftingene og som samtidig opprettholder relevansen og kompleksiteten for ansatte med høyere formell kompetanse.

Oppsummering
Det er ikke innholdet i de seks faglige veilederne i seg selv som har ledet til kompetanseheving, men struktureringen av arbeidet med dem. Gjennom å etablere varige arenaer for faglige drøftinger, både på tvers av boveiledningstjenestens virksomheter og på det enkelte tjenestested, og med et vedvarende arbeid med faglige temaer og problemstillinger over flere år, har Sarpsborg kommune gjennomført et prosjekt som i stor grad oppnådde målet man satte seg om kompetanseheving i tjenestene.

Mer informasjon om Plattformsarbeidet finner du her.