Bygget som personen bor i, ble bygget for mange år siden. Da boligen skulle tilrettelegges for personen med synsnedsettelser, fikk Sarpsborg kommune hjelp av Huseby kompetansesenter. I tillegg fikk senteret helt i startfasen tips fra Blindeforbundet. Det forteller barnehagelærer og miljøterapeut Henriette Olsen. Hun er primærkontakt for beboeren.

– Boligen ble tilrettelagt primært med tanke på personen selv og dens synsnedsettelser. Tilretteleggingen går blant annet på gulvene i boligen, der det er benyttet ulike typer underlag, opplyser Olsen.

For eksempel er det benyttet korkunderlag i stuen, mens det på badet er en annen type underlag slik at det er mulig taktilt å kjenne forskjell. Sekundærkontakt og vernepleier Ingrid-Synøve Hansen forklarer at forskjellige underlag markerer de ulike sonene i leiligheten.

– Vi bruker også mye markører, blant annet retningsmarkører på veggene. Det er antisklibånd som har en litt annen tekstur enn gulvene. Vi bruker også en del tepper for at personen skal kunne orientere seg, sier Hansen.

– Nå er jo denne leiligheten spesifikt tilrettelagt for denne personen, det kan jo være at det andre steder benyttes andre typer markører, som er mer hensiktsmessig der. For denne personen som vi har her, ser vi at ulike typer matter eller tepper på gulvene for å markere sonene fungerer som god tilrettelegging – for å skille at her er badet, her er kjøkkenet, og her er soverommet.

Ulike markeringer
Mattene og teppene har ulike tykkelser og tekstur som gjør det lett å kjenne hvor en er i leiligheten. Retningsmarkørene brukes mellom sonene for å skille dem. Olsen forteller at det opprinnelig også var planlagt å ta i bruk såkalte grippy dots, som gjerne brukes for å skille ulike soner. Men det var ikke mulig å få tak i dem da leiligheten skulle tilrettelegges.

Det meste av tilretteleggingen er foretatt på gulvet. Men også en hylle med sanseaktiviteter fungerer som en markør. På hyllen oppbevares alt fra bamser med lyd til sminkekoster, og når personen for eksempel skal på badet, holder hen på denne hyllen. Når hyllen stopper, vet personen at hen skal inn på badet.

– Opprinnelig hadde denne bare funksjon som hylle, men vi ser at den fungerer som en retningsmarkør, sier Olsen.

Leiligheten er tilrettelagt med tanke på mulig restsyn ved at det er benyttet kontraster i fargevalg. Det vil si brune lister og hvite vegger som gjør det mulig å oppfatte dører og vinduer.

Alt på fast plass
Som et ledd i det miljøterapeutiske arbeidet har alle møbler fast plassering. For eksempel skal elektriske artikler som støvsuger settes tilbake til fast plass etter bruk. En stol i gangen står der på sin faste plass.

– Vi skal ivareta beboeren på flere måter enn bare synshemmingen. En viktig del av det vi gjør, er å tilrettelegge for selvstendighet og mestring. En del av dette dreier seg nettopp om at ting står på faste plasser slik at personen kan bli mer delaktig og orientere seg bedre selv. Alt av mat står for eksempel på faste plasser i kjøleskapet, det samme gjelder det som står på badet, forteller Hansen.

Det er også mye fokus på at alt skal være åpent. Det er ingen lukkede dører i leiligheten og en har sørget for å ha mest mulig frie veier overalt. Mesteparten av møblementet er plassert langs veggene. Og det er for eksempel ikke noe stuebord som kan hindre den frie ferdselen.

Det er ikke bare brukt tepper som markører på gulvene. Også rundt kanter og på veggene er det festet teppefliser for å advare mot at her kommer det en vegg. Mange andre steder brukes det teknologiske innretninger overfor personer som har synsnedsettelse. Ved Baterød bosenter er det ikke tatt i bruk, fordi personen mottar tjenester hele døgnet.

– Det som fungerer bra hos oss, er å bruke oss eller personalet som en form for markører. Vi orienterer beboeren ved at vi bruker mye stemmer og tapper på overflater, utdyper Hansen.

Beboerens øyne
Olsen legger til at de som jobber med personen som er blind, informerer om vær og vind på utsiden. Hvis det blåser litt hardt, kommer det kanskje en høy lyd, og det får personen forklart. Det samme skjer innendørs at en forteller hvor en er til enhver tid. Personalet blir litt øyne for beboeren.

– En stor del av jobben vår er å prate om det som foregår, det vi ser, hvor vi skal og hvor personen befinner seg, forteller Olsen.

Hun forklarer videre at personer med synsnedsettelser ofte forsterker andre sanser. Det er blant annet derfor det er laget en egen sansehage rett utenfor leiligheten. I sommerhalvåret såes det forskjellige urter og grønnsaker som tas med inn, luktes på, snakkes om og smakes på.

– Mye av det vi gjør, er i forhold til sanseaktiviteter. Vi stimulerer de andre sansene. Vi har også tilrettelagt for musikk, blant annet med en musikknapp på veggen som personen kan trykke på og som er koplet til en iPad eller radio.

– Vi har mange andre sansebaserte aktiviteter. Det handler om å skape livskvalitet, stimulere utforskertrang og tilrettelegge for å skape glede.

Skape innhold i hverdagen
Både Olsen og Hansen understreker at det som er gjort ved Baterød bosenter, ikke er noen fasit for alle med synshemming. De ser at i forhold til den konkrete personen, som de jobber med, er deres oppgave også å ivareta mange andre behov og at det kanskje er iverksatt mange ekstra tiltak som ikke er nødvendig andre steder. Det går på alt fra trygghetsskapende tiltak som kan overskygge noe av tilretteleggingen i boligen. Personen har et komplekst og sammensatt diagnosebilde med mange områder som må ivaretas.

– Vi ser at noen dager kan disse teppemarkørene ha veldig god effekt der beboeren kan orientere seg rundt i leiligheten på egenhånd, mens andre dager må personalet være mer til stede og fungere som retningsmarkører, sier Olsen.

– Generelt prøver vi å arbeide mot at personen skal kunne oppleve selvstendighet, mestring, trygghet og tilstedeværelse i egen bolig. Vi må hele tiden ha i bakhodet hva som kan bidra til dette. Det handler om å skape innhold i hverdagen.