I forkant av prosjektet satte Linda Torsvik, tidligere prosjektleder, og en del andre nøkkelpersoner fra kommunen og primærhelseteam ved Sørlandsparken legesenter seg ned for å kartlegge utfordringene knyttet til helseoppfølging for personer med utviklingshemming.

– Vi så blant annet at vi ikke hadde noe systematikk knyttet til årlig helsekontroll. Vi ser også på tall fra Helsedirektoratet at det generelt står dårlig til på dette området. Så kan det være flere årsaker til det, som for eksempel at fastlegen bruker andre takstkoder enn 660 for årlig helseoppfølgingskontroll, uttaler Torsvik.

Hun legger til at Kristiansand hadde et ønske om å følge det som Aldring og helse refererer til. Det nasjonale senteret viser at ved å øke andelen av årlige helsekontroller, systematikken og oppfølgingen rundt dem, vil en på sikt kunne få til en bedre og mer kontinuerlig helseoppfølging. Litt av poenget er også få til en helseoppfølging i dialog med fastlege og eventuelt andre fra spesialisthelsetjenesten.

– Vår erfaring gjennom samarbeidet med primærhelseteam er at det å sette ting i system og lage en systematikk rundt oppgavene, det er noe av nøkkelen til å lykkes, forteller Torsvik.

Les også artikkel med tittel, Primærhelseteam i Kristiansand gir bedre helsetjenester til personer med utviklingshemming

– Så er kanskje noe av det viktigste vi har erfart i dette samarbeidet, og som vi også har sett gjennom bruken av verktøyet NEWS2 (National Early Warning Score), det er at hvis vi ute i tjenestene gjør noe forarbeid før vi henvender oss til fastlegen, så gir vi fastlegen et bedre grunnlag til å ta beslutninger på.

Les også artikkelen om økt kompetanse på helse i Kristiansand. 

Mer systematisk gjennomgang
Torsvik viser til at også tidligere har det vært årlige helsekontroller, men da har en gjerne kommet inn på legekontoret sammen med brukeren og latt legen ta hånd om kontrollen. Som følge satt tjenestepersonalet bare og ventet på instruksjon fra fastlegen.

Erling Ytrehus, leder for prosjekt primærhelseteam og medisinskfaglig rådgiver i Kristiansand kommune, peker på at det at tjenesten er mer aktiv i de årlige helsekontrollene ved å ha gjort vurderinger på forhånd og kunne presenterer noe som har verdi for den medisinskfaglige vurderingen, beriker legeundersøkelsen i stor grad.

– De årlige helsekontrollene medfører et omfattende arbeid for tjenestene, men jeg tror fastlegene setter stor pris på å få servert dette på en ryddig måte. Før, da den enkelte ansatte fulgte en bruker til årskontroll til legekontoret, var det veldig variabelt hva som ble presentert – veldig avhengig av den som fulgte brukere, sier Ytrehus.

– Før tok man det som brant og glemte resten av helseperspektivet. Men nå er det en systematisk gjennomgang og kartlegging av alle deler av helsen.

Stian Brødsjø, vernepleier og prosjektleder for bedre helseoppfølging av personer med utviklingshemming, skyter inn at det også handler om å få en felles forståelse og ha et felles språk og bruk av kompetanse, både av tjenesteutøver og fastlege. Det handler om å kunne kommunisere.

– Tidligere kunne det være bakenforliggende sykdommer eller symptomer som ikke ble oppdaget før senere, sier Brødsjø.

Skaper en bedre dialog
Som en del av den «nye», årlige helsekontrollen ble det laget en sjekkliste for tjenestene, som benyttes av personalet i samarbeid med bruker og pårørende for å kartlegge ulike områder på forhånd. I utformingen av sjekklisten ble det oppdaget at ansatte i tjenestene hadde utviklingspotensial for å lære mer om for eksempel syndromer forklarer Torsvik.

– Da vi fikk i oppgave å formidle noe til fastlegen, måtte vi også tilegne oss mer kunnskap, være mer nysgjerrig, se på litteratur, spørre bruker og pårørende. Så det øker kompetansegrunnlaget hos oss, sier Torsvik.

– Og så er jo sjekklisten en nydelig anledning til å sette seg ned over tid med bruker og ha den gode dialogen, som du ikke får til over 15 minutter på et legekontor.

Torsvik legger til at de har tygd og bearbeidet sjekklisten mange ganger for å se på hva som er relevant og viktig. Sjekklisten har kontinuerlig blitt testet ut og evaluert i praksis.

