FAFO-rapporten Trøbbel i grenseflatene – samordnet innsats for utsatt barn og unge og BUF-dir rapporten Samlet innsats – for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og dere familier, løfter frem disse problemstillingene og peker på flere barrierer. I tillegg løfter begge rapportene frem viktige momenter i arbeidet mot målet om bedre samordning av tjenestene.

Rapportene springer ut av det nasjonale 0-24-samarbeidet, igangsatt av Helsedepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet. Samarbeidet har som overordnet formål å få til «bedre samordning og samarbeid på nasjonalt nivå, for å legge bedre til rette for og stimulere til en mer helhetlig innsats for barn og unge mellom 0 og 24 år og deres familier i kommunene.»(0-24- Samarbeidet, nettside).

Trøbbel i grenseflatene
FAFO-rapporten har et kommunalt perspektiv på samordning av tjenester og vektlegger at velferdsstatens tjenester bidrar til gode oppvekstsvilkår for de fleste barn og unge. Den påpeker samtidig at tjenesteapparatet ikke alltid når frem når utfordringene er sammensatte og den enkelte har behov for hjelp og støtte fra flere tjenester i ulike sektorer parallelt. «Kompleksitet utfordrer et høyt spesialisert og sektorisert velferdssystem.»(s. 18) Velferdsstatens sektorinndeling legger premisser for organisering av tjenester på kommunalt nivå. Organiseringen underbygger tydelige avgrensninger mellom sektorene i form av definerte ansvarsområder, juridiske reguleringer, økonomi, oppgaver, fag og profesjonskunnskap. Samtidig som inndelingen leder til utvikling av god fagkompetanse og høyt spesialiserte tjenester, kan det også fungere som barrierer som gjør det vanskelig å få til samarbeid på tvers. 

Kunnskapsgrunnlaget i rapporten bygger blant annet på en spørreundersøkelse og svar fra 47 kommuner og bydeler. I tillegg ble det gjennomført kvalitativt intervju med 4 kommuner. Det fremheves at mange kommuner er bevisst på utfordringene med å få til bedre samarbeid og spørreundersøkelsen viser at det pågår et omfattende utviklingsarbeid i en rekke kommuner. Den vanligste formen for tiltak for økt samarbeid og helhetlig innsats i kommunene er å etablere tverrfaglige team og ha faste ordninger for at ulike tjenester møtes. Nær alle kommunene i spørreundersøkelsen har jevnlige treffpunkter mellom ulike aktører i oppvekstfeltet. Tre fjerdedeler av de spurte kommunene forteller også at de har samlet tjenestene på oppvekstfeltet under et tjenesteområde og/eller under en kommunalsjef.

Spørreundersøkelsen etterspør også kommunenes vurdering av hvilke barrierer som er til hinder for bedre samordning. Kommunene svarer at en av de viktigste årsakene til utfordringene handler om manglende kunnskap i tjenestene om hva andre aktører kan bidra med overfor barnet. I tillegg vektlegges manglende oppmerksomhet om å følge opp behov som ikke vurderes som innenfor eget ansvarsområde, som en viktig årsak.  

Samlet innsats
Rapporten har et kommunalt og nasjonalt perspektiv. Fokuset er på hvilke tiltak på tvers av ulike direktorat og tjenesteaktører som kan bidra til å forhindre eller redusere frafallet i videregående skole for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Det vektlegges at innsatsen må sees i sammenheng med behov for bedre informasjon til pårørende om hvilke tjenester som er tilgjengelig og bedre samordning mellom tjenestene.

Rapporten er basert på tre innspillmøter der de to første løfter frem pårørendes stemme. Deres opplevelser i møtet med tjenestene legger grunnlaget for det videre arbeidet i innspillsmøte tre. Innledningsvis påpeker rapporten at et viktig mål i prosessen har vært å «oversette (pårørendes) opplevelser og utfordringer til noen felles målbilder og prinsipper som kan virke og forhåpentligvis samle innsatsen på tvers av forvaltningens siloer.»(s. 3).

Pårørendes innspill ble videreført og sammen med innspill fra fagfolk fra ulike deler av tjenestene etablerte man det man har kalt tre konsepter. Tre viktige innsatsområder som bør vies særlig oppmerksomhet i målet om å hindre frafall fra videregående skole.

1. Tilgjengelig informasjon og tjenester
2. Koordinert tidlig innsats
3. Tilrettelagt hverdag

Hvordan få til bedre samordning?
Rapportene løfter frem mange viktige innsatsområder som samlet kan danne en nyttig referanseramme for kommunen i deres arbeid mot bedre samordning av tjenestene. Videre følger noen av hovedpunktene som vektlegges i begge rapportene.       

Bruker i sentrum
Begge rapportene sette søkelyset på brukerorientering som et viktig utgangspunkt for samordning. Dette er også en sentral ambisjon for mye av utviklingsarbeidet på velferdsfeltet. Den enkelte familie og det enkelte barn har ulik bakgrunn, ulike utfordringer i livet og deres behov fra tjenesteapparatet vil være forskjellige. «Å ha en tydelig brukerorientering, å sette brukeren i sentrum, gjør tjenesteutøverne mer oppmerksomme på det enkelte barns, unges eller families egne perspektiver på situasjonen og deres helhetlige behov. Dette står i kontrast til et avgrenset tjenesteperspektiv preget av deres ansvarsområde og fagforståelse.»(FAFO-rapport 2020:02, s. 85). En utfordring ved spesifikke og avgrensede tjenester er at deres perspektiver og problemforståelse i møte med familien eller barnet preges av tjenestens definerte ansvarsområde, tilgjengelig tiltak og profesjonskunnskap. En felles og samlet oppmerksomhet mot familiens og barnets egne opplevelser av sin situasjon vil kunne være et viktig moment i målet om bedre samordning.   

Koordinering og ansvar i grenseflatene
Begge rapportene vektlegger utfordringer knyttet til koordinering og plassering av ansvar og påpeker at dette oppstår når enkeltpersoner har utfordringer som forutsetter innsats fra flere sektorer. Barn og unge med sammensatte behov utfordrer velferdsstatens strukturer og som en konsekvens skyves ansvaret for den det gjelder mellom sektorene og tjenestene.

Bedre koordinering av tjenester har vært gjenstand for oppmerksomhet over mange år. Individuell Plan er et tiltak som er formulert i flere lovverk, i tillegg er ansvarsgrupper og koordinatorordning velkjente tiltak for å oppnå bedre sammenheng mellom tjenestene. Allikevel er det mange eksempler på at god koordinering er vanskelig å få til i praksis. Det finnes en vegring mot å påta seg koordineringsansvar og også denne funksjonen blir skjøvet på mellom de ulike sektorene og tjenestene. Rapporten Samlet innsats peker spesielt på tidlig koordinert innsats som viktig for å forhindre barn og unges frafall fra skolen. Å få involverte aktører på banen tidlig i barnas liv og ved at aktørene samarbeider på tvers av faglinjene, og ikke parallelt og atskilt innenfor hver enkelt tjeneste, vil være viktig for familiene. 

De to rapportene utgjør et viktig grunnlag for arbeidet mot bedre samordning av tjenester for barn og unge og deres familier. Følg lenkene i teksten over.