Spesialvernepleier Victoria Haugland Toreskaar er blant dem som har tatt i bruk sjekklisten. Hun opplever at det er et godt verktøy for gjennomgang både med brukere og pårørende. Samtidig vedgår hun at det krever en del forarbeid. Men nytteverdien er stor.

– Her i Tinnheiveien bofellesskap har vi fått mye nyttig informasjon, og det samme har beboerne. Det skyldes ikke minst at dette er et nytt bofellesskap og beboerne har flyttet inn i løpet av det siste året, sier Toreskaar.

– Helsekontrollen har gjort at beboerne føler seg mer hørt. Jeg tenker det er veldig viktig at vi tilbyr gjennomgang av den hvert år.

Også hun peker på at den bidrar til å få i gang den gode samtalen og at bruker får anledning til å spille inn hva han eller hun synes er viktig å ta opp med legen eller trenger mer informasjon om.

Greit for beboerne
Emmeline Ropstad (19) har egen leilighet i Tinnheiveien bofellesskap. Hun har vært med på en av de årlige helsekontrollene og synes det er helt greit. I det hele tatt synes hun det er greit i bofellesskapet, men litt kjedelig synes hun. Mor til Emmeline, Monica Ropstad, tror at hun egentlig har det kjempegreit.

– Det er sikkert rett svar, sier Emmeline med glimt i øyet. På spørsmål om hun kunne tenke seg å bo et annet sted, er svaret kontant nei.

Emmeline Ropstad (t.v i bilde under) vil gjerne vise frem sin flotte leilighet. Der forteller hun at i forkant av helsekontrollen var det en del ting som hun gjerne ville ha sjekket hos legen, som en føflekk. Ropstad går siste år på Søgne videregående skole og jobber på Kiwi én gang i uken. Hun har begynt i kor. Etter at hun er ferdig med videregående, vil hun gjerne inn på musikkskole.

Linn Ulriksen (30) har tatt turen innom Tinnheiveien, men bor i Hestehovstien bofellesskap. Der har hun det fint synes hun. Også Linn har vært med på en årlig helsekontroll. Som Emmeline synes hun det var greit. Ulriksen synes det er blitt lettere å være hos legen etter at hun hadde gjennomgått kontrollen.

– Alt ble sjekket. Det var en bra lege, forteller hun. Linn har bodd snart ti år i Hestehovstien bofellesskap. To dager i uken jobber hun på et eldrehjem. Og så liker hun å ri. Hun eier selv en hest og har ridd siden hun var i samme alder som Emmeline, som for øvrig også har ridd masse.

– Jeg liker å snu meg rundt i sadelen og ri andre veien. Det er veldig kjekt, forteller Ulriksen.

Innledende utfordringer
Det har vært litt innkjøringsutfordringer med den nye helsekontrollen. Victoria Haugland Toreskaar har opplevd at fastlegen til å begynne med kanskje ikke helt har fått med seg endringen som ble innført.

– Etter at du har gått gjennom sjekklisten, skal du lage en oppsummering som sendes til legen. Til å begynne med kunne vi noen ganger oppleve at de ikke hadde lest den. Men etter hvert har de skjønt det, og da går det veldig greit. Det er nok en del av opplæringsprosessen, sier Toreskaar.

Avdelingsleder for Tinnheiveien bofellesskap, Inger Lise Torjussen, understreker at dette er første året at dette er blitt testet ut, så da kan det kanskje innledningsvis se litt overveldende ut for mange av fastlegene. Men når vi kommer til neste år igjen, da vet de og tjenestene, gangen i skjemaet.

– Etter første året vet man hva som var vanskelig under første kontroll og kan ha mer fokus på det. Jeg tror at hvis vi ser fem år frem i tid, vil fastlegene synes at dette er bra.

Linda Torsvik er klar på at hvis man skal tenke på overføringsverdi av dette til andre kommuner, er det viktig når sjekklisten skal innføres at man har gått ut til fastlegene med informasjon om hva det er og hva som er hensikten. Når fastlegene tar det i bruk, ser de at de kan spare tid og gjøre en bedre jobb.

– Tanken i prosjektet har vært at vi skal lage et verktøy som ikke bare skal brukes i Kristiansand, men skal kunne brukes i hele landet.

Torsvik understreker at det som er viktig å fange opp med den årlige helsekontrollen, er endringene siden forrige kontroll.

------
Bilde 1: F.v: Cathrine Humlen Ruud, Stig Brødsjø,Victoria Haugland Toreskaas, Linda Torsvik, Inger Lise Torjussen og Erling Ytrehus.

Bilde 2: F.v. Emmeline Ropstad og Linn Ulriksen.